Hvordan finne og velge psykolog: en oversikt

[Psyko]

Siden det jevnlig dukker opp tråder om psykolog har jeg laget en oversikt over ulike typer psykolog-tilbud med forklaring av ulike typer tilbud og ofte brukte begrep. Det finnes i dag psykologtilbud på mange plan: kommunepsykologer, i helse-foretakene, private psykologer med refusjonsavtale, bedriftshelsetjenestepsykologer, psykologer som er delvis finanisert av det offentlige (f.eks "raskere tilbake"), og helprivate psykologer hvor du betaler alt selv. De mest erfarne psykologene finner du som regel i det offentlige, enten i helseforetakene eller som avtalespesialister.

Typer psykolog:

Vi skiller mellom vanlige psykologer og psykologspesialister. (1)

Psykolog: En psykolog har en 6-årig utdanning fra universitetet samt autorisasjon som man søker om etter utdanning. Psykologutdanningen i Norge er en generalistutdanning. I studiet har de fleste både intern og eksternpraksis med pasienter de får veiledning på. Du kan lese mer om utdanningen her.

Mange psykologer som jobber privat presenterer seg som "autoriserte psykologer". Dette betyr som regel at de ikke er psykologspesialister og bare har psykologutdanningen fra universitetene. De har enten ikke fullført eller påbegynt psykologforeningens spesialistprogram. I helseforetakene må som regel en autorisert psykolog ha en ansvarlig spesialist "bak" for hver enkelt pasient han behandler. I det private er det ikke et krav om dette. En psykolog som ikke er i spesialisering kan f.eks aldri ha mottatt veiledning på pasientbehandling etter fullført utdanning. Spør derfor psykologen konkret om hva slags arbeidserfaring han har, om han går i veiledning, hva slags spesialisering han/hun tar.

Psykologspesialist: en psykologspesialist er en autorisert psykolog som også har fullført psykologforeningens 5-årige spesialistutdanning. Den sikrer at psykologen som behandler deg har vært gjennom et kvalitetssikret utdanningsløp som bla inkluderer flere hundre timer veiledning på pasientbehandling og refleksjon om egen rolleutøvelse og forståelse. Den sikrer også at man har bred erfaring med ulike kliniske problemstillinger, at man er kurset og oppdatert omkring klinisk kunnskap og gjeldende regelverk for psykologer og helsepersonell, og at man har levert et skriftlig vitenskapelig arbeid.

Det finnes ulike former for spesialiteter. Er du voksen ønsker du en som tar/har en spesialitet i klinisk arbeid voksne (klinisk voksen, klinisk voksen med psykoterapi, psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer). Har du barn ønsker du en med spesialitet i klinisk arbeid med barn og ungdom.

Se forøvrig lenger nede angående etterutdanninger/psykoeterapikompetanse.

Psykologer i kommunen

Kommunepsykologer driver ulikt fra kommune til kommune. Noen steder har de psykologisk lavterskeltilbud i kommunene, noen steder er disse tilbudene forbeholdt barn og ungdom. Sjekk på din kommunes nettsted eller hos fastlegen din.

PPT retter seg først og fremst mot oppfølging av vansker i barnehage og skole. Disse tilbyr i hovedsak utredninger og veiledning av foreldre/ansatte.

Mange helsestasjoner har psykologer der i full eller delvis stilling. Disse har varierende arbeidsoppgaver fra sted til sted. Enkelte har et veldig bra lavterskeltilbud, og en del gir et tilbud til elever i videregående skoler. Sjekk med helsestasjonen din om du sliter og er elev på videregående, er gravid eller har spedbarn.

Det jobber en del psykologer i barnevernet. Disse jobber som regel ikke med psykoterapi, men med veiledning og vurderinger.

Helseforetakene

Henvisning

For behandling hos helseforetak eller avtalespesialist trenger du en henvisning. Fastlegen eller helsesøster kan skrive henvisning. Henvisningene varierer alt etter legen som skriver den og informasjonen du gir til legen. Om du får et tilbud på ditt lokale DPS avhenger av alvorlighetsgraden av din tilstand, kvaliteten på henvisningen og kapasiteten til DPS'et. Det er laget en egen prioriteringsveileder. I prinsippet skal man få samme kvalitet på behandlingen uavhengig av hvor du bor, men slik er det dessverre ikke i praksis.

• Barne og ungdomspsykiatri (BUP) BUP er helseforetakenes tilbud til barn og ungdom med psykiske vansker. Behandlingen er gratis. De tilbyr kartlegging og behandling av et vidt spekter av problemstillinger. Også her er det store variasjoner i tilbudene.
  

• Distrikspsykiatriske senter (DPS) De fleste psykologer jobber innenfor helseforetakene, og de fleste av disse jobber på DPS'ene som finnes rundt omkring i landet. Det er stor variasjon på kapasitet og type tilbud på DPS'ene. For de fleste vil en henvisning til poliklinisk behandling være det aktuelle. Her kan du få behandling av psykologer, leger, sosionomer og sykepleiere (mange flinke og noen dårlige i hver faggruppe). Her finner du som regel kompetanse på kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi, gruppeterapi, mindfulnessbehandling, medisinering og mye annet (kunstterapi, treningsgrupper, psykoedukasjonsgrupper etc). Noen steder kan man få langtidsbehandling, men dette blir sjeldnere og sjeldnere. Dette er leit fordi korttidsbehandling hjelper kun en liten andel av pasientene med psykiske vansker (se under).
  

• Rusrelaterte vansker Helseforetakene har egne klinikker og instituasjoner som gir oppfølging til pasienter med rusvansker, eventuelt samtidig rus og psykiske vansker. Noen av disse er veldig bra! Psykiatriske ungdomsteam har f.eks som hovedoppgave å hjelpe de mellom 15 og 30 med samtidige rus og psykiske vansker.
  

• Avtalespesialister Dette er psykologspesialister og psykiatere som har avtale med det offentlige. Her trenger du henvisning fra fastlege og du betaler kun egenandel. De er ikke veldig mange og derfor kan det være vanskelig å komme til. Det beste er å være aktiv og ringe rundt, eventuelt sende brev med henvisningen. Du finner oversikt over avtalespesialistene i de ulike fylkene på Helfo sine hjemmesider. Dette er ofte de mest erfarne psykologene men de varierer selvsagt i kvalitet som alle andre. Tidligere ga mange av disse langvarig behandling, men avtalespesialistene er under press fra det offentlige til å ta i mot flere og flere, og da blir det åpenbart mindre tid tilgjengelig pr pasient. Dersom du ønsker det kan du be om at henvisningen din blir videresendt til koordinator or avtalespesialistene i for ditt foretak. Da havner du i et køsystem som koordinerer alle avtalespesialistene og vil få et tilbud innen 12 måneder (dette er intensjonen i det minste).

Andre offentlige tilbud

• Studenthelsetjenester De fleste studiesteder har en eller annen form for behandlingstilbud til studenter, sjekk hjemmesidene til ditt studiested.
• Internpoliklinikker på universitetene Både i Oslo og Bergen har psykologstudentene pasienter i internpraksis under veiledning av en psykologspesialist. Dette tilbudet er som regel gratis og kan være veldig bra.Jeg er usikker på hvordan situasjonen er i Trondheim og Tromsø.

Andre helt eller delvis finansierte tilbud

• Raskere tilbake er et behandlingstilbud finansiert av NAV hvor du får opp til 16 timer hos en privat psykolog for å komme deg tilbake til jobb etter en sykemelding. Behandlingen har et sterkt fokus på å komme seg tilbake i jobb. Sjekk med ditt NAV eller fastlege om du er i den situasjonen.
  

• Alternativ til vold har et delvis finansiert behandlingstilbud til de som har sinne/volds problematikk. De har kontorer 8 steder i landet, sjekk hjemmesiden deres for mer informasjon.

Helprivate tilbud

Bedriftshelsetjeneste

Enkelte store bedrifter har egen tjeneste for behandling av psykiske vansker. Dette er som regel kortvarig behandling i 8-12 timer. Noen har avtaler med private psykologkontor, også med tilsvarende varighet. Dette må du sjekke med din bedrift.

Forsikringsselskap

Noen forsikringsselskap dekker begrenset psykologbehandling i etterkant av livsbelastninger (se Tryg f.eks) i opp mot 10 timer. Behandlingen må godkjennes av selskapet først.

Storaktører (f.eks Volvat)

Volvat lokker med raske timer men ligger skyhøyt over de fleste andre i pris (majorstuen koster 1395 kr pr time). Ut i fra hjemmesiden er det ingenting som skulle tilsi at de kan tilby et bedre behandlingstilbud enn andre.

Privatpraktiserende psykologer uten driftstilskudd (uten avtale).

Helsevesenet og psykologforeningen ser begge på spesialistordningen som den beste kvalitetssikringen vi har for utredning og behandling. Skal du betale for terapi bør du velge en med en eller annen spesialitet i klinisk voksenpsykologi (se over) dersom du er voksen eller ungdom (15-18), og en med spesialitet i barn dersom du ønsker terapi for barna dine eller er ungdom (opp til 18).

Det er mange flinke privatpraktiserende, men også mange av de som lover mye men har relativt lite erfaring. Sjekk derfor yrkeserfaring (når var de ferdig utdannet og hva har de gjort - har de f.eks jobbet med voksne pasienter innen offentlig helsevesen), om de utdanner seg til å bli spesialist (dette er det viktigste), hvor mye veiledning de har og om de fremdeles går i veiledning og eventuelt andre typer etterutdanning.

Hvor ofte?

Det har lite for seg å betale for timer 2. Hver eller hver 3. Uke. Det kan gå for å holde noe i sjakk eller for å vedlikeholde bedring, men endring blir vanskelig. Mange behandlingsformer legger opp til mer enn en time i uken, enten i intensive perioder (kognitiv terapi for angst), over tid (psykoanalytisk terapi), eller i kombinasjon med andre tilbud (grupper - som dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbehandling). Vær innstilt på at det kan koste penger og innsats, men at dersom du gjør en god jobb med å finne rette person/tilbud så vil det kunne ha virkning for resten av livet.

Gruppeterapi

Det finnes mange gruppetilbud som er gode. Lang og korttids psykoterapi grupper kan være veldig bra for mange og mange DPS, avtalespesialister og private tilbyr dette. Psykoedukative grupper for angst og depresjon kan være enkle måter å lære mye nyttig for å komme seg igjen og holde seg frisk. Mindfulness kurs for stress, angst og depresjonsvansker er også en effektiv behandlingsform som mange etterhvert tilbyr.

Terapiretninger

Det finnes i dag mange terapiretninger. Husk at en etterutdanning i en eller annen form for kognitiv terapi, traumebehandling, mindfulnessbasert behandling, metakognitiv terapi, emosjonsfokusert terapi eller psykodynamisk /psykoanalytisk terapi er ikke det samme som at personen er spesialist. Mange av etterutdanningene har heller ikke krav til at psykologen selv har vært i terapi. Mange lover bedring raskt, men all forskning på f.eks depresjonsbehandling viser at kun et fåtall (maks 20-25 prosen av de som fullfører) blir helt frisk etter en kort terapi (15-20 timer) uavhengig av psykoterapiretning som tilbys. En må derfor ofte belage seg på å bruke tid.

Et sobert råd vil derfor være: skal du først investere mye penger i dette så vær nøye på hvem du velger.

I Norge, som i USA, oppgit de fleste en eklektisk tilnærming. Dvs at en forsøker sammen med pasienten å finne ut hva som vil være best for den og den problemstillingen. Følgende beskrivelser er ikke fullgode beskrivelser av retninger, og det er heller ikke formålet med innlegget. Jeg råder den enkelte til selv å søke opp informasjon om behandlingsformer en tilbys eller er nysgjerrig på.

Mange jobber helt eller delvis ut i fra et eller annet psykodynamisk perspektiv (korttidsvarianter, psykoanalytisk terapi, psykoanalyse, karakteranalytisk/kroppsorientert, mentalisering). Her er fokus på ens forhold til seg selv og andre og hvordan ubevisste faktorer preger oss i hverdagen. Historieforståelse, relasjoner og følelser er ofte sentralt i behadlingen.

I mindfulnessvarianter bruker man kjente meditasjonsøvelser til å øve opp oppmerksomhetsferdigheter slik at du i større grad legge merke til hvordan du faktisk har det, og hvordan møte egne opplevelser med aksept uten å dømme eller evaluere hele tiden.

Kognitive terapier er rettet mot å endre uhensiktsmessige tankemønster, gjerne i kombinasjon med atferdsterapeutiske metoder (eksponering og avslapningsøvelser). Følelser, relasjoner og historieforståelse har som regel en veldig liten plass mens psykoedukasjon, praktiske oppgaver og øvelser har mer plass.

Nyere kognitve tilnærminger (metakognitiv og act) har større fokus på hvordan man forholder seg til egne tanker og følelser, og i likhet med mindfulness og psykodynamiske tilnærminger større fokus på aksept enn vanlige kognitive tilnærminger.

Det er mye krangling om hvem som er best. Sannheten er at ingen tilnærminger er fantastiske og at de siste studiene viser at det er ingen forskjell mellom psykodynamiske og kognitiv korttidsbehandling av angst eller depresjon. Så vær varsom med de som lover mye på kort tid. Mange opplever at de trenger tid. Mye avhenger av den enkelte terapeuten og i hvilken grad han eller hun faktisk lytter til deg og forsøker å forstå det du sier.

Noen tips:

• Ha en sunn skepsis - du kan nøye deg med mer enn bare være takknemlig for at noen vil snakke med deg fordi du betaler han for det!
• Sjekk med flere. Det er ikke nødvendigvis slik at den dyreste er den beste - sjekk heller hvordan personen presenterer seg, erfaring/kompetanse og hvordan du opplever den felles forståelsen.
• Forstår psykologen hva du sier, og forstår du hva han sier?
• Ikke nøy deg med god kjemi. En god arbeidsallianse handler om mer enn at man liker hverandre, også om man har en felles forståelse av hva du sliter med, hvorfor, og hva som kan hjelpe.

Har du tips om tilbud som ikke står her eller informasjon som mangler så kan du skrive det inn eller sende en melding, så kan jeg legge det inn.

Endret 6.11

- spesialistbeskrivelsene

- terapiretningbeskrivelser

- ppt beskrivelse

Endret 6. november 2014 av Psyko

[Blossomgirl]

Og de som har gode psykologer de vet om i landet, kan jo skrive ned disse her

[Psyko]

Jeg tror det er best at det unngås så det ikke blir til en reklametråd.

Og de som har gode psykologer de vet om i landet, kan jo skrive ned disse her

[AnonymBruker]

TS Hvilken faglig bakgrunn har du?

Går du god for at all info en i HI er faglig korrekt?

Anonymous poster hash: ec1e0...2cc

[Psyko]

Informasjonen er korrekt men jeg er åpen for tilføyninger, korrigeringer eller nyanseringer dersom det er innspill vedrørende dette. Noe av dette er åpenbart mine vurderinger (f.eks at skal du betale mye penger for terapi så gå til en som er spesialist på dette) som andre fint kan være uenige med meg i. Faglig bakgrunn går jeg ikke inn på her i tråden.

TS Hvilken faglig bakgrunn har du?

Går du god for at all info en i HI er faglig korrekt?

Anonymous poster hash: ec1e0...2cc

[AnonymBruker]

Oi. Her er det relativt mye faktafeil, og jeg velger å rapportere tråden. Godt forsøk, men uten å faktisk ha fagkompetanse, blir det mye feilinformasjon.

Anonymous poster hash: 07523...ca9

[AnonymBruker]

Er du voksen ønsker du en som er spesialist i klinisk arbeid voksne, eventuelt spesialitet i intensiv psykoterapi. Husk at de med spesialitet i klinisk arbeid med barn og ungdom, samfunnspsykologi eller organisasjonspsykologi ikke har krav om klinisk arbeid og veiledning med voksne pasienter.

Som spesialist i barn og ungdom må du ha minst ett år med voksne som primærpasienter. Intensiv psykoterapi. Really? Anbefaler deg å lese om hvordan man blir psykologspesialist på sidene til Norsk Psykologforening, du finner lite informasjon om intensiv psykoterapi der.

Psykologspesialist: en psykologspesialist er en autorisert psykolog som også har fullført psykologforeningens 5-årige spesialistutdanning. Den sikrer at psykologen som behandler deg har vært gjennom et kvalitetssikret utdanningsløp som bla inkluderer flere hundre timer veiledning på pasientbehandling og refleksjon om egen rolleutøvelse og forståelse

Alle psykologer i norge med autorisasjon har en kvalitetssikret 6-årig utdanning med veiledning og skikkethetsvurderinger underveis. Studiet krever refleksjon og egen rolleutøvelse og forståelse.

Den sikrer også at man har bred erfaring med ulike kliniske problemstillinger, at man er kurset og oppdatert omkring klinisk kunnskap og gjeldende regelverk for psykologer og helsepersonell, og at man har levert et skriftlig vitenskapelig arbeid.

Som autorisert psykolog forplikter man seg til å utøve evidensbasert behandling og holde seg oppdatert på forskning. I psykologutdannelsen leverer man også et selvstendig skriftlig arbeide før man får autorisasjon, kalt hovedoppgave.

Til slutt:

Det finnes haugevis av dyktige privatpraktiserende psykologer (de fleste som underviser ved UiO har privat praksis ved siden av jobben). En som er "bare" psykolog har en kvalitetssikret utdanning, og har flere terapiforløp med pasienter under kyndig veiledning gjennom studiene.

Du har svært mange meninger om ting jeg mistenker at du ikke har faglig bakgrunn for. Å gi råd om hvor ofte man må gå i terapi for at det skal være bedring for eksempel. Hvor henter du dette fra? Og det å påstå at ting må ta lang tid. Manualbasert kognitiv terapi som tilbys i lavterskeltilbudene du skriver om, legger for eksempel opp til at man ikke skal møtes mer enn 6-7 ganger, men det finnes altså evidens for at dette har god tid. Og å si at følelser ikke har en plass i metakognitiv terapi? Hele modellen sier jo at følelsene spiller inn på tilstanden pasienten har gjennom å påvirke triggertankene for grublingen som man forsøker å ta tak i.

Jeg skjønner at rådene dine bare er velmente, men de som leser dette er i en sårbar posisjon, og informasjonen er ikke bare feil, men det er mye du skriver som ikke stemmer, og det er mange feilaktige slutninger som trekkes.

Anonymous poster hash: 07523...ca9

[Psyko]

Er du voksen ønsker du en som er spesialist i klinisk arbeid voksne, eventuelt spesialitet i intensiv psykoterapi. Husk at de med spesialitet i klinisk arbeid med barn og ungdom, samfunnspsykologi eller organisasjonspsykologi ikke har krav om klinisk arbeid og veiledning med voksne pasienter.

Som spesialist i barn og ungdom må du ha minst ett år med voksne som primærpasienter. Intensiv psykoterapi. Really? Anbefaler deg å lese om hvordan man blir psykologspesialist på sidene til Norsk Psykologforening, du finner lite informasjon om intensiv psykoterapi der.

Psykologspesialist: en psykologspesialist er en autorisert psykolog som også har fullført psykologforeningens 5-årige spesialistutdanning. Den sikrer at psykologen som behandler deg har vært gjennom et kvalitetssikret utdanningsløp som bla inkluderer flere hundre timer veiledning på pasientbehandling og refleksjon om egen rolleutøvelse og forståelse

Alle psykologer i norge med autorisasjon har en kvalitetssikret 6-årig utdanning med veiledning og skikkethetsvurderinger underveis. Studiet krever refleksjon og egen rolleutøvelse og forståelse.

Den sikrer også at man har bred erfaring med ulike kliniske problemstillinger, at man er kurset og oppdatert omkring klinisk kunnskap og gjeldende regelverk for psykologer og helsepersonell, og at man har levert et skriftlig vitenskapelig arbeid.

Som autorisert psykolog forplikter man seg til å utøve evidensbasert behandling og holde seg oppdatert på forskning. I psykologutdannelsen leverer man også et selvstendig skriftlig arbeide før man får autorisasjon, kalt hovedoppgave.

Til slutt:

Det finnes haugevis av dyktige privatpraktiserende psykologer (de fleste som underviser ved UiO har privat praksis ved siden av jobben). En som er "bare" psykolog har en kvalitetssikret utdanning, og har flere terapiforløp med pasienter under kyndig veiledning gjennom studiene.

Du har svært mange meninger om ting jeg mistenker at du ikke har faglig bakgrunn for. Å gi råd om hvor ofte man må gå i terapi for at det skal være bedring for eksempel. Hvor henter du dette fra? Og det å påstå at ting må ta lang tid. Manualbasert kognitiv terapi som tilbys i lavterskeltilbudene du skriver om, legger for eksempel opp til at man ikke skal møtes mer enn 6-7 ganger, men det finnes altså evidens for at dette har god tid. Og å si at følelser ikke har en plass i metakognitiv terapi? Hele modellen sier jo at følelsene spiller inn på tilstanden pasienten har gjennom å påvirke triggertankene for grublingen som man forsøker å ta tak i.

Jeg skjønner at rådene dine bare er velmente, men de som leser dette er i en sårbar posisjon, og informasjonen er ikke bare feil, men det er mye du skriver som ikke stemmer, og det er mange feilaktige slutninger som trekkes.

Anonymous poster hash: 07523...ca9

Jeg sjekket spesialistreglementet og det er riktig som du sier om barne og ungdomsspesialiteten og vil endre det. Endringene inntraff i 2012, en stund etter at jeg selv ble spesialist.

Som sagt, jeg er åpen for innspill og korrigeringer.

Det finnes en spesialitet i intensiv psykoterapi, det formelle betegnelsen er nå klinisk psykologi med psykoterapi. Jeg skal oppdatere det. http://www.psykol.no/Kurs-og-utdanning/Spesialistreglementet/Spesialiteten-i-klinisk-psykologi/Klinisk-psykologi-med-psykoterapi

I mange helseforetak forutsettes det at psykologer har ansvarlige behandlere bak seg.

Veiledningen psykologer mottar under studiet er på 2-4 pasienter internt og eventuelt 10--12 eksternt om man faktisk har klinisk eksternpraksis, noe ikke alle har. Dette er ikke det samme som at man er en godt kvalifisert behandler.

Manualbasert terapi er til hjelp for mange men slettes ikke slik du fremstiller det. Mirakelkurer på 6-7 timer er å love folk noe man ikke kan holde og noe det åpenbart ikke finnes belegg for. Send meg en melding med referanser, eventuelt så skal du få referansene av meg.

Til slutt - du kan selvsagt ha dine meninger, men for meg er det åpenbart at dersom du skal betale for terapi så gjør det hos en som er godt kvalifisert. Helsevesenet og psykologforeningen ser begge på spesialistordningen som den beste kvalitetssikringen vi har. Det er mao en anbefaling godt forankret i både fagfelt og lovverk.

Takk for korrigeringene, jeg skal oppdatere informasjonen i morgen.

[Psyko]

Er du voksen ønsker du en som er spesialist i klinisk arbeid voksne, eventuelt spesialitet i intensiv psykoterapi. Husk at de med spesialitet i klinisk arbeid med barn og ungdom, samfunnspsykologi eller organisasjonspsykologi ikke har krav om klinisk arbeid og veiledning med voksne pasienter.

Som spesialist i barn og ungdom må du ha minst ett år med voksne som primærpasienter. Intensiv psykoterapi. Really? Anbefaler deg å lese om hvordan man blir psykologspesialist på sidene til Norsk Psykologforening, du finner lite informasjon om intensiv psykoterapi der.

Psykologspesialist: en psykologspesialist er en autorisert psykolog som også har fullført psykologforeningens 5-årige spesialistutdanning. Den sikrer at psykologen som behandler deg har vært gjennom et kvalitetssikret utdanningsløp som bla inkluderer flere hundre timer veiledning på pasientbehandling og refleksjon om egen rolleutøvelse og forståelse

Alle psykologer i norge med autorisasjon har en kvalitetssikret 6-årig utdanning med veiledning og skikkethetsvurderinger underveis. Studiet krever refleksjon og egen rolleutøvelse og forståelse.

Den sikrer også at man har bred erfaring med ulike kliniske problemstillinger, at man er kurset og oppdatert omkring klinisk kunnskap og gjeldende regelverk for psykologer og helsepersonell, og at man har levert et skriftlig vitenskapelig arbeid.

Som autorisert psykolog forplikter man seg til å utøve evidensbasert behandling og holde seg oppdatert på forskning. I psykologutdannelsen leverer man også et selvstendig skriftlig arbeide før man får autorisasjon, kalt hovedoppgave.

Til slutt:

Det finnes haugevis av dyktige privatpraktiserende psykologer (de fleste som underviser ved UiO har privat praksis ved siden av jobben). En som er "bare" psykolog har en kvalitetssikret utdanning, og har flere terapiforløp med pasienter under kyndig veiledning gjennom studiene.

Du har svært mange meninger om ting jeg mistenker at du ikke har faglig bakgrunn for. Å gi råd om hvor ofte man må gå i terapi for at det skal være bedring for eksempel. Hvor henter du dette fra? Og det å påstå at ting må ta lang tid. Manualbasert kognitiv terapi som tilbys i lavterskeltilbudene du skriver om, legger for eksempel opp til at man ikke skal møtes mer enn 6-7 ganger, men det finnes altså evidens for at dette har god tid. Og å si at følelser ikke har en plass i metakognitiv terapi? Hele modellen sier jo at følelsene spiller inn på tilstanden pasienten har gjennom å påvirke triggertankene for grublingen som man forsøker å ta tak i.

Jeg skjønner at rådene dine bare er velmente, men de som leser dette er i en sårbar posisjon, og informasjonen er ikke bare feil, men det er mye du skriver som ikke stemmer, og det er mange feilaktige slutninger som trekkes.

Anonymous poster hash: 07523...ca9

Jeg kan godt finpusse på beskrivelsen angående metakognitiv terapi, men det er ganske åpenbart at det ikke har samme plass i terapi som i psykodynamisk terapi som er strukturert rundt dette, eller emosjonsfokusert terapi for den slags skyld.

Forøvrig kan jeg godt presisere i innleget at dette ikke er fullgode beskrivelser av terapiene og at folk må nesten lese litt om dette selv. Psykologer er også krenkbare vesener og det å komme med beskrivelser av terapiretninger som tekkes alle er ikke mulig. jeg har skrevet dette for å hjelpe folk å navigere i helsevesenet og private tilbud, og jeg tror det er en rimelig stødig og presis beskrivelse. Men takk for innspillene og jeg skal ta de til etterretning.

Endret 5. november 2014 av Psyko

[Psyko]

oppdatert 06.11

[AnonymBruker]

Veiledningen psykologer mottar under studiet er på 2-4 pasienter internt og eventuelt 10--12 eksternt om man faktisk har klinisk eksternpraksis, noe ikke alle har. Dette er ikke det samme som at man er en godt kvalifisert behandler.

Jeg kjenner ingen på profesjon psykologi men dette har jeg null tro på. Studiet er 6 år og de har vel masse praksis.

Jeg studerer medisin og etter 4 år på studiet har jeg møtt og pratet med kanskje 300 pasienter, rundt 50 av dem alene (og så snakket de med vanlig lege etterpå).

Så at en psykologi-student skal ha...2-4 pasienter?? Don't make me laugh... det kan ikke stemme.

Anonymous poster hash: 64f4a...46b

[Psyko]

Jo, det stemmer både for Bergen og Oslo sist jeg sjekket. Studentene har også andre praksisområder (ppt, nevropsykologisk) men når det gjelder pasientbehandling skal dette være rimelig korrekt. Psykologstudenter har ikke pasienter første 3 1/2 år (inkl. grunnfaget), internpoliklinikk og klinisk eksternpraksis kommer først siste 2 1/2 årene.

Det er åpenbare forskjeller på legebehandling og psykologbehandling og det er litt bekymringsfullt at en legestudent på 4. året ikke har fått med seg såpass.

Lurer forøvrig på hvorfor folk må svare anonymt når de kritiserer innholdet her som er ment å være til hjelp for å navigere . Det må da være en smal sak å stå inne for det, spesielt dersom man mener det forekommer faktafeil her? Det vil jo bare være med å bygge opp under troverdigheten.

Jeg kjenner ingen på profesjon psykologi men dette har jeg null tro på. Studiet er 6 år og de har vel masse praksis.
Jeg studerer medisin og etter 4 år på studiet har jeg møtt og pratet med kanskje 300 pasienter, rundt 50 av dem alene (og så snakket de med vanlig lege etterpå).
Så at en psykologi-student skal ha...2-4 pasienter?? Don't make me laugh... det kan ikke stemme.

Anonymous poster hash: 64f4a...46b

Endret 6. november 2014 av Psyko

[AnonymBruker]

dump.

Anonymous poster hash: f2d30...5e7

[AnonymBruker]

-

Anonymous poster hash: daa01...b81

[AnonymBruker]

Veldig bra tråd! Jeg er glad jeg fant den.

Anonymkode: 68a21...35a

[kanel23]

Psyko skrev (På 6.11.2014 den 20.46):

 

Endret 10. september 2021 av kanel23
Feil tråd

[kanel23]

…..