Søster grabbet til seg av arven

[AnonymBruker]

Mange her bør faktisk LESE Arvelova fremfor å uttale seg om hva de tror. iom at ts var mindreårig da moren døde, måtte fylkesmannen godkjenne at far fikk sitte i uskiftet bo. En arving kan også kreve boet skiftet, mens de øvrige beholder uskifte. For at ts skal kunne gjøre krav på noe må hun være myndig, dersom hun enda ikke var begynt å skolen da mor døde er det sannsynlig at det er minst tolv år siden. Da er foreldelsesfrist for det mest utløpt for lengst, det eneste hun kanhåpe på er muligheten for å få saken behandlet fordi det ikke var opplysninger som var kjent for henne fra før av. Da er fristen ett år, så hvis krangelen har pågått en stund nærmer det seg nok faretruende. Personlig tror jeg ikke du kommer så langt med hverken konfliktråd eller advokat, men hvis du føler det hjelper er det jo bare å kjøre på. Men som sagt, du er høyst sannsynlig alt for seint ute, her burde din far stått opp for deg og seg selv for mange år siden. 

Anonymkode: e1774...e2e

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt kontakt med advokat og hørt hva som kan gjøres. Du gir altfor lite informasjon her til at vi kan gi et godt svar (særlig med tanke på foreldelse). Faren din har nok i stor grad ødelagt for deg med å være slapp og la søsteren din holde på som hun vil. Hvis jeg var deg ville jeg kontaktet advokat, lagt frem saken og hørt om du i det heletatt har noen muligheter. Dersom du får negativt svar, ville jeg pushet på faren min for å få utbetalt tilsvarende beløp som det søsteren din har tatt i smykke og bunader, da dere har rett på å få like mye forskudd på arv (som henne stjeling da blir).

Anonymkode: 579ac...c43

[Testosteron]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange her bør faktisk LESE Arvelova fremfor å uttale seg om hva de tror. iom at ts var mindreårig da moren døde, måtte fylkesmannen godkjenne at far fikk sitte i uskiftet bo. 

Anonymkode: e1774...e2e

Det er ikke noe vilkår for uskifte at Fylkesmannen samtykker. Unntak gjelder for særkullsbarn og særeie.

[AnonymBruker]

Faren din kan gi så mye han vil til deg så lenge han er i live. Dersom han har mulighet til det burde han gi deg mer enn verdien på det hun har tatt.

Er søsteren din slik jeg tror vil det gjøre henne gal av sjalusi.  

Anonymkode: 9bb29...9b0

[AnonymBruker]

Eventuelt kan du bli enig med faren din om at dersom ikke søsteren din vil dele rettferdig, så skal du få x antall kroner mens søsteren din får ingenting. Og så må søsteren din få beskjed om dette. 

Da skal du se at pipen får en annen lyd.

Anonymkode: 9bb29...9b0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eventuelt kan du bli enig med faren din om at dersom ikke søsteren din vil dele rettferdig, så skal du få x antall kroner mens søsteren din får ingenting. Og så må søsteren din få beskjed om dette. 

Da skal du se at pipen får en annen lyd.

Anonymkode: 9bb29...9b0

 Arve-reglene sier vel at hvert barn skal få en viss andel ved dødsfall?

Anonymkode: c0eeb...9ed

[Vox_populi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Arve-reglene sier vel at hvert barn skal få en viss andel ved dødsfall?

Joda, men mens han er er i live, kan faren gi til det ene barnet og ikke til det andre (for å kompensere for det den andre har tilvendt seg urettmessig).

[AnonymBruker]

Men prøv å se det litt fra søsterens side... 

Selvfølgelig har hun ikke rett på alle tingene, og bør gi noe tilbake til deg og faren din. Men hennes sorgreaksjon kan ha vært å ha så mye av moren sin som hun kunne rundt seg, og derfor følte behov for å ta alt. Jeg sier ikke at det er en god og rettferdig reaksjon, men ganske forståelig. 

Hun er 15 år eldre enn deg, og moren deres døde før du begynte på skolen. Hvis du var f.eks 5 år, så var hun 20 år da moren døde, og hadde da hatt et ganske langt liv sammen med moren og gått gjennom masse med henne (på godt og vondt). Jeg kan se hvorfor hun føler at hun har mer rett på tingene etter moren deres enn du har, siden du var et barnehagebarn og ikke har så mange minner fra henne og den tiden. 
Det kan være derfor hun nekter å låne deg negativene så du kan fremkalle egne bilder. Hun føler kanskje at du ikke har rett på bilder og minner fordi du ikke hadde noe "ordentlig" forhold til moren deres uansett. At da blir det feil for henne å skulle "dele". 
Siden du er attpåklatt er det godt mulig dere aldri har vært så nære, og da blir det ekstra "feil" og kanskje tilogmed provoserende å måtte dele minnene som hun har så godt forhold til med deg. 

Jeg forsvarer henne ikke, men jeg vil bare at du skal se det litt fra hennes side også. Hvis du tar et steg unna og prøver å se det litt utenfra, så kanskje du ser at dette var hennes sorgreaksjon og hennes forhold til disse minnene. 

Jeg anbefaler deg å prøve å få med deg søster og far til forliksrådet før du drar inn advokat. Du ønsker vel å få fred i familien og lagt dette bak dere og gå videre? Vær litt smidig og prøv å få til dialog, for det er så tragisk når familier brister pga arv. 

Men samtidig må du jo ikke være dørmatte. Vær så streng med din søster du kan for å få en løsning som er tilfredsstillende for deg og din far. 
Når det er sagt synes jeg faktisk ikke dere skal løse dette med at faren betaler deg tilsvarende hun har tatt. Jeg synes synd på faren din, for det er jo ikke hans feil at tingene ble tatt, og han skal ikke lide økonomisk tap for å bevare husfreden.

Anonymkode: 584f6...d76

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men prøv å se det litt fra søsterens side... 

Selvfølgelig har hun ikke rett på alle tingene, og bør gi noe tilbake til deg og faren din. Men hennes sorgreaksjon kan ha vært å ha så mye av moren sin som hun kunne rundt seg, og derfor følte behov for å ta alt. Jeg sier ikke at det er en god og rettferdig reaksjon, men ganske forståelig. 

Hun er 15 år eldre enn deg, og moren deres døde før du begynte på skolen. Hvis du var f.eks 5 år, så var hun 20 år da moren døde, og hadde da hatt et ganske langt liv sammen med moren og gått gjennom masse med henne (på godt og vondt). Jeg kan se hvorfor hun føler at hun har mer rett på tingene etter moren deres enn du har, siden du var et barnehagebarn og ikke har så mange minner fra henne og den tiden. 
Det kan være derfor hun nekter å låne deg negativene så du kan fremkalle egne bilder. Hun føler kanskje at du ikke har rett på bilder og minner fordi du ikke hadde noe "ordentlig" forhold til moren deres uansett. At da blir det feil for henne å skulle "dele". 
Siden du er attpåklatt er det godt mulig dere aldri har vært så nære, og da blir det ekstra "feil" og kanskje tilogmed provoserende å måtte dele minnene som hun har så godt forhold til med deg. 

Jeg forsvarer henne ikke, men jeg vil bare at du skal se det litt fra hennes side også. Hvis du tar et steg unna og prøver å se det litt utenfra, så kanskje du ser at dette var hennes sorgreaksjon og hennes forhold til disse minnene. 

Jeg anbefaler deg å prøve å få med deg søster og far til forliksrådet før du drar inn advokat. Du ønsker vel å få fred i familien og lagt dette bak dere og gå videre? Vær litt smidig og prøv å få til dialog, for det er så tragisk når familier brister pga arv. 

Men samtidig må du jo ikke være dørmatte. Vær så streng med din søster du kan for å få en løsning som er tilfredsstillende for deg og din far. 
Når det er sagt synes jeg faktisk ikke dere skal løse dette med at faren betaler deg tilsvarende hun har tatt. Jeg synes synd på faren din, for det er jo ikke hans feil at tingene ble tatt, og han skal ikke lide økonomisk tap for å bevare husfreden.

Anonymkode: 584f6...d76

Jeg mente selvsagt konfliktrådet. 

Anonymkode: 584f6...d76

[Pol Pot]

hvis din far sitter i uskiftet bo etter din mor har han fortsatt full råderett over boet helt til han dør. Ellers måtte moren din ha skrevet testament, fordelt enkeltting til barna,som ble skiftet mens din far fortsatt lever. Jeg håper og tror at dette blir "advokatmat". Slik oppførsel skaper alltid mye vondt blod. Lykke til.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig har hun ikke rett på alle tingene

Du har rett i det, hun har faktisk ikke rett på en eneste ting.

Anonymkode: b5a41...134

[Dr. A. Kula]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men prøv å se det litt fra søsterens side... 

Selvfølgelig har hun ikke rett på alle tingene, og bør gi noe tilbake til deg og faren din. Men hennes sorgreaksjon kan ha vært å ha så mye av moren sin som hun kunne rundt seg, og derfor følte behov for å ta alt. Jeg sier ikke at det er en god og rettferdig reaksjon, men ganske forståelig. 

Hun er 15 år eldre enn deg, og moren deres døde før du begynte på skolen. Hvis du var f.eks 5 år, så var hun 20 år da moren døde, og hadde da hatt et ganske langt liv sammen med moren og gått gjennom masse med henne (på godt og vondt). Jeg kan se hvorfor hun føler at hun har mer rett på tingene etter moren deres enn du har, siden du var et barnehagebarn og ikke har så mange minner fra henne og den tiden. 
Det kan være derfor hun nekter å låne deg negativene så du kan fremkalle egne bilder. Hun føler kanskje at du ikke har rett på bilder og minner fordi du ikke hadde noe "ordentlig" forhold til moren deres uansett. At da blir det feil for henne å skulle "dele". 
Siden du er attpåklatt er det godt mulig dere aldri har vært så nære, og da blir det ekstra "feil" og kanskje tilogmed provoserende å måtte dele minnene som hun har så godt forhold til med deg. 

Jeg forsvarer henne ikke, men jeg vil bare at du skal se det litt fra hennes side også. Hvis du tar et steg unna og prøver å se det litt utenfra, så kanskje du ser at dette var hennes sorgreaksjon og hennes forhold til disse minnene. 

Jeg anbefaler deg å prøve å få med deg søster og far til forliksrådet før du drar inn advokat. Du ønsker vel å få fred i familien og lagt dette bak dere og gå videre? Vær litt smidig og prøv å få til dialog, for det er så tragisk når familier brister pga arv. 

Men samtidig må du jo ikke være dørmatte. Vær så streng med din søster du kan for å få en løsning som er tilfredsstillende for deg og din far. 
Når det er sagt synes jeg faktisk ikke dere skal løse dette med at faren betaler deg tilsvarende hun har tatt. Jeg synes synd på faren din, for det er jo ikke hans feil at tingene ble tatt, og han skal ikke lide økonomisk tap for å bevare husfreden.

Anonymkode: 584f6...d76

Tror det kan være lurt å prøve å se/forklare ting fra søsteren side også, men dette er selvsagt bare spekulering. Like viktig vil det være å få søsteren til å se det fra TS sin side, men det synes vanskelig om hun ikke lykkes med å få til møte i rette instans (du sikter mot konfliktrådet).

Jeg synes faktisk det er en god ide å få av faren et tilsvarende beløp (helst noe høyere) som søsteren har karret til seg. To grunner. For det første har faren indirekte gitt søsteren tillatelse til skjevdeling dersom rettighetene til TS nå er foreldet, og dermed er det rett å skjevdele tilbake, gjerne med litt ekstra for tort og svie. For det andre kan dette beløpet få søsteren til å innse urimeligheten i hennes tilrøving av verdier, og TS kan dermed kjøpslå/kjøpe tilbake deler av morens eiendeler som søsteren nå har.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan si at rettighetene til TS er foreldet? Fant vi ikke ut av at faren sitter i uskiftet bo, slik at søsteren urettmessig har tatt tingene? Og at det egentlig er opp til faren om han ønsker å gjøre noe med det? Vet ikke om man kan hevde ting, akkurat... 

Anonymkode: 3ee31...3e7

[AnonymBruker]

Den Monday, January 25, 2016 at 23.45, AnonymBruker skrev:

Men prøv å se det litt fra søsterens side... 

Selvfølgelig har hun ikke rett på alle tingene, og bør gi noe tilbake til deg og faren din. Men hennes sorgreaksjon kan ha vært å ha så mye av moren sin som hun kunne rundt seg, og derfor følte behov for å ta alt. Jeg sier ikke at det er en god og rettferdig reaksjon, men ganske forståelig. 

Hun er 15 år eldre enn deg, og moren deres døde før du begynte på skolen. Hvis du var f.eks 5 år, så var hun 20 år da moren døde, og hadde da hatt et ganske langt liv sammen med moren og gått gjennom masse med henne (på godt og vondt). Jeg kan se hvorfor hun føler at hun har mer rett på tingene etter moren deres enn du har, siden du var et barnehagebarn og ikke har så mange minner fra henne og den tiden. 
Det kan være derfor hun nekter å låne deg negativene så du kan fremkalle egne bilder. Hun føler kanskje at du ikke har rett på bilder og minner fordi du ikke hadde noe "ordentlig" forhold til moren deres uansett. At da blir det feil for henne å skulle "dele". 
Siden du er attpåklatt er det godt mulig dere aldri har vært så nære, og da blir det ekstra "feil" og kanskje tilogmed provoserende å måtte dele minnene som hun har så godt forhold til med deg. 

Jeg forsvarer henne ikke, men jeg vil bare at du skal se det litt fra hennes side også. Hvis du tar et steg unna og prøver å se det litt utenfra, så kanskje du ser at dette var hennes sorgreaksjon og hennes forhold til disse minnene. 

Jeg anbefaler deg å prøve å få med deg søster og far til forliksrådet før du drar inn advokat. Du ønsker vel å få fred i familien og lagt dette bak dere og gå videre? Vær litt smidig og prøv å få til dialog, for det er så tragisk når familier brister pga arv. 

Men samtidig må du jo ikke være dørmatte. Vær så streng med din søster du kan for å få en løsning som er tilfredsstillende for deg og din far. 
Når det er sagt synes jeg faktisk ikke dere skal løse dette med at faren betaler deg tilsvarende hun har tatt. Jeg synes synd på faren din, for det er jo ikke hans feil at tingene ble tatt, og han skal ikke lide økonomisk tap for å bevare husfreden.

Anonymkode: 584f6...d76

Hun fikk i det minste vokse opp med mamma! Hun vokste opp med en fungerende, kjærlig familie, og hva fikk jeg? Mistet mamma rett før jeg skulle begynne på skolen, fikk ikke bli ordentlig kjent med henne eller oppleve de samme tingene med henne som min søster fikk. Jeg savnet henne så grusomt at du aner ikke, alle nettene gråt meg i søvn hos bestemor fordi pappa ikke fungerte - så jeg hadde ikke min far til å trøste meg en gang. Mamma laget en minnebok til meg når jeg var liten, med armbåndet med navnet mitt på fra sykehuset, min første hårlokk, ett par bilder av henne med meg i armene og et dikt hun skrev til meg. Det er alt jeg har, og nå er bildene i boken så slitt at de nesten ikke henger sammen lenger fordi jeg dro boken med meg over alt (og sov med den i årevis). 

Jeg vokste opp med en søster som aldri brydde seg om å bli kjent med meg, og en far som aldri ble ordentlig glad igjen. 

Minnene jeg har fra mens mamma levde er de beste minnene jeg har, og jeg er utrolig lei meg for at jeg ikke husker mer. 

Og hun vil ikke låne meg negativene en gang, hva hadde det gjort for henne?? Hun får dem jo tilbake! Jeg syns det er så urettferdig!

Beklager at jeg er følsom her, men jeg skjønner virkelig ikke hvordan hun kan være sånn. Hun er ikke den eneste som hadde det vondt etterpå. Hun er ikke den eneste sol mistet mamma. Men hun oppfører seg som om hun er det!

TS

Anonymkode: d5f74...8e0

[wintergirl]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun fikk i det minste vokse opp med mamma! Hun vokste opp med en fungerende, kjærlig familie, og hva fikk jeg? Mistet mamma rett før jeg skulle begynne på skolen, fikk ikke bli ordentlig kjent med henne eller oppleve de samme tingene med henne som min søster fikk. Jeg savnet henne så grusomt at du aner ikke, alle nettene gråt meg i søvn hos bestemor fordi pappa ikke fungerte - så jeg hadde ikke min far til å trøste meg en gang. Mamma laget en minnebok til meg når jeg var liten, med armbåndet med navnet mitt på fra sykehuset, min første hårlokk, ett par bilder av henne med meg i armene og et dikt hun skrev til meg. Det er alt jeg har, og nå er bildene i boken så slitt at de nesten ikke henger sammen lenger fordi jeg dro boken med meg over alt (og sov med den i årevis). 

Jeg vokste opp med en søster som aldri brydde seg om å bli kjent med meg, og en far som aldri ble ordentlig glad igjen. 

Minnene jeg har fra mens mamma levde er de beste minnene jeg har, og jeg er utrolig lei meg for at jeg ikke husker mer. 

Og hun vil ikke låne meg negativene en gang, hva hadde det gjort for henne?? Hun får dem jo tilbake! Jeg syns det er så urettferdig!

Beklager at jeg er følsom her, men jeg skjønner virkelig ikke hvordan hun kan være sånn. Hun er ikke den eneste som hadde det vondt etterpå. Hun er ikke den eneste sol mistet mamma. Men hun oppfører seg som om hun er det!

TS

Anonymkode: d5f74...8e0

[gjest:)]

Den 1/24/2016 at 23.23, AnonymBruker skrev:

Uansett om han gjorde det, hvordan skulle vi satt et beløp når vi ikke er sikre på hva hun tok? 

TS

Anonymkode: d5f74...8e0

Hvis din far har god råd så kan dere jo ta i litt ekstr for å irritere din søster.