Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei!

Jeg har alltid styrt unna "jeg" og "vi" i oppgaveskriving, fordi jeg har hørt (og føler selv) at det virker usaklig og er fy.

Nå er jeg i begynnelsen av masteroppgaven og ser av mange gamle oppgaver at "jeg"-formen brukes, spesielt under metode-kapittelet, bakgrunn/ motivasjon i innledning og lignende avsnitt.

Er det innenfor å bruke det på en master slik? Erfaringer / tanker?

 

 

Anonymkode: a5414...63c

Videoannonse
Annonse
Gjest Lady Mondegreen
Skrevet (endret)

Jeg mener at aversjonen mot "jeg" i akademisk skriving langt på vei er noe tullball som i verste fall fører til et oppstyltet og unaturlig språk ("It is the author's firm opinion that ..."). "Jeg" innen rimelighetens grenser er helt ok, og det er også noe du vil finne hos en lang rekke forbilledlige akademiske forfattere. Grunnen til at enkelte professorer/veiledere fraråder en slik pronomenbruk tror jeg er todelt: På den ene siden finnes det de som mener at det ikke hører hjemme i en akademisk tekst, og da er det jo greit, men på den andre siden kan det nok også skyldes at de frykter at studenter ikke vil ha en vettig omgang med personlige pronomina når de først setter i gang, og at det dermed er like greit å fraråde all bruk,

Endret av Lady Mondegreen
Skrevet

Veilederen min oppmuntrer meg til å bruke jeg Men styre langt unna vi. Vi blir for uklart og dermed vanskelig å skjønne hvem man snakker om, men jeg er lov bare du støtter opp påstandene dine :)

Skrevet

'Jeg' skal selvfølgelig brukes i metode, bakgrunn/motivasjons-delen fordi det er DU som foretar disse valgene. I resten av oppgaven kan du også bruke 'jeg', men du må begrunne dine argumenter ved å vise til forskning av andre enn deg selv. 

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...