"Må" jeg gå i denne begravelsen?

[AnonymBruker]

Et familiemedlem av meg er død. Hen var på min alder, vi hadde en god tone selv om vi så hverandre sjeldent. Sporadisk kontakt på Facebook og i enkelte felles interesser hvor vi møttes 1-2 ganger i året. 

Så langt ikke så problematisk. 

Saken er at HELE min familie kommer til å være i begravelsen. Jeg har kuttet kontakt med svært nære familiemedlemmer og ikke pratet med dem på mange år. Har også kuttet kontakten med er par andre familiemedlemmer som er litt lengre ut i slekta pga overgrep når jeg var barn. Resten har jeg svært liten kontakt med (men har ingen problemer med dem) bortsett et par søsken som jeg prater ofte med på Facebook og som jeg ser noen ganger i året. 

Je vet at alle vil prate stygt om meg dersom jeg ikke møter opp i begravelsen, men samtidig så vil jeg bli holdt litt på utsiden dersom jeg møter opp  

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre  

 

Anonymkode: b46fa...7e9

[AnonymBruker]

Hva med å møte opp rett før seremonien begynner,  setter deg langt unna familien og gå raskt når det er over?

Anonymkode: fca7c...888

[AnonymBruker]

Den familien som beskytter overgrep er ikke en familie det er noe vits å holde seg på "innsiden" av. Jeg ville unngått begravelsen hvis det innebar kontakt med den familien.

 

Forøvrig så kan du jo ta deg en tur på grava og tenne lys i fred og stillhet, for å ha en liten markering uten å måtte møte på disse menneskene som forsvarer overgrep.

Anonymkode: 65814...69c

[AnonymBruker]

Min familie beskytter ingen overgriper, da de ikke vet om det som har skjedd. De andre som jeg har kuttet kontakt med er pga helt andre ting. 

Jeg er ikke kristen, har ingen behov for en seremoni og slikt, men det er jo vanlig høflighet å gå i begravelser. Jeg bare lurer på om det er like greit å holde seg unna og heller la de snakke stygt om meg bak min rygg, enn å bli påmint på nært hold at jeg i prinsippet ikke har en familie lengre

 

-TS-

Anonymkode: b46fa...7e9

[Bokdamen]

Hvis du tenker deg at dette var en begravelse til en person du hadde et tilsvarende forhold til, men familien ikke ville være der, ville du da gått i begravelsen? Forsøk å tenke utelukkende på deg og ditt forhold til avdøde. Hvis du føler at du ønsker å si farvel, synes jeg du skal gjøre som ab888 forslår: kom rett for begravelsen og stå/sitt helst bakerst. Når de er ferdig sniker du deg ut, rundt hjørnet og forsvinner. Drit i hvem som legger merke til om du er der eller ikke og gjør det i så fall for din egen del. 

[AnonymBruker]

Jeg ville dratt av hensyn til nærmeste pårørende...

Anonymkode: 981e1...94d

[Frida]

Det blir nesten som å velge mellom pest og kolera dette, TS. En vond opplevelse blir det for deg uansett, enten blir du baksnakket eller så blir du minnet på at du ikke har familie lengre. Jeg tror jeg heller mot å holde seg unna, baktalt blir du vel uansett om du møter opp eller ei. De du har kuttet kontakten med fyrer vel godt oppunder sladder fordi de ikke tar inn over seg hvorfor du har kuttet kontakten antakelig? 

Viktigst er hva du synes er vondest, jeg ville tenkt nøye over det. Hvorvidt du føler behov for et farvel med den avdøde spiller vel ikke så stor rolle, det kan du gjøre på andre måter, en annen gang. 

Jeg ville iallfall ikke gått av høflighet om det ble en stor belastning for meg, ikke nå lenger iallfall. Før var jeg typen som strakk meg uhyre langt for at alle skulle være fornøyd, men det er slutt på den tiden. 

[Gjest O.G.]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min familie beskytter ingen overgriper, da de ikke vet om det som har skjedd. De andre som jeg har kuttet kontakt med er pga helt andre ting. 

Jeg er ikke kristen, har ingen behov for en seremoni og slikt, men det er jo vanlig høflighet å gå i begravelser. Jeg bare lurer på om det er like greit å holde seg unna og heller la de snakke stygt om meg bak min rygg, enn å bli påmint på nært hold at jeg i prinsippet ikke har en familie lengre

 

-TS-

Anonymkode: b46fa...7e9

Men da går du, du trenger ikke å snakke med noen.

[Jolene]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å møte opp rett før seremonien begynner,  setter deg langt unna familien og gå raskt når det er over?

Anonymkode: fca7c...888

Dette. Det ville jeg gjort.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Bokdamen skrev:

Hvis du tenker deg at dette var en begravelse til en person du hadde et tilsvarende forhold til, men familien ikke ville være der, ville du da gått i begravelsen? Forsøk å tenke utelukkende på deg og ditt forhold til avdøde. Hvis du føler at du ønsker å si farvel, synes jeg du skal gjøre som ab888 forslår: kom rett for begravelsen og stå/sitt helst bakerst. Når de er ferdig sniker du deg ut, rundt hjørnet og forsvinner. Drit i hvem som legger merke til om du er der eller ikke og gjør det i så fall for din egen del. 

Jeg tror jeg ville dratt dersom familien ikke hadde vært der, men jeg er usikker på om det hadde vært for å ta farvel eller av ren høflighet. Man "skal" jo dra i slike seremonier om man vil eller ikke føles det ut som

Må nok tenke nøye over dette. Å komme dit rett før det starter og gå så fort det er ferdig er jo en løsning 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville dratt av hensyn til nærmeste pårørende...

Anonymkode: 981e1...94d

Hvorfor? De nærmeste pårørende er jo bl.a en overgriper og andre idioter som jeg har kuttet all kontakt med

Anonymkode: b46fa...7e9

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville gått. For å ta farvel og få et punktum. Men som en annen her srkiver. Bare gå i kirka, langt fra de andre, og dra rett hjem etter seremonien. Dersom foreldrene/søsken til den avdøde ikke er en av de du unngår ville jeg også vist min kondolanse til de før jeg reiste hjem. 

Men du må ingenting. Du gjør som du selv føler er riktig for deg. 

Anonymkode: 35893...923

[AnonymBruker]

Dette blir vanskelig uansett. 

Jeg stod overfor et slikt valg da min farmor døde. Den siden av familien vil ikke vite av meg, men som eldste barnebarn ble det forventet at jeg skulle være der. 

Jeg endte med å dra av hensyn til min kreftsyke morfar da ryktene og baksnakkingen ville gått ut over han.

det var ingen hyggelig opplevelse. Forskjellen ligger vel i at det ikke er jeg som har kuttet kontakten med dem, men de som kuttet kontakten med meg. 

Jeg tror i ditt tilfelle at du må tenke på hva du vil. Hva betyr mest for deg? Å ta et siste farvel eller møte det vonde med familien din.

Anonymkode: 7371a...5cf

[Pinkee]

Slik jeg ser det, er begravelsen mest for de etterlatte. Den som er død, kan du like gjerne ta farvel med fra en fjellknaus, leiligheta di, eller en strand i Syden.

Men, kjenn godt på dine egne følelser, hva er verst, å være der, eller bli baksnakket?

Jeg tror jeg hadde valgt å gå på gravstedet, og tatt farvel alene, etter begravelsen. Men, så er jeg veldig dårlig på å omgås folk jeg ikke liker da. 

Velg det som er best for deg, den døde bryr seg ikke!

[AnonymBruker]

Akkurat nå så føles det best å bli hjemme. Det kommer til å gnage den dagen, men når dagen er over så blir det bedre. Om jeg drar så kommer jeg til å være et vrak frem til begravelsen og totalt utslitt dagene etter, dersom jeg kjenner meg selv rett. 

Så får vi se om jeg ombestemmer meg eller blir overtalt av f.eks søsken underveis

Anonymkode: b46fa...7e9

[Frida]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat nå så føles det best å bli hjemme. Det kommer til å gnage den dagen, men når dagen er over så blir det bedre. Om jeg drar så kommer jeg til å være et vrak frem til begravelsen og totalt utslitt dagene etter, dersom jeg kjenner meg selv rett. 

Så får vi se om jeg ombestemmer meg eller blir overtalt av f.eks søsken underveis

Anonymkode: b46fa...7e9

Jeg synes ikke det er verdt det å dra hvis du får ødelagt flere dager pga. dette, i motsetning til at det gnager den ene dagen.

Å ta seg så helt ut synes jeg ikke er lurt i det hele tatt, og da kun for å unngå å bli baksnakket av folk du ikke liker engang? 

Men, kommer du til å angre på at du ikke dro?  Ville det i så fall hjulpet å gå sammen med noen du har et godt forhold til? Så du har noen "på din side"? 

[AnonymBruker]

Nei jeg kommer nok ikke til å angre...tror jeg. Vet jo ikke, men siden jeg ikke har behov for noen religiøs avslutning på slikt så tror jeg at det vil gå fint mtp forholdet mellom meg og den avdøde 

Anonymkode: b46fa...7e9

[AnonymBruker]

Du blir nok baksnakket uavhengig av denne begravelsen, så det synes jeg ikke du skal bry deg om. Bli hjemme, du. 

Anonymkode: 6999b...20e

[AnonymBruker]

Jeg ville sett på hva jeg ville angre på i fremtiden.

For meg handler ikke begravelsen om noe spesielt religiøst, men jeg kjenner den avdøde stå i kirka sammen med oss slik jeg føler det er for å hedre den døde.

Jeg ble med venninna mi på begravelsen til hennes bestemor, og det var så utrolig vakkert å se de 2 gamle stå siden av presten ens de beundret familien sin med stolthet og respekt. Vi hadde også en ung mann som gikk bort og hele kirka var fullstappet. Han stod bakerst i kirka for å få overblikk, og når sluttsangen ble spilt blafret de levende lysene i takt med at han lo så magen hans disset (han fikk siste ønske oppfylt). 

Om du opplever slikt som tull eller ikke bryr jeg meg lite om, men tenkte jeg ville fortelle hvorfor en begravelse for meg er viktig å gå i uansett familietragedier.  

Anonymkode: 52cc5...4bf

[AnonymBruker]

Kan du ikke sende blomster til begravelsen med en hilsen da til å ha ved våren? Da vet de etterlatte at du tenker på han, også blir du hjemme å sier farvel på din egen måte. Da er det jo ingenting noen kan prate drit om lenger.

Anonymkode: bbe98...893

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en lignende situasjon. Jeg endte opp med å sende blomster, og ikke dra. Jeg vet at jeg ble snakket om, av det ene søskenbarnet mitt jeg fortsatt har kontakt med. Men den baksnakkinga bryr meg ikke, da slipper jeg å høre det. Bedre det enn å få alt rett i trynet.

 

Anonymkode: f77e0...866