Få hjelp? Eller ta meg sammen?

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet mye som barn, jeg var alltid den stygge og upopulære. Ingen likte meg og jeg var et lett offer for mobbing. Jeg har alltid slitt med selvbildet. Siden jeg var ca 13 har jeg søkt bekreftelse hos det motsatte kjønn i form av sex. Jeg debuterte første gang da jeg var 13 år, med en fyr på 19. Spør du meg nå, er det direkte kvalmt!

Jeg har stadig siden den gang oppsøkt gutter for sex, for akkurat da, for en liten stund får jeg den bekreftelsen jeg trenger. At jeg er bra nok (om så bare for en grunn) og jeg føler at noen liker meg. Jeg er nå snart 30 og har en god jobb, venner og får ofte høre at jeg er pen, søt, vakker. Men jeg sliter ennå ekstremt med selvfølelsen og klarer ikke tro på det. Jeg oppsøker fortsatt menn for å få denne bekreftelsen, for det hjelper ikke hva venninner sier. De er jo tross alt vennene mine. Såklart sier de det, tenker jeg. Så jeg må søke bekreftelse fra det motsatte kjønn og den bekreftelsen får jeg ved å at de har sex med meg. For deretter å ignorere meg totalt, men jeg bare går videre til en ny mann. Det ødelegger meg skikkelig. Det er som å få ett slag i trynet, at "jeg er fortsatt ikke verdt en dritt." 

Selvildet blir ikke bedre av at jeg holder på sånn, men jeg fortsetter likevel. Jeg oppsøker nye menn i håp om at det endelig skal bli annerledes. At de vil ha meg og ikke gir slipp på meg. 

 

Etter hver gang jeg blir "dumpet" sliter jeg med maten. Og sånn går det i en evig runde.. Jeg innser jo at jeg ødelegger meg selv sånn som jeg holder på. Men samtidig klarer jeg ikke stoppe. Jeg må bare en gang til, i håp om å få den bekreftelsen jeg trenger. 

Anonymkode: 583e9...91e

[Gjest supernova_87]

Du spør om du skal få hjelp eller ta deg sammen, la meg spørre deg et spørsmål: Hvorfor har du ikke tatt deg sammen før?

Nettopp, det er ikke sånn det funker. I alle fall tror ikke jeg det. Hadde det bare vært å ta seg sammen hadde du nok gjort det for lenge siden. Skaff deg selv hjelp. Ta ansvar for dette problemet, få hjelp og gi deg selv sjansen til å virkelig kjenne at du er verdsatt.

[Gjest lipgloss]

Hei jeg syns det er bra du har funnet ut dette,bedre sent en aldrig,du har sikkert visst dette lenge men vil først ta tak i det nå og det er kjempefint,jeg er sikker på du er en vakker dame og virker som du har noe oppi hode og😊hadde jeg vært deg ville jeg snakket med legen din og få h"n til å videresende deg til rette innstans,jeg har selv vært til psykolog og må si det var til veldig god hjelp for meg,skader ikke å prøve og så er det ikke noe uvanlig problem du har heller så her finnes det helt sikkert godt hjelp og få

Masse lykke til

Klemmer ❤️❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar  Hvem kan hjelpe med sånt?

Anonymkode: 583e9...91e

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, lipgloss skrev:

Hei jeg syns det er bra du har funnet ut dette,bedre sent en aldrig,du har sikkert visst dette lenge men vil først ta tak i det nå og det er kjempefint,jeg er sikker på du er en vakker dame og virker som du har noe oppi hode og😊hadde jeg vært deg ville jeg snakket med legen din og få h"n til å videresende deg til rette innstans,jeg har selv vært til psykolog og må si det var til veldig god hjelp for meg,skader ikke å prøve og så er det ikke noe uvanlig problem du har heller så her finnes det helt sikkert godt hjelp og få

Masse lykke til

Klemmer ❤️❤️❤️❤️

Tusen takk Ok, så jeg kontakter fastlegen og ber om henvisning til psykolog bare? Jeg trenger ikke fortelle fastlegen hva det er jeg trenger å snakke med en psykolog for?

Anonymkode: 583e9...91e

[Gjest lipgloss]

Kan være lurt å si hva det gjelder til legen din slik han sender deg til rett type psykolog,men visst du ikke vil det så trenger du nok ikke,da vil psykologen som du havner til videresende deg til den som er spesialist på din ting,du kan også gå utenom lege og bare finne en privat men da koster det en del.

[AnonymBruker]

Tusen takk Var deilig å få luftet det her å. Det er første gang jeg sier det eller skriver det noe sted. Det har vært min "mørke" hemmelighet. Ett skritt i riktig retning. 

Anonymkode: 583e9...91e

[AnonymBruker]

Greit nok å få henvisning til psykolog, men så er det lange ventetider for å faktisk komme til en. 

Du er jo i en ond sirkel, der det ene bekrefter det andre. Å endre tankemønster rundt dette, hvordan du ser på den "bekreftelsen" du får, må du jobbe med på egen hånd også. Så det er ikke enten skjerp deg eller psykolog, der er begge deler. Jobben er din med hvordan du ønsker å leve livet ditt. Du har jo kommet et stykke på vei når du skjønner at dette ikke nytter og ikke er bra for deg. 

Anonymkode: 6264f...8f3

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble mobbet mye som barn, jeg var alltid den stygge og upopulære. Ingen likte meg og jeg var et lett offer for mobbing. Jeg har alltid slitt med selvbildet. Siden jeg var ca 13 har jeg søkt bekreftelse hos det motsatte kjønn i form av sex. Jeg debuterte første gang da jeg var 13 år, med en fyr på 19. Spør du meg nå, er det direkte kvalmt!

Jeg har stadig siden den gang oppsøkt gutter for sex, for akkurat da, for en liten stund får jeg den bekreftelsen jeg trenger. At jeg er bra nok (om så bare for en grunn) og jeg føler at noen liker meg. Jeg er nå snart 30 og har en god jobb, venner og får ofte høre at jeg er pen, søt, vakker. Men jeg sliter ennå ekstremt med selvfølelsen og klarer ikke tro på det. Jeg oppsøker fortsatt menn for å få denne bekreftelsen, for det hjelper ikke hva venninner sier. De er jo tross alt vennene mine. Såklart sier de det, tenker jeg. Så jeg må søke bekreftelse fra det motsatte kjønn og den bekreftelsen får jeg ved å at de har sex med meg. For deretter å ignorere meg totalt, men jeg bare går videre til en ny mann. Det ødelegger meg skikkelig. Det er som å få ett slag i trynet, at "jeg er fortsatt ikke verdt en dritt." 

Selvildet blir ikke bedre av at jeg holder på sånn, men jeg fortsetter likevel. Jeg oppsøker nye menn i håp om at det endelig skal bli annerledes. At de vil ha meg og ikke gir slipp på meg. 

 

Etter hver gang jeg blir "dumpet" sliter jeg med maten. Og sånn går det i en evig runde.. Jeg innser jo at jeg ødelegger meg selv sånn som jeg holder på. Men samtidig klarer jeg ikke stoppe. Jeg må bare en gang til, i håp om å få den bekreftelsen jeg trenger. 

Anonymkode: 583e9...91e

For å svare på overskrifte, du har tatt deg sammen lenge nok, søk hjelp. Bef fastlegen om en henvisning. 

Anonymkode: 01a51...463