Frekk venninne

[AnonymBruker]

Meg og min samboer har i noen år prøvd å få barn. Jeg har en del utfordringer ang min fysiske helse, og er fullt klar over hvilke utfordringer det vil gi rundt ett barn.

Jeg tok opp igjen kontakten med ei venninne for noen år siden etter en mindre krangel. Jeg har i disse årene tålt ganske mye fra henne, i og med at hun er veldig ærlig.

Hun vet også utfordringene jeg har, og har sagt til meg mer enn en gang at jeg er lat som ikke gidder å gjøre tiltak (det er ikke det at jeg ikke gidder, men har lite energi pga ubehandlet sykdom som nylig ble avdekket). Jeg har gang på gang prøvd å fortelle henne hvorfor det er som det er.

Siste utsagn var at jeg ikke burde sette barn til verden. At jeg er uskikket som mor og at det ikke er plass til ett barn i livet mitt.

Det var siste spikeren på kista for min del. Jeg ba på en så fin måte jeg kunne at dette var en diskusjon mellom meg og min samboer og det var ikke noe hun skulle blande seg borti. Da begynte hun å diskutere på vegne av det frentidige barnet.

Da fikk jeg nok. Det var siste advarsel fra meg, og jeg orker ikke å forsvare meg for denne venninnen lenger. Min samboer fikk lyst til å si på en fin måte om hun kunne slutte, men etter den siste meldingen ble han også veldig forbannet. 

Sammen ble vi ganske enige om at vårt fremtidige barn ikke har godt av å ha ett slikt menneske i vår omgangskrets. 

Dette med barn er veldig sårt både for meg og samboer, og hun vet hvor mye vi har kjempet for å bli gravide. Enda sier hun slike stygge ting.

En kan godt trygt si at hun ikke kommer i nærheten av fremtidige barn.

Anonymkode: e0457...2ba

[Gjest PetterPanne]

Flott at du sa ifra, men jeg skjønner ikke helt hva du lurer på? Hva er det vi skal diskutere her?

[AnonymBruker]

Er ikke ofte løsningen på problemet kommer i HI.

Bra jobba!

Anonymkode: 8d6cc...7f7

[AnonymBruker]

Ts her

Var vel ikke for å finne en løsning akkurat her, men trengte å vite at jeg reagerte på rett måte.

Anonymkode: e0457...2ba

[Gjest The Lost Dreamer]

Du reagerte riktig. For en dårlig venninne!

[Gjest Genevieve]

Ja dette er en privatsak som hun selvfølgelig ikke har noe med. Å alltid skulle være ærlig og si det en mener vitner om dårlige sosiale antenner og ufølsomhet. Det er sikkert ikke bare dere som er irriterte på henne.

[AnonymBruker]

Enkelte trenger man ikke i livet sitt og hu her høres ut til å tilhøre denne kategorien.

Anonymkode: 31845...d96

[AnonymBruker]

Altså, hvis du ikke har nok energi til å pleie et vennskap pga ubehandlet sykdom som gir lite energi så er jeg enig med din venninde at det ikke er tiden for å sette et barn til verden nå. Ingenting å bli sur for at hun sa det.

Anonymkode: e464e...bca

[Gjest Genevieve]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, hvis du ikke har nok energi til å pleie et vennskap pga ubehandlet sykdom som gir lite energi så er jeg enig med din venninde at det ikke er tiden for å sette et barn til verden nå. Ingenting å bli sur for at hun sa det.

Anonymkode: e464e...bca

Hvor fikk du dette fra? TS har da ikke sagt noen ting om lite energi til vennskap? Tiltak derimot. Du må lære deg å lese.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Genevieve skrev:

Hvor fikk du dette fra? TS har da ikke sagt noen ting om lite energi til vennskap? Tiltak derimot. Du må lære deg å lese.

Tomato potato. Har hun ikke energi til tiltak har hun heller ikke overskudd til et barn.

Anonymkode: e464e...bca

[AnonymBruker]

Men har hun noe i det da? Vil du kunne ta deg av barnet? Og er det noe barnet kan arve? 

Anonymkode: 0271c...5ab

[AnonymBruker]

Hm... Må si jeg reagerer litt på at du må skrive et innlegg her for å rettferdiggjøre deg selv og ditt ønske om barn, og hvordan din venninne reagerer. Det gjør at jeg undrer meg over hva slags fysiske problemer du egentlig sliter med. Og lurer på om ikke din venninne kanskje har er poeng, hun vet jo mer om deg enn hva du velger å skrive i Hi. 

Er du i stand til å ta deg av et barn alene? Hvis samboeren din dør eller det blir slutt, vil du klare å ta deg av et eventuelt barn selv. Hvis svaret er nei, så bør du faktisk revurdere tanken om barn og er det ja så ser jeg ikke problemet.

Anonymkode: 1cebf...883

[AnonymBruker]

Ts her.

Prøver ikke å rettferdiggjøre noenting. Har snakket med venner som kjenner henne og synes at dette var å gå over streken, selv for denne personen å være.

Hva jeg sliter med, har vel ingen her noe med å gjøre. Men det er ikke spes arvelig belastet, så ett evt barn vil ikke lide under dette.

At tiltaksløshet har noe med barn å gjøre ser jeg ikke kan være ett problem. Å sette seg selv til side for ett annet menneske er noe jeg er forberedt på. Jeg sliter ikke så mye at jeg ikke kan ta vare på ett barn. Barnet vil få omsorg og den hjelpen den trenger. Jeg kan løfte ett barn, jeg kan mate ett barn og jeg kan trøste ett barn. Jeg har jobbet i barnehage og elsket jobben. 

Min energi er stigende. Den er på vei opp. Noe min venninne ikke er klar over etter sist vi snakket. Jeg prøvde å forklare henne det, men hun ville ikke høre. Hun sto fast på at ett barn -nei, det kunne ikke jeg ta vare på.

Min samboer jobber. Noe som tilsier at jeg uannsett må ta vare på barnet mens han er på jobb. Han vil være sliten etter jobb og jeg er innstilt på å lage familiemiddag til han kommer hjem. Jeg er innstilt på at det vil være utfordringer, for hver dag vil ikke inneholde like mye energi. 

Så for den som tror at dette ikke er nøye gjennomtenkt og diskutert med samboer må tro om igjen. Vi har vært sammen i 11 år og har satt en bryllupsdato til sommeren. Vi vil ha en familie, med alt det innebærer. Men det fører selvsagt med seg hindringer da vi har vansker med å bli gravide.  Går ikke gjennom dette helvete med prøverør hvis man ikke virkelig vil det.

For meg ender denne diskusjonen her.

 

Anonymkode: e0457...2ba

[AnonymBruker]

Men ts, når du ikke engang er frisk nok til å være i tiltak, som er 6-8 timer pr dag eller til og med bare noen ganger i uka etter avtale - så vil du garantert ikke være frisk nok til å ha ansvaret for et barn 24/7 !..... Beklager men du trenger å få opp øynene.
Har selv kronisk sykdom og måttet sidesette det å få barn selvom jeg i gode perioder tenker at jeg ville klart det, men bare jeg passer en hund så er jeg utslitt før det har gått en uke.
Hvis du er frisk nok til å få barn så er du faktisk frisk nok til å gå på tiltak også, og isåfall så vil du være en navsnylter som lever på nav for å få mer i mødrebidrag og være husmorskone. Man skal være forsiktig med å anklage andre for å snylte for man kan ikke vite hva som feiler folk eller hvor syke de er når man ikke ser de, men du sier jo selv at du er frisk nok til å ta vare på barnet både mens samboeren din er på jobb og etter jobb siden da er han sliten, å ha barn er en trippeljobb og hvis du ikke engang kan ha en vanlig fulltidsjobb syns jeg det er uansvarlig og eventuelt alvorlig helseskadelig for deg å få barn selvom jeg så kjempegodt forstår at du vil ha det. Mitt råd er å vente noen år til formen din er enda bedre (den er jo heldigvis stigende nå), og har vært stabil over flere år slik at du vet at du ikke vil få tilbakefall eller forværring. Lykke til uansett hva du ender opp med.

Anonymkode: e464e...bca

[Hulderen]

Vennnjen din var ikke særlig diplmatisk, men hun har et poeng. Å være småbarnsmor er krevende. Da trenger man absolutt å ha energi. Du skal ikke bare se etter et barn, du skal ha energi til å aktivisere det, dra på helsestasjon, foreldremøter, dugnader, arrangere barneselskap, osv osv.

En god venninne av meg med ME ønsket seg barn. Som din venninne, så var jeg redd for at hun ikke ville klare å ta seg av barnet. Men jeg uttrykte meg mer diplomatisk. Jeg sa aldri at hun ville bli en dårlg mor, men jeg sa at jeg var redd for at hun skulle bli dårligere. 

De fikk barn, og dessverre har morens helse blitt verre. Hun klarer ikke å leke med barnet, ta det med på skiturer, sykkelturer eller i svømmehallen. Nå tror jeg ikke det barnet lider, for faren er enormt flink, han stiller opp for dem begge. 

Skal dere ha barn, så må din samboer skjønne hva det innebærer. Han kan ikke tillate seg å være sliten etter jobb. Da må han stå på for barnet, gjøre alt det du ikke har klart. Han må skjønne at du vil trenge mye mer hvile etter en dag med barnet, enn han etter en arbeidsdag. Fot når du ikke takler å gå på tiltak, vil du ikke ha energi til å ta deg av barnet hele døgnet. Har dere andre resurspersoner som vil stille opp? Besteforeldre, tanter og onkler?

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun vet også utfordringene jeg har, og har sagt til meg mer enn en gang at jeg er lat som ikke gidder å gjøre tiltak (det er ikke det at jeg ikke gidder, men har lite energi pga ubehandlet sykdom som nylig ble avdekket). Jeg har gang på gang prøvd å fortelle henne hvorfor det er som det er.

En kan godt trygt si at hun ikke kommer i nærheten av fremtidige barn.

Anonymkode: e0457...2ba

Greit nok med kritikk for å være lat om man er frisk som en fisk, og at man sitter på ræva og spiser usunn mat hele dagen.

Men folk er utrolig uvitende om stoffskife-/kroniske sykdommer som gjør at mange føler seg utmattet. En venninne som ikke forstår det, trenger du ikke i livet ditt.

Anonymkode: 56541...746

[AnonymBruker]

1 time siden, Hulderen skrev:

Vennnjen din var ikke særlig diplmatisk, men hun har et poeng. Å være småbarnsmor er krevende. Da trenger man absolutt å ha energi. Du skal ikke bare se etter et barn, du skal ha energi til å aktivisere det, dra på helsestasjon, foreldremøter, dugnader, arrangere barneselskap, osv osv.

En god venninne av meg med ME ønsket seg barn. Som din venninne, så var jeg redd for at hun ikke ville klare å ta seg av barnet. Men jeg uttrykte meg mer diplomatisk. Jeg sa aldri at hun ville bli en dårlg mor, men jeg sa at jeg var redd for at hun skulle bli dårligere. 

Siden trådstarter sier at det er en sykdom som har vært ubehandlet, så er det mer nærliggende å tro at det dreier seg om en kronisk sykdom. De vanligste av de sykdommene kan behandles, og da er det bare et spørsmål om tid før man blir bedre. Dermed faller hele argumentasjonen din.

Anonymkode: 56541...746

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Var vel ikke for å finne en løsning akkurat her, men trengte å vite at jeg reagerte på rett måte.

Anonymkode: e0457...2ba

Jeg synes du reagerte på rett måte, selv om jeg kan forstå hennes perspektiv også i og med at jeg er mor selv. Jeg tror du har hørt nok fra din venninne til at jeg skal ta opp lignende argument her. Men det er bra å kutte ut negative folk fra omgangskretsen ens, på et generelt plan.

Anonymkode: 045d2...072

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men ts, når du ikke engang er frisk nok til å være i tiltak, som er 6-8 timer pr dag eller til og med bare noen ganger i uka etter avtale - så vil du garantert ikke være frisk nok til å ha ansvaret for et barn 24/7 !..... Beklager men du trenger å få opp øynene.
Har selv kronisk sykdom og måttet sidesette det å få barn selvom jeg i gode perioder tenker at jeg ville klart det, men bare jeg passer en hund så er jeg utslitt før det har gått en uke.
Hvis du er frisk nok til å få barn så er du faktisk frisk nok til å gå på tiltak også, og isåfall så vil du være en navsnylter som lever på nav for å få mer i mødrebidrag og være husmorskone. Man skal være forsiktig med å anklage andre for å snylte for man kan ikke vite hva som feiler folk eller hvor syke de er når man ikke ser de, men du sier jo selv at du er frisk nok til å ta vare på barnet både mens samboeren din er på jobb og etter jobb siden da er han sliten, å ha barn er en trippeljobb og hvis du ikke engang kan ha en vanlig fulltidsjobb syns jeg det er uansvarlig og eventuelt alvorlig helseskadelig for deg å få barn selvom jeg så kjempegodt forstår at du vil ha det. Mitt råd er å vente noen år til formen din er enda bedre (den er jo heldigvis stigende nå), og har vært stabil over flere år slik at du vet at du ikke vil få tilbakefall eller forværring. Lykke til uansett hva du ender opp med.

Anonymkode: e464e...bca

Skjerpings!!! Man er ikke en NAVsnylter om man går på tiltak, og får penger for det! Man er en NAVsnylter om man får penger fra NAV, uten å ha rett på disse pengene. Går man på tiltak, så har man rett på stønader. Get a grip!! Hilsen en som IKKE er ts.

Anonymkode: 045d2...072

[Gjest Mythic]

Kanskje venninnen din faktisk var veldig ærlig med deg, men ordla seg på en uheldig, og for direkte måte. Det er påfallende hvor mange her inne som er kronisk syke, og ønsker seg barn, men ikke vil innse egen begrensning, og forstå hvor krevende det er å ha barn. 

Barnet er ikke baby så lenge, og selv om babytiden i seg selv kan være krevende nok, så blir det bare mer og mer krevende desto eldre barnet blir. Man skal følge opp på alle områder, barnehage, skole, fritidsaktiviteter, bursdager, venner og alt annet praktisk i hverdagen. Barnet skal ha omsorg, oppdragelse og oppmerksomhet. Jeg er klar over at alt dette blir teoretisk for en som ikke har barn, men i praksis er det noe helt annet enn man forestiller seg det.

Hva om du får et barn med en funksjonshemming eller andre spesielle behov? Det kommer til å kreve alt du har og mer til. Er det realistisk at du klarer dette?