AnonymBruker Skrevet 28. januar 2016 #41 Skrevet 28. januar 2016 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Jeg sa aldri eller nevnet noe om å gå på tiltak. Jeg har utdannelse og ønsker å jobbe innen det jeg et utdannet som. Er ikke på ufør og er ikke naver. Min sykdom er heller ikke kronisk. Med medisiner k blir jeg 100% frisk. Det er bare at det tar tid å jobbe seg opp fra bunnen og komme dit jeg var for ett halvt år siden. Når det er sagt så betyr ikke kronisk sykdom at man ikke kan få det under kontroll. Det er mye som kan gjøres med medisiner og operasjon. Nei, en kan ikke bli kvitt det, men en kan få det under kontroll. Jeg er fullt klar over hvor mye ett barn krever. Jeg har venner og familie som står klar for å hjelpe om jeg skulle trenge det. Det blir ikke mye søvn, eller tid til meg selv og det er jeg innstilt på. Min samboer er også innstilt på å hjelpe til selv om han er sliten etter jobb. Etter ønske så ønsker jeg ikke at dette skal vris om mer enn det har gjort til nå. Anonymkode: e0457...2ba Dårlig argument. Klarer du ikke ta vare på ungen selv, så får du ikke barn!! Venner som stiller opp? Mon tro hvor lenge det varer om du får barn med kolikk, funksjonshemming e.l. Alltid greit å ha familie og venner rundt seg, men det er problematisk å være avhengig av dem! Anonymkode: 34f18...78b 4
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2016 #42 Skrevet 28. januar 2016 Ts her. Det er visst feil uannsett hva jeg svarer. Min samboer er fullt klar over min helsetilstand. Jeg har også nevnt at min helsetilstand er på vei bort. Derav vil jeg bli ganske frisk - ganske snart. Da vil ikke verken vennestøtte eller familiestøtte være ett problem da jeg ikke vil ha behov for å støtte meg så mye på de. Er normalt ett oppegående menneske som ofte ofrer meg selv for andre. Min utdannelse handler også om mennesker og får ofte tilbakemeldinger fr arb.plass om at jeg er ett godt menneske som ser behovene hos andre lenge før mange av de andre ansatte. At ett evt barn kommer til å ha mulige utfordringer er ikke ett problem for meg. Jeg er vant med å ta vare på utviklingshemmede og har utdannelse som jeg bruker hver dag innen dette feltet. Både jeg og samboer har hatt opp og nedturer ang dette med barn. Ingen av dere her har grunnlag for å stille det spm om jeg evner til å ta vare på ett lite barn, og kan heller ikke komme med påstander om at det er lite gjennomtenkt. Siste innlegg fra meg. (ja, jeg lover) Anonymkode: e0457...2ba 1
Monky Skrevet 29. januar 2016 #43 Skrevet 29. januar 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Det er visst feil uannsett hva jeg svarer. Min samboer er fullt klar over min helsetilstand. Jeg har også nevnt at min helsetilstand er på vei bort. Derav vil jeg bli ganske frisk - ganske snart. Da vil ikke verken vennestøtte eller familiestøtte være ett problem da jeg ikke vil ha behov for å støtte meg så mye på de. Er normalt ett oppegående menneske som ofte ofrer meg selv for andre. Min utdannelse handler også om mennesker og får ofte tilbakemeldinger fr arb.plass om at jeg er ett godt menneske som ser behovene hos andre lenge før mange av de andre ansatte. At ett evt barn kommer til å ha mulige utfordringer er ikke ett problem for meg. Jeg er vant med å ta vare på utviklingshemmede og har utdannelse som jeg bruker hver dag innen dette feltet. Både jeg og samboer har hatt opp og nedturer ang dette med barn. Ingen av dere her har grunnlag for å stille det spm om jeg evner til å ta vare på ett lite barn, og kan heller ikke komme med påstander om at det er lite gjennomtenkt. Siste innlegg fra meg. (ja, jeg lover) Anonymkode: e0457...2ba Følg hjerte ditt, TS! Jeg tror du blir en veldig god mor jeg 1
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2016 #44 Skrevet 29. januar 2016 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Prøver ikke å rettferdiggjøre noenting. Har snakket med venner som kjenner henne og synes at dette var å gå over streken, selv for denne personen å være. Hva jeg sliter med, har vel ingen her noe med å gjøre. Men det er ikke spes arvelig belastet, så ett evt barn vil ikke lide under dette. At tiltaksløshet har noe med barn å gjøre ser jeg ikke kan være ett problem. Å sette seg selv til side for ett annet menneske er noe jeg er forberedt på. Jeg sliter ikke så mye at jeg ikke kan ta vare på ett barn. Barnet vil få omsorg og den hjelpen den trenger. Jeg kan løfte ett barn, jeg kan mate ett barn og jeg kan trøste ett barn. Jeg har jobbet i barnehage og elsket jobben. Min energi er stigende. Den er på vei opp. Noe min venninne ikke er klar over etter sist vi snakket. Jeg prøvde å forklare henne det, men hun ville ikke høre. Hun sto fast på at ett barn -nei, det kunne ikke jeg ta vare på. Min samboer jobber. Noe som tilsier at jeg uannsett må ta vare på barnet mens han er på jobb. Han vil være sliten etter jobb og jeg er innstilt på å lage familiemiddag til han kommer hjem. Jeg er innstilt på at det vil være utfordringer, for hver dag vil ikke inneholde like mye energi. Så for den som tror at dette ikke er nøye gjennomtenkt og diskutert med samboer må tro om igjen. Vi har vært sammen i 11 år og har satt en bryllupsdato til sommeren. Vi vil ha en familie, med alt det innebærer. Men det fører selvsagt med seg hindringer da vi har vansker med å bli gravide. Går ikke gjennom dette helvete med prøverør hvis man ikke virkelig vil det. For meg ender denne diskusjonen her. Anonymkode: e0457...2ba Barn er HARDT arbeid. Første året sov jeg i snitt fire timer per døgn. Og disse fire timene var ikke sammenhengende engang. Du må løfte og bære mye tungt. Ikke bare babyen, men også vogn og alt annet som hører med. Selv husker jeg hver dag i den tida som ja, koselig tid, men også var hver dag som en treningsøkt med blodsmak i munnen før klokka var ni om morgenen. I dag, flere år etter, er det fortsatt mye løfting, mye hardt arbeid, ikke så mye søvn... Du har på en måte aldri "fri". Ikke snakk om å legge seg nedpå sofaen og slappe av litt, eller å kunne sette av litt tid til å være bare deg selv. Når ungen først er lagt for kvelden, er jeg så utslitt at jeg knapt orker å sitte i sofaen. Du har mannen din som kan hjelpe. Men sørg for å bli frisk før du får barn, hvis ikke blir det så tungt for dere alle sammen. Anonymkode: b7729...807 2
SisteGang Skrevet 29. januar 2016 #45 Skrevet 29. januar 2016 Jeg anbefaler deg å ikke skrive mer i denne tråden, TS. Du trenger ikke forsvare deg selv, for ingen her inne har noe med dette. Du ender bare opp med å utlevere deg selv mer enn du hadde tenkt. Ihvertfall ikke bry deg om hva folk skriver her inne, for vi vet absolutt ingenting om din situasjon annet enn det bittelitte du har skrevet. Vi vet ikke engang diagnosen din. Du og samboeren din vet best hva dere klarer. Lykke til videre 2
Gjest cheshirecat Skrevet 29. januar 2016 #46 Skrevet 29. januar 2016 "t.s" skyter seg selv i foten; hun klager på at ei venninne er "frekk" og sier at T.S sine helseplager og manglende energi gjør (pr d.d) - at T.S er uegnet som mor. Når T.S blir spurt mer inndypende om hva disse helseplagene består av, synes hun dette er nærmest en "avsporing" og uviktig for tråden. Men det er jo overhodet ikke det! Om T.S har ligget fem år i ei seng med M.E og ikke klarer å komme seg gjennom en hverdag alene er det ganske ÅPENLYST at en baby kanskje ikke legges til i regnestykket ..? Synes også setningen om at "samboer vil hjelpe til selv om han er sliten etter arbeidsdag" er ganske fantastisk. En far er ikke en som "hjelper til" Og 99% av alle fedre (og mødre) har også arbeid de er sliten av, men det er en selvfølgelighet at det er irrelevant når det gjelder ivaretagelsen av eget barn...
Gjest Rose11 Skrevet 29. januar 2016 #47 Skrevet 29. januar 2016 (endret) Den 1/28/2016 at 1.02, Genevieve skrev: Ja dette er en privatsak som hun selvfølgelig ikke har noe med. Å alltid skulle være ærlig og si det en mener vitner om dårlige sosiale antenner og ufølsomhet. Det er sikkert ikke bare dere som er irriterte på henne. Enig og søster er sånn. Hun er ekstremt ærlig og skal alltid si meningen sin uansett hva. Det er irriterende og noen ganger frekt. Veldig bra du ts satt henne på plass og sa nok er nok! Hun la seg oppi ting hun ikke hadde noe med. Endret 29. januar 2016 av Rose11
Gjest Rose11 Skrevet 29. januar 2016 #48 Skrevet 29. januar 2016 Den 1/28/2016 at 11.21, AnonymBruker skrev: Hun spurte da strengt talt ikke om deres mening vedrørende om hun er egnet som mor eller ikke. Det er et valg TS og samboer ene og alene kan bestemme. Lykke til med graviditet Anonymkode: e34c8...40e Typisk at folk ikke klarer å dy seg og må komme med sine meninger om ts er egnet som mor eller ikke. Makan!
Betty Blue Skrevet 30. januar 2016 #49 Skrevet 30. januar 2016 (endret) Den 28.01.2016 at 8.07, Hulderen skrev: Vennnjen din var ikke særlig diplmatisk, men hun har et poeng. Å være småbarnsmor er krevende. Da trenger man absolutt å ha energi. Du skal ikke bare se etter et barn, du skal ha energi til å aktivisere det, dra på helsestasjon, foreldremøter, dugnader, arrangere barneselskap, osv osv. En god venninne av meg med ME ønsket seg barn. Som din venninne, så var jeg redd for at hun ikke ville klare å ta seg av barnet. Men jeg uttrykte meg mer diplomatisk. Jeg sa aldri at hun ville bli en dårlg mor, men jeg sa at jeg var redd for at hun skulle bli dårligere. De fikk barn, og dessverre har morens helse blitt verre. Hun klarer ikke å leke med barnet, ta det med på skiturer, sykkelturer eller i svømmehallen. Nå tror jeg ikke det barnet lider, for faren er enormt flink, han stiller opp for dem begge. Skal dere ha barn, så må din samboer skjønne hva det innebærer. Han kan ikke tillate seg å være sliten etter jobb. Da må han stå på for barnet, gjøre alt det du ikke har klart. Han må skjønne at du vil trenge mye mer hvile etter en dag med barnet, enn han etter en arbeidsdag. Fot når du ikke takler å gå på tiltak, vil du ikke ha energi til å ta deg av barnet hele døgnet. Har dere andre resurspersoner som vil stille opp? Besteforeldre, tanter og onkler? Godt skrevet, jeg er svært enig i dette. Barn er en glede og en berikelse, men langt mer krevende enn det du ser ut til å ta inn over deg TS. Tar din samboer stort ansvar som forelder og hensyn til deg, så kan det nok uansett gå fint. At det var en smule frekt formulert av din venninne skal jeg være enig i, men samtidig er det nettopp det en har gode venninner til, de som kjenner deg godt skal kunne være både støttende og direkte mot deg avhengig av hva som er viktigst i en situasjon.... Også stusser jeg over at du fremstår som veldig skråsikker og lite lydhør... du har tydeligvis rett og alle som er skeptiske (som har barn) er bare frekke er ikke verd å høre på, i følge deg. Endret 30. januar 2016 av Betty Blue
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2016 #50 Skrevet 30. januar 2016 Den 1/29/2016 at 1.35, Monky skrev: Følg hjerte ditt, TS! Jeg tror du blir en veldig god mor jeg Jeg lurer på hvordan folk kan svare sånn? Du aner ingenting om TS, så hvordan du kan tro noe som helst om henne, det forundrer meg. Det blir akkurat som om når noen skriver "Du fortjener bedre". Det vet man veldig sjelden noe om. Vi får alltid servert en side av en sak, og den er selvfølgelig ikke objektiv. Jeg lurer egentlig mest på hvorfor TS i det hele tatt laget tråden? Hun har bestemt seg for å få barn, en venninne kommenterte dette på en måte TS ble fornærmet over, men det påvirker ikke TS`avgjørelse om å få barn. Da er vel saken enkel; kutt kontakten med folk som sier ting du ikke liker. Anonymkode: 1b5e9...aed 2
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2016 #51 Skrevet 2. februar 2016 Den 1/27/2016 at 23.07, AnonymBruker skrev: Meg og min samboer har i noen år prøvd å få barn. Jeg har en del utfordringer ang min fysiske helse, og er fullt klar over hvilke utfordringer det vil gi rundt ett barn. Jeg tok opp igjen kontakten med ei venninne for noen år siden etter en mindre krangel. Jeg har i disse årene tålt ganske mye fra henne, i og med at hun er veldig ærlig. Hun vet også utfordringene jeg har, og har sagt til meg mer enn en gang at jeg er lat som ikke gidder å gjøre tiltak (det er ikke det at jeg ikke gidder, men har lite energi pga ubehandlet sykdom som nylig ble avdekket). Jeg har gang på gang prøvd å fortelle henne hvorfor det er som det er. Siste utsagn var at jeg ikke burde sette barn til verden. At jeg er uskikket som mor og at det ikke er plass til ett barn i livet mitt. Det var siste spikeren på kista for min del. Jeg ba på en så fin måte jeg kunne at dette var en diskusjon mellom meg og min samboer og det var ikke noe hun skulle blande seg borti. Da begynte hun å diskutere på vegne av det frentidige barnet. Da fikk jeg nok. Det var siste advarsel fra meg, og jeg orker ikke å forsvare meg for denne venninnen lenger. Min samboer fikk lyst til å si på en fin måte om hun kunne slutte, men etter den siste meldingen ble han også veldig forbannet. Sammen ble vi ganske enige om at vårt fremtidige barn ikke har godt av å ha ett slikt menneske i vår omgangskrets. Dette med barn er veldig sårt både for meg og samboer, og hun vet hvor mye vi har kjempet for å bli gravide. Enda sier hun slike stygge ting. En kan godt trygt si at hun ikke kommer i nærheten av fremtidige barn. Anonymkode: e0457...2ba Hun er ikke "veldig ærlig", hun er ikke "frekk", hun er rett og slett slem og ufordragelig. Hvorfor har du giddet å bruke tid på henne? Anonymkode: 5fa49...706
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå