Utrolig lei av skole

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig lei av skole. Føler alt bare er feil nå for tida. Går vg3 så er snart ferdig, men vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal holde ut. Jeg får ikke så gode karakterer som jeg må ha, jeg havner alltid på gruppe med folk som ikke gidder å gjøre noe, lærerene er helt utrolig dårlige, motivasjonen er på bunn, og jeg føler meg utenfor med de vennene jeg har i klassa. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Kan ikke vente til juni og ferdig med alt dette, men samtidig vil ikke det ha noe å si om jeg ikke har gode nok karakterer... Vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 884d0...aea

[stan]

Bit tenna sammen og hold ut. Dårlige lærere og med elever er bare unnskyldninger. Det er ditt liv og din framtid det gjelder. Ta ansvar for å lære deg det du trenger. Bruk mer tid, få tak i flere lærebøker, bruk nettet og jobb. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, stan skrev:

Bit tenna sammen og hold ut. Dårlige lærere og med elever er bare unnskyldninger. Det er ditt liv og din framtid det gjelder. Ta ansvar for å lære deg det du trenger. Bruk mer tid, få tak i flere lærebøker, bruk nettet og jobb. 

Jeg vet det, men det hjelper ikke. Det er dobbelt så hardt å skulle lære noe når lærerene ikke gidder å undervise, og det er hundre ganger vanskeligere å møte opp på skolen når du gruer deg til hver dag. Og jeg blir bare mer demotivert når jeg jobber mer enn jeg har gjort før, og får dårligere karakterer. 

Anonymkode: 884d0...aea

[AnonymBruker]

Trivdes ikke på videregående selv. Det var rett og slett bare fælt, Jeg slett meg helt ut og ble deprimert i VG2. Ting ble heldigvis bedre i 3.klasse, selv om noen dager var bedre enn andre, men jeg er sjeleglad for at jeg er ferdig. Det som hjalp meg mest var at jeg bare kom til et punkt hvor jeg rett og slett bestemte meg for å ikke bry meg lenger - eller jeg klarte ikke å bry meg lenger. Ikke om presentasjoner, prøver, lekser eller alt det karaktermaset. Ikke at jeg bare droppet å gjøre alt og bare ikke dukket opp på skolen. Det var mer at jeg bestemte for at godt nok var godt nok. Jeg gjorde leksene mine og forberedte meg til prøver og presentasjoner, uten å fokusere så mye på karakteren. Hvis jeg fikk en god karakter, så føltes det selvfølgelig bra. Men hvis jeg ikke fikk en god karakter, så var det greit det også. Jeg gjorde mitt beste, det gikk som det gikk, ferdig med saken. Ikke at jeg alltid var superforberedt til prøver og presentasjoner, men jeg forsøkte å gjøre så mye jeg orket uten å samtidig stresse meg i hjel. Noen ganger betydde det at jeg hadde bare øvd godt på halvparten av det kapitelet vi hadde i prøve og sånn halveis passe greit på resten. Andre ganger betydde det at motivasjonen og humøret var på topp (nettopp fordi jeg ikke stresset meg ihjel ved fokusere så mye på karakteren), og jeg klarte å øve på alt, pugge og forstå det og gjorde bra på prøvene. Du må bare lære deg å gi litt faen og ikke la karaktermaset ta over.

Hvis det første rådet ikke fungerer, så er mitt andre rådet bare å holde ut rett og slett. Du har klart deg gjennom to år - nei, faktisk snart 13 ÅR med skole - du har bare 6 måneder igjen så er det over. En ting som hjalp meg var å telle ned til feriene. Altså, ikke bare til sommerferien og når alt endelig er over, men også de kortere feriene og fridagene du har her og der. Vinterferien, påskeferien, de mange fridagene i mai. Når du teller ned på den måten føles ikke tiden så lang lenger. Det gjorde den i alle fall ikke for meg, fordi jeg fokuserte mye mindre på alle de månedene det var igjen til sommeren. I stedet så jeg heller frem til ferien eller fridagen som bare lå et par dager eller uker frem tid (og ja, jeg vet det ikke er bare et par uker eller bare noen dager når man hater tilværelsen og hverdagen sin). Det viktigste jeg gjorde, når det først var ferie, var å forsøke å SLAPPE AV. Noe jeg tenker er et godt råd til deg også. Ikke tenk på prøver, presentasjoner eller lekser. Ikke snakk om eller tenk på skole eller karakterer. Distraher deg selv med ting du liker enten det måtte være å ta deg en skitur, lese/tegne/skrive eller bare sette deg ned på sofaen med netflix.  Finn frem en kalender og begynn å telle ned, sett et kryss over hverdag som går eller et smilefjes for at du klarte å kom deg gjennom nok en drittdag.

Jeg håper dette kommer til å være til hjelp, fordi jeg føler virkelig med deg. Det er bare så vidt et år siden jeg ble ferdig, men det er en så utrolig befriende følelse å ikke måte holde ut med alt det der lenger. Videregående kan være noe skikkelig dritt når man ikke trives verken faglig eller sosialt. Men vit at det BLIR bedre. 6 måneder skal du greie, etter så mange år. Lykke til

Anonymkode: f5ed6...3f7

[stan]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det, men det hjelper ikke. Det er dobbelt så hardt å skulle lære noe når lærerene ikke gidder å undervise, og det er hundre ganger vanskeligere å møte opp på skolen når du gruer deg til hver dag. Og jeg blir bare mer demotivert når jeg jobber mer enn jeg har gjort før, og får dårligere karakterer. 

Anonymkode: 884d0...aea

Ta en prat med de lærerne du får dårligere karakter hos. Spør om hva du må gjøre for å få bedre karakterer. Det gjelder å jobbe med de rette tingene. Fortell dem om hva som er målet ditt, og hør nøye på hva de sier.

Det fem måneder igjen av skolen. Skal du lykkes har du ingen tid å miste.

[AnonymBruker]

Skal love deg at det er en hard overgang å gå fra skole til jobb.. bit tennene sammen og nyt at du bare går på skole nå

Anonymkode: 6686f...d54

[AnonymBruker]

Hold ut og gjør ditt beste. Det er fem måneder til du er ferdig! De karakterene du ikke er fornøyd med kan du ta opp igjen som privatist. Helt nye medelever, helt nye lærere.

Jeg holdt på å droppe ut av vgs sisteåret selv. Jeg klarte å holde ut, men fikk endel karakterer jeg ikke er stolt av i dag. Men det fine var at jeg kunne gå rett til videre studier og et nytt liv. Aldri mer vgs! Slutter du nå må du på ett eller annet tidspunkt ta opp igjen faenskapet, så hvorfor slutte nå? 

Dette er en av livets harde lekser. Du vinner på å holde ut!

Anonymkode: c964a...05b

[AnonymBruker]

Hva ønsker du å gjøre etter vgs? Selv gikk jeg ut med et snitt på litt over 3, men kom likevel inn på en utdannelse jeg trivdes med. Så tok jeg noen år fri imellom og da, det hjelper om man er skolelei.

Noen ganger må du bare tenke at det er bra om du kommer deg gjennom. Hvis du ikke skal studere medisin eller noe studie med høyt snitt trenger du helt ærlig ikke stresse så fryktelig mye med karakterer. Fokuser på å gjøre det bra i de fagene du kan, så får de andre fagene bare dra snittet litt ned.

Må du ha høyt snitt for å komme inn på ønsket studie, så må jeg nesten bare komme med en klisje-kommentar: Takler du ikke vgs er det ikke sikkert du vil takle de mest avanserte og "slitsomme" studiene heller. Så tenk litt på hvor du ønsker å gå og hva som passer for deg. 

Som sagt, jeg gikk ut av vgs med litt over 3 i snitt. Sitter likevel her med en utdannelse og jobb:)

Anonymkode: fc537...ca6

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva ønsker du å gjøre etter vgs? Selv gikk jeg ut med et snitt på litt over 3, men kom likevel inn på en utdannelse jeg trivdes med. Så tok jeg noen år fri imellom og da, det hjelper om man er skolelei.

Noen ganger må du bare tenke at det er bra om du kommer deg gjennom. Hvis du ikke skal studere medisin eller noe studie med høyt snitt trenger du helt ærlig ikke stresse så fryktelig mye med karakterer. Fokuser på å gjøre det bra i de fagene du kan, så får de andre fagene bare dra snittet litt ned.

Må du ha høyt snitt for å komme inn på ønsket studie, så må jeg nesten bare komme med en klisje-kommentar: Takler du ikke vgs er det ikke sikkert du vil takle de mest avanserte og "slitsomme" studiene heller. Så tenk litt på hvor du ønsker å gå og hva som passer for deg. 

Som sagt, jeg gikk ut av vgs med litt over 3 i snitt. Sitter likevel her med en utdannelse og jobb:)

Anonymkode: fc537...ca6

Jeg vil enten inn på jus eller befalskole, så jeg trenger et høyt snitt. 

11 timer siden, stan skrev:

Ta en prat med de lærerne du får dårligere karakter hos. Spør om hva du må gjøre for å få bedre karakterer. Det gjelder å jobbe med de rette tingene. Fortell dem om hva som er målet ditt, og hør nøye på hva de sier.

Det fem måneder igjen av skolen. Skal du lykkes har du ingen tid å miste.

Problemet er at det ikke er noe vits å spørre, fordi de aldri har noe godt svar. Jeg har prøvd flere ganger. Vi hadde til og med fagsamtale i norsk, og der fikk vi spørsmål om hvilken karakter vi hadde som mål. Jeg svarte hva som var mitt mål, og da skrev læreren ned en karakter lavere enn det, som mitt mål. 

Jeg vil nok uansett bare få beskjed om å jobbe mer med fagene. 

Anonymkode: 884d0...aea

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trivdes ikke på videregående selv. Det var rett og slett bare fælt, Jeg slett meg helt ut og ble deprimert i VG2. Ting ble heldigvis bedre i 3.klasse, selv om noen dager var bedre enn andre, men jeg er sjeleglad for at jeg er ferdig. Det som hjalp meg mest var at jeg bare kom til et punkt hvor jeg rett og slett bestemte meg for å ikke bry meg lenger - eller jeg klarte ikke å bry meg lenger. Ikke om presentasjoner, prøver, lekser eller alt det karaktermaset. Ikke at jeg bare droppet å gjøre alt og bare ikke dukket opp på skolen. Det var mer at jeg bestemte for at godt nok var godt nok. Jeg gjorde leksene mine og forberedte meg til prøver og presentasjoner, uten å fokusere så mye på karakteren. Hvis jeg fikk en god karakter, så føltes det selvfølgelig bra. Men hvis jeg ikke fikk en god karakter, så var det greit det også. Jeg gjorde mitt beste, det gikk som det gikk, ferdig med saken. Ikke at jeg alltid var superforberedt til prøver og presentasjoner, men jeg forsøkte å gjøre så mye jeg orket uten å samtidig stresse meg i hjel. Noen ganger betydde det at jeg hadde bare øvd godt på halvparten av det kapitelet vi hadde i prøve og sånn halveis passe greit på resten. Andre ganger betydde det at motivasjonen og humøret var på topp (nettopp fordi jeg ikke stresset meg ihjel ved fokusere så mye på karakteren), og jeg klarte å øve på alt, pugge og forstå det og gjorde bra på prøvene. Du må bare lære deg å gi litt faen og ikke la karaktermaset ta over.

Hvis det første rådet ikke fungerer, så er mitt andre rådet bare å holde ut rett og slett. Du har klart deg gjennom to år - nei, faktisk snart 13 ÅR med skole - du har bare 6 måneder igjen så er det over. En ting som hjalp meg var å telle ned til feriene. Altså, ikke bare til sommerferien og når alt endelig er over, men også de kortere feriene og fridagene du har her og der. Vinterferien, påskeferien, de mange fridagene i mai. Når du teller ned på den måten føles ikke tiden så lang lenger. Det gjorde den i alle fall ikke for meg, fordi jeg fokuserte mye mindre på alle de månedene det var igjen til sommeren. I stedet så jeg heller frem til ferien eller fridagen som bare lå et par dager eller uker frem tid (og ja, jeg vet det ikke er bare et par uker eller bare noen dager når man hater tilværelsen og hverdagen sin). Det viktigste jeg gjorde, når det først var ferie, var å forsøke å SLAPPE AV. Noe jeg tenker er et godt råd til deg også. Ikke tenk på prøver, presentasjoner eller lekser. Ikke snakk om eller tenk på skole eller karakterer. Distraher deg selv med ting du liker enten det måtte være å ta deg en skitur, lese/tegne/skrive eller bare sette deg ned på sofaen med netflix.  Finn frem en kalender og begynn å telle ned, sett et kryss over hverdag som går eller et smilefjes for at du klarte å kom deg gjennom nok en drittdag.

Jeg håper dette kommer til å være til hjelp, fordi jeg føler virkelig med deg. Det er bare så vidt et år siden jeg ble ferdig, men det er en så utrolig befriende følelse å ikke måte holde ut med alt det der lenger. Videregående kan være noe skikkelig dritt når man ikke trives verken faglig eller sosialt. Men vit at det BLIR bedre. 6 måneder skal du greie, etter så mange år. Lykke til

Anonymkode: f5ed6...3f7

Jeg må bare si tusen takk for desse ordene, de hjalp virkelig! Skal begynne å telle ned til ferier, og prøve å ta en ting om gangen.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal love deg at det er en hard overgang å gå fra skole til jobb.. bit tennene sammen og nyt at du bare går på skole nå

Anonymkode: 6686f...d54

Jeg kan virkelig ikke se for meg at dette her er sant. Hvorfor påstår du det? 

Anonymkode: 884d0...aea

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare si tusen takk for desse ordene, de hjalp virkelig! Skal begynne å telle ned til ferier, og prøve å ta en ting om gangen.

Jeg kan virkelig ikke se for meg at dette her er sant. Hvorfor påstår du det? 

Anonymkode: 884d0...aea

Det vil variere fra person til person, noen skal bare være bedreviter uansett. Jeg trivdes heller ikke særlig godt på vgs, så for min del er det fint å jobbe fordi man har fri når man har fri. Blir ikke det samme når jeg er ferdig utdannet lærer da, det blir slitsomt, men mye gøyere og mer givende enn å slite seg gjennom vgs. Litt avhengig av hva du ender opp med å bli, men jeg tror du kommer til å trives bedre i jobb enn du gjør nå, slik jeg oppfatter det  Hold ut! Og jeg vil absolutt anbefale et friår, du kan fortsatt søke som førstegangs på samordna opptak selv om du f.eks går på folkehøgskole.

Anonymkode: 745f1...634

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vil variere fra person til person, noen skal bare være bedreviter uansett. Jeg trivdes heller ikke særlig godt på vgs, så for min del er det fint å jobbe fordi man har fri når man har fri. Blir ikke det samme når jeg er ferdig utdannet lærer da, det blir slitsomt, men mye gøyere og mer givende enn å slite seg gjennom vgs. Litt avhengig av hva du ender opp med å bli, men jeg tror du kommer til å trives bedre i jobb enn du gjør nå, slik jeg oppfatter det  Hold ut! Og jeg vil absolutt anbefale et friår, du kan fortsatt søke som førstegangs på samordna opptak selv om du f.eks går på folkehøgskole.

Anonymkode: 745f1...634

Skal i militæret til høsten, så blir et friår  

Anonymkode: 884d0...aea

[Rosalie]

Sitat

 

Det var en tid, da jeg visste at det var gründer jeg skulle bli. At jeg skulle tjene mine penger på egenhånd, i et eget selskap. Det er nok mange som går rundt med en liten gründer-spire i magen allerede fra ungdomsskolen. Mitt store problem var at jeg hadde byttet skole to måneder inn i første skoleår på vgs. Så jeg kom bakpå fra start. Og i fag som økonomi og spansk er ikke det noe du ønsker. Tro meg. Du kjenner deg kanskje igjen?

Vel, tiden gikk og jeg dro på skolen som vanlig. Gjorde lekser og jobbet på kveldene. Men gründerfrøet var allerede sådd. Og skolen ble mindre og mindre prioritert. 

Etterhvert som vi kom til 3 klasse, var motivasjonen for skole totalt på bunn. Den eneste grunnen til at jeg fortsatte var i påvente av russetiden og mangel på noe annet kontruktivt å drive med. Men fraværet begynte å hope seg opp. Kraftig. Kjenner du deg igjen? Bra. Fortsett å les. Dette er viktig. Jeg lover.

Når eksamenen begynte å komme som perler på en snor våren 2008, var jeg så langt bak faglig, at jeg ikke kunne se noen løsning på hvordan jeg skulle kunne sluke pensum på den lille tiden som var igjen. Altså, jeg har aldri vært noen a-student, men jeg gikk ut fra ungdomsskolen med 4,8 i snitt. Ganske godt fornøyd med det. Det var på denne tiden jeg innså at jeg aldri ville klare å få tilsvarende karakterer på vgs. Hvertfall ikke i alle fag, og på alle eksamener. I hodet mitt var jeg fortsatt en 4,8-elev.

Nå så jeg rett og slett ikke poenget. Alle de rundt meg som hadde gode utsikter til gode karakterer snakket om hvor de ville studere og hva de ville gjøre videre. Jeg skjønte at snittet mitt ville være så lavt når jeg kom ut, at jeg ikke ville komme inn på de skolene jeg eventuelt hadde sett for meg. I tillegg ville jeg jo starte egen bedrift.

Det var her flere av mitt livs dummeste avgjørelser ble tatt på løpende bånd.

For det første hadde jeg så mye fravær og manglende innleveringer at jeg i enkelte fag ikke ville få karakter. I tillegg visste jeg godt at jeg hadde strøket i to fag året før. Det også pga manglende oppmøte og innleveringer. Så jeg måtte uansett bruke et år etter vgs på å ta opp fag.

 

For det andre dukket jeg ikke opp til eksamen i nynorsk. Jeg var ikke forberedt. Jeg var ikke klar for å få en 2-er. God damnit, jeg var da for faen ikke en 2-er elev!!!

Så da var det greit å sove lenge denne onsdagen. 

Jeg feiret russetiden med en kraftig bismak i munnen. Jeg var ikke avgangselev. Jeg var kort sagt en drop-out.

Rett ut fra videregående bar det til Oslo for å ta opp fag på Bjørknes. En clean start. 40 000,- for 4 fag. Denne karen har som dere skjønner en strålende økonomisk teft. Eksamener jeg kunne tatt gratis på skolen skulle nå bli et hyggelig lite lån jeg bærer på den dag i dag. 

Men jeg kan fortelle dere én ting. Å ta opp fag alene på Bjørknes i Oslo, er ikke noe lettere enn å lese til fag når du er rundt alle vennene dine hjemme. Der alle er i samme situasjon som deg. Der du kan bo og spise gratis. Der lærerne kjenner deg fra før. 

Så fikk jeg deltids-jobb i Aftenposten. Tjente gode penger. For gode penger. Hvorfor gå på skole når du kan tjene mellom 2-5000,- pr dag som selger? 

Så Bjørknes gikk i dass. Stryk på 2 av 4 eksamener. Nynorsk og økonomi. Fantastisk. Og gründerdrømmen? Vel, den ble liggende på is. Som den så ofte gjør. 

Så da ble det Aftenposten. Misforstå meg rett, det er et fantastisk sted å jobbe. Men det er begrensede muligheter for å rykke videre opp i gradene uten utdanning. Tiden gikk og jeg fant meg godt til rette i Aftenposten. Fikk prøve forskjellige stillinger og klatret litt internt. 

Men så skjer det noe med hodet

Du blir lei. Du vil gjøre noe annet. Prøve noe nytt. Men hvor? Og hva? Selger et annet sted? Salgsleder et annet sted? Nei, det er det ikke noe utvikling i. Ingen hensikt

Man blir voksen. Man skjønner hva man ønsker å drive med videre. Ting man trenger utdannelse for å gjøre. Så jeg begynte å se på forskjellige skoler. Men resultatet var det samme overalt.

Krav: Generell studiekompetanse

Universitetet - No go!
Privatskoler - No go!

Det er noe som heter 23/5-regelen. Det innebærer at man kan begynne å ta høyere utdanning, dersom man har fylt 23 år, og har mer enn 5 års sammenhengende arbeidserfaring i en 100% stilling. Det var først i fjor vinter dette begynte å gjelde for meg. I en alder av 25 år. Først nå i høst, i en alder av 26 år, har jeg blitt tatt opp på den skolen jeg ville. Jeg er nå endelig i gang med min Bachelor. Den som skal sikre meg bra jobb i fremtiden. Interessant arbeid, som jeg liker. Et studie jeg har siklet på i mange år. Jeg burde vært ferdig innen nå....

Så..

Du som leser dette: kanskje er du 15. Kanskje er du 18. Kanskje er du eldre. Hvem vet, kanskje du er drepens umotivert på skolen i dag? Kanskje du ikke ser poenget med å fortsette?

Da skal du høre på meg.

Dersom du gir deg nå, kommer du til å ha dette hengende over deg de neste 5 årene. MINST. Med mindre du klarer å ta opp de fagene du trenger i etterkant. Men tro meg når jeg sier at det ikke blir noe lettere enn det er nå. Er du umotivert nå, vil ikke en annen skole trylle motivasjonen din frem. 

Nå er du der. Nå har du muligheten. Du er rundt de du er glad i. Dere er alle i samme båt. Du er fortsatt ikke helt hektet av. For du klarer å redde deg inn. Hadde jeg visst den gang da, hvor mye en 2er ville reddet meg i etterkant, ville jeg gjort alt som stod i min makt for å få den. For om et år, kanskje to, kanskje fem, vil du ønske at du la ned innsatsen nå. Og skal jeg fortelle deg en hemmelighet? En 2´er handler nesten bare   om   å   møte   opp!

En karakter er alt du trenger. Har du det, er alle muligheter åpne. Du drar på deg alderspoeng fremover, du har studiekompetansen. For én dag, helt plutselig, kommer den. Motivasjonen til å gå på videre. Du finner ut hva du ønsker å gjøre. Ikke la noen idiotiske måneder på videregående ødelegge det for deg. Tro. Meg. 

Gjør det du må. Snakk med foreldrene dine. Snakk med læreren din. Er det noe jeg har lært av å jobbe med salg, så er det at alle mennesker vil finne frem til en løsning. Lærere er også mennesker. Men du må ta første steget mot å be om hjelp. Det er helt kritisk. Fortell læreren din at du er desperat etter å hanke inn en karakter, og læreren din vil gjøre alt som står i hans eller hennes makt for å hjelpe deg. Foreldrene dine vil hjelpe deg. Vennene dine vil hjelpe deg. Da lykkes du. Da klarer du det. 

Da vinner du.

Da er alle muligheter åpne for deg. Men ikke drit deg ut nå. Get your shit together og stå på den siste tiden du har igjen. Du kommer til å takke deg selv 100 ganger for det. 

 

Dersom det er noe du lurer på, eller sliter med rundt dette, vær så snill å ta kontakt. Da kan kanskje jeg hjelpe deg.

Nå er tiden for å sette inn støtet. Komme ajour. 

Lykke til!

http://www.aftenposten.no/meninger/Du-som-er-dodsens-umotivert-pa-skolen-og-vil-slutte-Na-skal-du-hore-pa-meg--Andr-Askeland-8221122.html

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det, men det hjelper ikke. Det er dobbelt så hardt å skulle lære noe når lærerene ikke gidder å undervise, og det er hundre ganger vanskeligere å møte opp på skolen når du gruer deg til hver dag. Og jeg blir bare mer demotivert når jeg jobber mer enn jeg har gjort før, og får dårligere karakterer. 

Anonymkode: 884d0...aea

Mitt beste forslag: Ta ansvar selv. Jeg mener på ingen måte å være spydig, men heller å gjøre det beste ut av situasjonen din. Lærerne får ingen konsekvenser for at det går dårlig med deg skolemessig uavhengig om de er delaktig i det eller ikke, så her må du nesten ta i et ordentlig tak selv. 

Jeg var heller ikke særlig begeistret i grupper som læreren lagde, så da spurte jeg alltid om å kunne arbeide alene. Det gikk greit i 90% av tilfellene. Det spørs litt hvor greie lærerne dine er. 

Slik jeg har forstått det er det ikke en prosentgrense for fravær før høsten 2016. Jeg vil faktisk råde deg til å velge bort timer/dager du ikke får noe nytte av. Hvis du er sliten i en periode kan det være greit å ta en hel dag fri for å lade opp. Jeg vet hvor energitappende det er å møte opp på skolen hver eneste dag umotivert uten å trives. Jeg synes uansett det er best å bruke disse dagene på selvstendig arbeid. Dette gjorde jeg i eksamensperioden da jeg heller ikke fikk noe ut av skoledagene og var lite motivert. Jeg var uansett arbeidssom og strukturert, så dersom du ikke er det bør du muligens ikke velge bort skoledager. Da kan det potensielt lede deg til en altfor komfortabel situasjon og vanskeliggjøre situasjonen din. 

Du må sette deg mål. Ikke bare langsiktige mål, men realistiske mål som du kan gjennomføre i løpet av kort tid. Det er flere som synes dette er nyttig og hjelper på motivasjonen da det gir en mestringsfølelse. Det skaper også mer struktur i skolehverdagen, særlig dersom du setter dagsmål og ukentlige mål. Å ha nedtelling til ferier og annet er også noe jeg liker. 

Situasjonen på skolen bedres nok ikke på den lille tiden som er igjen, så her må du bare ty til alle knep for å bedre situasjonen og komme gjennom det. Mine forslag fungerer kanskje ikke for deg, men prøv å finne noen løsninger som gjør det. Du bør også ta et lite blikk på deg selv også. Igjen mener jeg ikke å være spydig, men jeg vet om flere som sier som deg som muligens ikke har lagt så mye energi i skolen og ser på alle lærere som motspillere, og ikke som lagspillere. Det kan jeg selvsagt ikke si om deg ut ifra det lille du har skrevet her, men jeg vil råde deg til å tenke litt gjennom og se om det er noe du kan gjøre med dine egne holdninger og handlinger som kan bedre situasjonen.

Anonymkode: c3c7d...441

[AnonymBruker]

Jeg vet det er dritt, men bit tenna sammen og bli ferdig. Så lenge du står, kan du være fornøyd. Jeg driver nå som 26-åring og tar opp fag fordi jeg ikke orket siste året av VGS, og la meg fortelle deg, det er DRITT å være uten studiekompetanse. Man er verdiløs i arbeidslivet og over alt, og det å ta opp fag sammen med pubertale ungdommer er ganske slitsomt. Gjør det nå, så kan du jobbe ett år, gå på folkehøgskole, reise, hva som helst etter det. Du har bare noen måneder igjen. Kom igjen!

Du kan få det til. Du kommer til å få det til! Jeg heier på deg!

Anonymkode: 41ca6...411