Hvorfor er han glad i mamman sin?

[AnonymBruker]

Tittelen på emnet er satt helt på spissen.

Men jeg forundrer meg over sønnen til venninnen min sitt sterke bånd til mor. Han er fem år, og er hos henne annenhver uke. Hun bor hjemme hos en felles venninne. Denne venninnen og samboeren hennes kjører gutteungen i barnehage og tar han med på alt. De kjøper også masse ting til han. Moren er aldri med pga angst og andre psykiske lidelser hun hevder hun har. Hun har aldri gjort noe alene med barnet sitt, og det er svært sjeldent hun er med på det som skjer rundt han. Denne venninnen er rett og slett som en mor for han. Hun tar ansvar, mens moren hans stort sett sover halve dagen og spiser i perioder piller som gjør at hun blir sløv. Når jeg er hjemme hos dem, opplever jeg stadig at middagen blir en pose smågodt eller is. Hun er på femte kjæreste som bor inne på rommet hennes ila de siste tolv mnd. Guttungen har selvsagt hilst på alle. Hun har også løyet en rekke ganger til barnet om at hun har forskjellige yrkestitler, ber barnet lyve for faren om at hun har en mann sovende hos seg og lyver om diverse sykdommer. Den uken ungen er hos mor, har han faste dager som han sover hos andre igjen. Hun har han altså veldig lite, og jeg tror faktisk ikke hun hadde klart å ha han en hel uke i strekk uten hjelp fra andre.

Moren klager alltid over dårlig råd, så hun ikke får kjøpt ting til barnet sitt. Likevel har hun råd til silikon, løshår, løsnegler osv.. 

Nå skal jeg selv bli mor, og jeg har blitt mer oppmerksom på dette. Jeg synes hun er en forferdelig dårlig mor rett og slett. Synes hun er ordentlig egoistisk. De gangene hun har en opptur er når hun møter en ny mann. Så da blir jo nedturene lange og mange.. Jeg vet jo at min venninne sliter med en rekke ting. Men jeg synes det er rart at et barn kan bli like avhengig av en mor som nesten ikke er tilstedet og ikke tar ansvar, som et barn som har en fult oppegående mor som følger opp. 

Noe sier meg at alt dette en dag kommer til å komme tilbake på henne. Jeg har aldri turt å si ifra om dette. Hun har en meget spesiell og sår personlighet. Alt jeg sier må være positivt, ellers blir det krangel. 

 

Brysom venninne

Anonymkode: 1d2c6...a7f

[skruf]

Barn elsker sine foreldre, så og si ubetinget. Uansett hvor elendige foreldre de er så er barn lojale, dønn lojale. 

Hvordan det blir når barnet blir voksen og skjønner mere og reflekterer over egen barndom derimot er en annen sak. 

[AnonymBruker]

Barn elsker som regel foreldrene sine uansett. Min bestefar, min mors far, var alkoholiker mesteparten av hennes barndom. Hun har ikke peiling på hvor mange ganger hun har grått over sin far og vært redd. Men likevel elsket hun han av all sin makt. 

Man bare gjør det. Finnes nok unntak da. Og så er alle situasjoner ulike.

Anonymkode: bed7c...277

[clyde]

Hvor melder du ikke ifra om omsorgssvikten? For det er det venninnen din driver med her. 

[KvinneguidenBruker]

57 minutter siden, clyde skrev:

Hvor melder du ikke ifra om omsorgssvikten? For det er det venninnen din driver med her. 

Denne moren trenger hjelp. Barnet også, og det burde skje gjennom skikkelig veiledning og ordnede former...Jeg håper barnevernet allerede er involvert, ellers er det din plikt å melde din bekymring gjennom en bekymringsmelding. Barn har ikke godt av å oppleve mors sykdom på måten du beskriver, og senvirkningningene er ofte voldsomme i pubertet og voksen alder. Barnet opplever nok skyldfølelse og jobber mentalt med alt han kan for å gjøre mor glad, og det skal barn slippe! 

[Tibbie]

Så lenge hun ikke er slem med han, så vil han nok likevel elske henne. Det er kanskje når han blir eldre og reflekterer mer at han skjønner hun ikke er "mother of the year". Håper hun finner en måte å fikse seg selv litt, både for sin egen del, sønnen sin og ikke minst denne reservemammaen.

 

Endret 1. februar 2016 av Raven Emerald

[AnonymBruker]

Barn er uendelig loyale mot foreldrene sine, og vil elske dem til siste slutt. Det er dette som er så uendelig trist i saker med omsorgssvikt.

Nei, hun er helt klart ikke en veldig god mor. Så godt at gutten har andre voksne rundt seg som ser dette og tar seg av han. Det vil han helt sikkert sette uendelig pris på i ettertid, når han blir stor nok til å forstå det som skjer rundt han.

Anonymkode: ef3c1...241

[AnonymBruker]

Barnevern! 

Anonymkode: 1d2c6...a7f

[Raven Emerald]

Ryddet for avsporinger.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Bar er så vanvittig lojale mot sine foreldre at det er helt sykt.

Min far misbrukte meg grovt fra jeg var veldig liten, men det tok slutt da jeg var 9 år. Så jeg fortrengte nesten alt. Min mor slo meg, og holdt på med psykisk terror. Begge var alkoholikere. Men jeg elsket de, og ønsket bare de skulle endre seg, og bli gode foreldre. Kuttet kontakten med de, da jeg ble voksen. Men jeg ga aldri opp håpet, om at de skulle be om unnskyldning. Faren min døde først. Så døde moren min, og den dagen ble en stor sorg, for jeg kom aldri til å få den unnskyldningen jeg hadde ventet på hele livet mitt.

Anonymkode: 913de...ab3

[Humlemora]

Den 2/1/2016 at 21.00, AnonymBruker skrev:

Bar er så vanvittig lojale mot sine foreldre at det er helt sykt.

Min far misbrukte meg grovt fra jeg var veldig liten, men det tok slutt da jeg var 9 år. Så jeg fortrengte nesten alt. Min mor slo meg, og holdt på med psykisk terror. Begge var alkoholikere. Men jeg elsket de, og ønsket bare de skulle endre seg, og bli gode foreldre. Kuttet kontakten med de, da jeg ble voksen. Men jeg ga aldri opp håpet, om at de skulle be om unnskyldning. Faren min døde først. Så døde moren min, og den dagen ble en stor sorg, for jeg kom aldri til å få den unnskyldningen jeg hadde ventet på hele livet mitt.

Anonymkode: 913de...ab3

Huff, så grusomt! Håper du har forsonet deg med det i dag, og at du har det bra;( 

[Olava]

Tror det ligger i menneskets natur å være lojal til opphavet sitt, altså foreldrene. De har heller ikke vært i verden så lenge at de skjønner hvordan ting egentlig skal være, for ethvert barn er deres egen hverdag "normalen", for det er det de er vant til. Deres lojalitet er stort sett betingelsesløs helt til de er store nok til å vurdere selv, og noen enda lenger enn det. 

[Mis(s)Understood]

Han elsker henne fordi hun er hans mor. Hun er den eneste mamma han har. Derfor elsker han henne. 

Utenom spørsmålet i trådtittelen så er jo resten av HI ikke annet enn baksnakking av denne syke mammaen.

Venninnen hun bor hos gjør en innsats for gutten. Hva gjør du, TS, annet enn å strutte med magen og lage en tråd om en mamma hvor du spørsmålsetter om hun er verd å elskes av sitt barn.

[Maleficenta]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tittelen på emnet er satt helt på spissen.

Men jeg forundrer meg over sønnen til venninnen min sitt sterke bånd til mor. Han er fem år, og er hos henne annenhver uke. Hun bor hjemme hos en felles venninne. Denne venninnen og samboeren hennes kjører gutteungen i barnehage og tar han med på alt. De kjøper også masse ting til han. Moren er aldri med pga angst og andre psykiske lidelser hun hevder hun har. Hun har aldri gjort noe alene med barnet sitt, og det er svært sjeldent hun er med på det som skjer rundt han. Denne venninnen er rett og slett som en mor for han. Hun tar ansvar, mens moren hans stort sett sover halve dagen og spiser i perioder piller som gjør at hun blir sløv. Når jeg er hjemme hos dem, opplever jeg stadig at middagen blir en pose smågodt eller is. Hun er på femte kjæreste som bor inne på rommet hennes ila de siste tolv mnd. Guttungen har selvsagt hilst på alle. Hun har også løyet en rekke ganger til barnet om at hun har forskjellige yrkestitler, ber barnet lyve for faren om at hun har en mann sovende hos seg og lyver om diverse sykdommer. Den uken ungen er hos mor, har han faste dager som han sover hos andre igjen. Hun har han altså veldig lite, og jeg tror faktisk ikke hun hadde klart å ha han en hel uke i strekk uten hjelp fra andre.

Moren klager alltid over dårlig råd, så hun ikke får kjøpt ting til barnet sitt. Likevel har hun råd til silikon, løshår, løsnegler osv.. 

Nå skal jeg selv bli mor, og jeg har blitt mer oppmerksom på dette. Jeg synes hun er en forferdelig dårlig mor rett og slett. Synes hun er ordentlig egoistisk. De gangene hun har en opptur er når hun møter en ny mann. Så da blir jo nedturene lange og mange.. Jeg vet jo at min venninne sliter med en rekke ting. Men jeg synes det er rart at et barn kan bli like avhengig av en mor som nesten ikke er tilstedet og ikke tar ansvar, som et barn som har en fult oppegående mor som følger opp. 

Noe sier meg at alt dette en dag kommer til å komme tilbake på henne. Jeg har aldri turt å si ifra om dette. Hun har en meget spesiell og sår personlighet. Alt jeg sier må være positivt, ellers blir det krangel. 

 

Brysom venninne

Anonymkode: 1d2c6...a7f

Barnet er i den alderen hvor de elsker foreldrene sine uansett pokker. De søker gjerne til mor selv om hun om så skulle ha banket han hver dag. Derfor er han glad i mamman sin

[AnonymBruker]

3 timer siden, Mis(s)Understood skrev:

Han elsker henne fordi hun er hans mor. Hun er den eneste mamma han har. Derfor elsker han henne. 

Utenom spørsmålet i trådtittelen så er jo resten av HI ikke annet enn baksnakking av denne syke mammaen.

Venninnen hun bor hos gjør en innsats for gutten. Hva gjør du, TS, annet enn å strutte med magen og lage en tråd om en mamma hvor du spørsmålsetter om hun er verd å elskes av sitt barn.

Dette!

Anonymkode: 19551...ea5

[AnonymBruker]

Den 2/1/2016 at 21.39, Mis(s)Understood skrev:

Han elsker henne fordi hun er hans mor. Hun er den eneste mamma han har. Derfor elsker han henne. 

Utenom spørsmålet i trådtittelen så er jo resten av HI ikke annet enn baksnakking av denne syke mammaen.

Venninnen hun bor hos gjør en innsats for gutten. Hva gjør du, TS, annet enn å strutte med magen og lage en tråd om en mamma hvor du spørsmålsetter om hun er verd å elskes av sitt barn.

Dette er ikke baksnakking nei! Det kommer ikke frem noe navn her, så du kan ikke finne ut av hvem det er. Jeg velger å ta det opp anonymt her, fremfor å snakke med andre om det. Dette er noe som jeg har lurt på lenge, så da ønsket jeg å poste et innlegg. Synes jeg ofte får fine svar og folk som har opplevd samme sak. Er det ikke derfor vi skriver her på Kg? Dette er jo et ekstremt vanskelig tema. Jeg synes det er vanskelig å bare reise til barnevernet. Jeg må få luftet tankene mine, uten å prate rundt med venninner. TS

Anonymkode: 1d2c6...a7f

[Mis(s)Understood]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke baksnakking nei! Det kommer ikke frem noe navn her, så du kan ikke finne ut av hvem det er. Jeg velger å ta det opp anonymt her, fremfor å snakke med andre om det. Dette er noe som jeg har lurt på lenge, så da ønsket jeg å poste et innlegg. Synes jeg ofte får fine svar og folk som har opplevd samme sak. Er det ikke derfor vi skriver her på Kg? Dette er jo et ekstremt vanskelig tema. Jeg synes det er vanskelig å bare reise til barnevernet. Jeg må få luftet tankene mine, uten å prate rundt med venninner. TS

Anonymkode: 1d2c6...a7f

Siden du frekventerer huset hvor denne mammaen og denne 5 år gamle sønnen bor, så tenker jeg litt på hvorfor du ikke tar initiativ til å hjelpe henne med å lage middag til dere alle 3 når du er der?

Og du sier mammaen spiser piller og påstår hun er egenerklært syk?

 - men gjør du noe for å hjelpe? Det høres bare ut som du noterer deg hvor mye galt hun gjør og hvor elendig mamma hun er. Samtidig kaller du henne vel en 'venninne' ?

Gutten er der annenhver uke, og når han er hos mamma så er det et støtteapparat rundt som hjelper til. Så er det galt det også, - fir konklusjonen høres bare ut til å bære at gutten ikke skal være glad i mamma'n sin når hun ikke kan være som de perfekte mødrene.

Blur du selv en perfekt mor om du skulle bli syk som henne ? Ville det da være greit at andre undret seg over hvorfor ditt barn var glad i deg ?

[AnonymBruker]

Den 2/2/2016 at 11.14, Mis(s)Understood skrev:

Siden du frekventerer huset hvor denne mammaen og denne 5 år gamle sønnen bor, så tenker jeg litt på hvorfor du ikke tar initiativ til å hjelpe henne med å lage middag til dere alle 3 når du er der?

Og du sier mammaen spiser piller og påstår hun er egenerklært syk?

 - men gjør du noe for å hjelpe? Det høres bare ut som du noterer deg hvor mye galt hun gjør og hvor elendig mamma hun er. Samtidig kaller du henne vel en 'venninne' ?

Gutten er der annenhver uke, og når han er hos mamma så er det et støtteapparat rundt som hjelper til. Så er det galt det også, - fir konklusjonen høres bare ut til å bære at gutten ikke skal være glad i mamma'n sin når hun ikke kan være som de perfekte mødrene.

Blur du selv en perfekt mor om du skulle bli syk som henne ? Ville det da være greit at andre undret seg over hvorfor ditt barn var glad i deg ?

Du har ingen grunnlag til å si at jeg jeg ikke hjelper til. For det har jeg virkelig gjort. Jeg tror hun er egenerklært syk. Hun er nemlig veldig frisk i de ukene hun ikke har barnet, og blir syk når hun må ta ansvar. Sånn var det før hun fikk barn også. 

Ja jeg noterer meg hvor elendig mor hun er. Det tror jeg du også hadde gjort hvis du hadde vært i samme situasjon. Det er umulig og ikke legge merke til når det er så tydelig. 

Så du påstår at jeg skal innta kjøkkenet hennes og lage middag når jeg er på besøk? DET hadde ikke falt i god jord. Det hadde hun tatt som en fornærmelse. Men jeg har tatt med middagsrester rester som vi har hatt hjemme noen ganger. 

Det er bra at guttungen har et støtteapparat. Men det er ikke riktig at en venninne skal ta på seg morsrollen. Jeg ser ikke at dette kan være sunt for han i fremtiden. Han vil jo skjønne at moren ikke er den som er der for han. Jeg synes det hele bare er forferdelig trist. 

Anonymkode: 1d2c6...a7f

[AnonymBruker]

Hvis du bekymrer deg for barnet, bør du ta det opp med barnevernet i stedet for å skrive om det på Kvinneguiden. Det er den enkeltes fordømte plikt å melde fra når unger ikke har det bra. 

Anonymkode: 87ddf...834

[AnonymBruker]

Hvis moren ikke tar ansvaret for barnet sitt så har hun problemer. Det å gjøre en så dårlig jobb som du legger frem her trenger man ikke store tunge diagnoser til å forstå at noe er galt. Det kan være et enormt ubehag å melde i fra om slike ting. Man vil ikke blande seg, og man vil ikke gjøre det vanskeligere for noen. MEN så er det viktig å tenke på at barnets beste er viktigere enn ditt ubehag. Hvis du mener at dette barnet ikke får oppfølgingen, omsorg,  mat osv den trenger er det omsorgssvikt. Du må derfor kontakte barnevernet. Det er mulig denne moren kan få hjelp. Enten ved å forstå at nå er det alvor noen har tydeligvis sett meg, og jeg trenger hjelp. Noen ganger kan dette være det mor trenger for å skjerpe seg. Eller at barnet får noen hos seg som er litt mer stabil. Et barn har ikke mulighet til å si i fra som en voksen. Det er derfor det finnes egne regler og lover som skal gjelde for barn. De er utrolig sårbare, men samtidig også svært tilpasningsdyktig. Problemet er hvis barnet får veldig dårlige rammer. Dette kan prege og ødelegge hele livet til barnet. Akkurat nå er du en voksen som ser barnet. Du kan velge å være en del av gjengen som svikter barnet, eller vil du være den som gjorde noe? Selvfølgelig er barnet glad i sin egen mor, men hvis mor ikke kan gi det den omsorgen det trenger for å kunne utvikle seg, trenger hun hjelp. 

Anonymkode: af388...6d2