Gjest Blanchefleur Skrevet 17. januar 2014 #1 Skrevet 17. januar 2014 Jamen så fint, da får vi alle bli sykepleiere, da! Eller hva mener du er kledelig nok yrke for oss? Anonymous poster hash: efe7a...ef6 Enkelte kvinner har nok store ambisjoner om et suksessrikt yrkesliv, men faktum er at det er svært lite forenelig med å oppdra barn (gitt at du ønsker å gjøre det selv) og bevare et lykkelig ekteskap. Men mange velger overraskende nok å ofre dette for "egen vinning". Ingen skades av at mor jobber 50 % i noen år. 3
Gjest Blanchefleur Skrevet 17. januar 2014 #2 Skrevet 17. januar 2014 (endret) Faktum altså.. Jaha, ser frem til vitenskaplig dokumentasjon på at kvinner med høyere utdanning har dårlig familiesituasjon og falleferdig ekteskap. Jeg regner med at du også har denne holdningen til menn som har høyere utdanning? Eller er dårlig familiesituasjon og falleferdig ekteskap forbeholdt mennesker med bryster og ikke de med penis? Har selv blitt oppdratt av mor med doktorgrad, har en lykkelig familie/oppvekst, og foreldre med godt ekteskap. En oppvekst blandt intellektuelle kretser ( og mange kvinner som har høy utdanning og godt /liv/ekteskap) er bevis nok for meg at din teori ikke holder mål . Anonymous poster hash: b3ff4...eca Vitenskapelig dokumentasjon? Se på skilsmisseraten her til lands, se på alle de oppmerksomhetsfattige barna som vokser opp og ender opp som personlighetsforstyrrede voksne med alvorlige psykiske vansker. Jeg vil anslå at vi vil se en massiv økning av psykiske lidelser som følge av omsorgssvikt av nær familie i sped- og småbarnsårene i fremtiden. Det å ha doktorgrad er ikke ensbetydende med å jobbe seg i hjel, mye akademisk arbeid kan gjøres hjemmefra og således kan man kombinere dette med familieliv.Det er vesentlig verre med de kvinner som ønsker å sidestille seg med menn i det private næringsliv hvor det er helt vanlig å jobbe 60-70 timer i uken. Det jeg personlig finner unaturlig (og sykelig) er å sende barn på alt fra 9 mnd til en barnehage over 40 timer i uken hvor de ender opp med et høyere stressnivå enn hva vi voksne har til daglig. At kvinner er delvis hjemmeværende i noen år skader ikke karrierer, det styrker barna og gir dem det best mulige utgangspunkt de kan få. Og hva angår menn; nå er det først og fremst mor som er den viktigste personen for spedbarn og barn under 3 år, så det er helt naturlig at det er mor som gjør dette. Jeg ser heller ikke hvorfor dette skal være et problem - er det ikke barnas beste som bør være førende? Endret 17. januar 2014 av Blanchefleur 3
Alina X Skrevet 18. januar 2014 #3 Skrevet 18. januar 2014 Vitenskapelig dokumentasjon? Se på skilsmisseraten her til lands, se på alle de oppmerksomhetsfattige barna som vokser opp og ender opp som personlighetsforstyrrede voksne med alvorlige psykiske vansker. Jeg vil anslå at vi vil se en massiv økning av psykiske lidelser som følge av omsorgssvikt av nær familie i sped- og småbarnsårene i fremtiden. Det å ha doktorgrad er ikke ensbetydende med å jobbe seg i hjel, mye akademisk arbeid kan gjøres hjemmefra og således kan man kombinere dette med familieliv.Det er vesentlig verre med de kvinner som ønsker å sidestille seg med menn i det private næringsliv hvor det er helt vanlig å jobbe 60-70 timer i uken. Det jeg personlig finner unaturlig (og sykelig) er å sende barn på alt fra 9 mnd til en barnehage over 40 timer i uken hvor de ender opp med et høyere stressnivå enn hva vi voksne har til daglig. At kvinner er delvis hjemmeværende i noen år skader ikke karrierer, det styrker barna og gir dem det best mulige utgangspunkt de kan få. Og hva angår menn; nå er det først og fremst mor som er den viktigste personen for spedbarn og barn under 3 år, så det er helt naturlig at det er mor som gjør dette. Jeg ser heller ikke hvorfor dette skal være et problem - er det ikke barnas beste som bør være førende? Her er jeg faktisk enig med deg. Synes synd på barn der foreldrene jobber fulltid og staten tar seg av oppdragelsen. Et samfunn der alt handler om penger,oppussing g materiele goder. Men ang det siste du skriver: mener du også at ved foreksempel et samlivsbrudd så skal moren automatisk få omsorgsretten? I og med at hun,som du selv skriver,er viktigere for ungen? Eller gjeder det bare når det er snakk om å ha dama som hjemmeværende?
Gjest Blanchefleur Skrevet 18. januar 2014 #4 Skrevet 18. januar 2014 Her er jeg faktisk enig med deg. Synes synd på barn der foreldrene jobber fulltid og staten tar seg av oppdragelsen. Et samfunn der alt handler om penger,oppussing g materiele goder. Men ang det siste du skriver: mener du også at ved foreksempel et samlivsbrudd så skal moren automatisk få omsorgsretten? I og med at hun,som du selv skriver,er viktigere for ungen? Eller gjeder det bare når det er snakk om å ha dama som hjemmeværende? Følgene av et samlivsbrudd kan vare forskjellige ift den aktuelle familiesituasjonen. Er barnet eller barna under en viss alder (3-4 år) finner jeg det helt naturlig at barnet tilbringer mest tid (merk; absolutt ikke all tid) sammen med mor. Jeg finner det uansett spesielt at man velger å bryte opp kort tid etter fødselen da denne fasen er svært viktig for ethvert menneske og kontakt med begge foreldrene er viktig, men småbarn er spesielt avhengige av mor.. Etter dette har er mor og far like viktig for alle barn, og det bør gjenspeiles i tidsfordelingen med mindre det foreligger åpenbare kritikkverdige forhold til grunn (rus, omsorgssvikt, psykisk sykdom osv).
Alina X Skrevet 18. januar 2014 #5 Skrevet 18. januar 2014 Følgene av et samlivsbrudd kan vare forskjellige ift den aktuelle familiesituasjonen. Er barnet eller barna under en viss alder (3-4 år) finner jeg det helt naturlig at barnet tilbringer mest tid (merk; absolutt ikke all tid) sammen med mor. Jeg finner det uansett spesielt at man velger å bryte opp kort tid etter fødselen da denne fasen er svært viktig for ethvert menneske og kontakt med begge foreldrene er viktig, men småbarn er spesielt avhengige av mor.. Etter dette har er mor og far like viktig for alle barn, og det bør gjenspeiles i tidsfordelingen med mindre det foreligger åpenbare kritikkverdige forhold til grunn (rus, omsorgssvikt, psykisk sykdom osv). Ok så du støtter med andre ord feministenes meninger om at mor burde ha omsorgsrett og far delvis ved eventuelt brudd? Og ikke prøv å ro deg unna nå
Gjest Blanchefleur Skrevet 18. januar 2014 #6 Skrevet 18. januar 2014 Ok så du støtter med andre ord feministenes meninger om at mor burde ha omsorgsrett og far delvis ved eventuelt brudd? Og ikke prøv å ro deg unna nå Hadde det vært opp til nazifeministene hadde far hatt full omsorgsrett for barna mens mor kunne knulle seg grønn og overta mannens posisjon på arbeidsplassen. Så nei. 2
Alina X Skrevet 18. januar 2014 #7 Skrevet 18. januar 2014 Hadde det vært opp til nazifeministene hadde far hatt full omsorgsrett for barna mens mor kunne knulle seg grønn og overta mannens posisjon på arbeidsplassen. Så nei. Jasså? Iføle veldig mange menn så er jo av disse feminazist agendaplanene å nekte far å se ungen og at damene skal få alt,hmmmmm.... 2
Dreamgirl Skrevet 18. januar 2014 #8 Skrevet 18. januar 2014 Enkelte kvinner har nok store ambisjoner om et suksessrikt yrkesliv, men faktum er at det er svært lite forenelig med å oppdra barn (gitt at du ønsker å gjøre det selv) og bevare et lykkelig ekteskap. Men mange velger overraskende nok å ofre dette for "egen vinning". Ingen skades av at mor jobber 50 % i noen år. Jeg synes dette er feil. Det går helt fint og oppdra barn og skape seg en god karriere. Det har det vært flere gode eksempler på i media den siste tiden.
Gjest Blanchefleur Skrevet 18. januar 2014 #9 Skrevet 18. januar 2014 Jeg synes dette er feil. Det går helt fint og oppdra barn og skape seg en god karriere. Det har det vært flere gode eksempler på i media den siste tiden. Åja.. Barna overlever ja, det skal ikke så mye til får å klare såpass. Men har de godt av å være 45 timer i barnehagen hver uke? Har de godt av at foreldrene aldri er mentalt tilstede når man har tid sammen som familie? Jeg peker først og fremst på mentale ringvirkninger av det. Du må gjerne vise til alle disse eksemplene.
Dreamgirl Skrevet 18. januar 2014 #10 Skrevet 18. januar 2014 Jeg synes dette er feil. Det går helt fint og oppdra barn og skape seg en god karriere. Det har det vært flere gode eksempler på i media den siste tiden. og bare for å gjøre det klart: jeg har en mor OG en far som bestandig har jobbet mye, men brukt all sin tid på meg når de ikke har jobbet. Jeg gikk to ganger i uken i barnepark og tre ganger i uken hos dagmamma (vet ikke mo det fortsatt er noe folk gjør?) men det har aldri plager meg at mamma og pappa har jobbet mye for sin karriere, tvert om, jeg ønsker det samme for meg og mine barn en gang i fremtiden.
Gjest Blanchefleur Skrevet 18. januar 2014 #11 Skrevet 18. januar 2014 Jasså? Iføle veldig mange menn så er jo av disse feminazist agendaplanene å nekte far å se ungen og at damene skal få alt,hmmmmm.... Det ligger nok ikke genuin feminisme til grunn for dette. Mange kvinner føler seg forrådt, forlatt, forsmådd - i bunn og grunn utvikler de et hat til barnefaren for at livet ikke ble slik de selv hadde sett for seg og lar følgelig barnefaren og ikke minst uskyldige barn få svi for dette. Det handler mest om personlig agenda, ikke politisk feminisme - hvor målet er at kvinner skal være menn.
Gjest Blanchefleur Skrevet 18. januar 2014 #12 Skrevet 18. januar 2014 og bare for å gjøre det klart: jeg har en mor OG en far som bestandig har jobbet mye, men brukt all sin tid på meg når de ikke har jobbet. Jeg gikk to ganger i uken i barnepark og tre ganger i uken hos dagmamma (vet ikke mo det fortsatt er noe folk gjør?) men det har aldri plager meg at mamma og pappa har jobbet mye for sin karriere, tvert om, jeg ønsker det samme for meg og mine barn en gang i fremtiden. Jeg smelter. OT; Er Victoria's secret-modellene idoler for deg?
Alina X Skrevet 18. januar 2014 #13 Skrevet 18. januar 2014 Det ligger nok ikke genuin feminisme til grunn for dette. Mange kvinner føler seg forrådt, forlatt, forsmådd - i bunn og grunn utvikler de et hat til barnefaren for at livet ikke ble slik de selv hadde sett for seg og lar følgelig barnefaren og ikke minst uskyldige barn få svi for dette. Det handler mest om personlig agenda, ikke politisk feminisme - hvor målet er at kvinner skal være menn. Åjaaaaa....nei for du skjønner jeg har hørt at disse forsmådde kvinnene får hjelp av vaginastaten Norge til å knuuuuuuse menn og frata dem alle penger via barnebidrag skjønner du. Sorry,jeg må visst ha misforstått 99%av alle menn her inne. 1
Dreamgirl Skrevet 18. januar 2014 #14 Skrevet 18. januar 2014 Åja.. Barna overlever ja, det skal ikke så mye til får å klare såpass. Men har de godt av å være 45 timer i barnehagen hver uke? Har de godt av at foreldrene aldri er mentalt tilstede når man har tid sammen som familie? Jeg peker først og fremst på mentale ringvirkninger av det. Du må gjerne vise til alle disse eksemplene. Jeg klarte meg fint ! Jeg hadde en lykkelig barndom, og en mor og en far som alltid var mentalt til stede da jeg trengte det. Jeg kunne ikke tenkt meg en bedre barndom ! Men ja, jeg er enig med deg i at man skal ikke gå for fort ut i jobb igjen etter fødsel!
Gjest Blanchefleur Skrevet 18. januar 2014 #15 Skrevet 18. januar 2014 Åjaaaaa....nei for du skjønner jeg har hørt at disse forsmådde kvinnene får hjelp av vaginastaten Norge til å knuuuuuuse menn og frata dem alle penger via barnebidrag skjønner du. Sorry,jeg må visst ha misforstått 99%av alle menn her inne. Jeg tviler ikke på at det er tilfelle i mange tilfeller. Norge er en vaginastat. Hadde jeg personlig havnet i en situasjon som dette hadde jeg invitert barnefaren til å være med sitt eller sine barn hver eneste dag - i mitt hjem. Evt hadde jeg sett til at han bodde vegg i vegg med sin egen familie for å sikre at barna fikk dekket sine faderlige behov.
Dreamgirl Skrevet 18. januar 2014 #16 Skrevet 18. januar 2014 Jeg smelter. OT; Er Victoria's secret-modellene idoler for deg? det er vell ikke relevant i denne saken ?
Gjest Blanchefleur Skrevet 18. januar 2014 #17 Skrevet 18. januar 2014 det er vell ikke relevant i denne saken ? På sett og vis jo. Xoxo
Alina X Skrevet 18. januar 2014 #18 Skrevet 18. januar 2014 Nå har du rodd ganske langt ut på farvann ser jeg... Uansett,jeg er på det at jeg mener det skal være 50% uansett med mindre det er som du sier rus eller vold eller andre farlige elementer inne i bildet. Problemstillingen for meg er bare det at mange menn vil ha en hjemmeværende kvinne og bruker argumenter for at det er best for kiden(og for dem selv) men når det er snakk om noe der ikke går i favør til mannen,da bortfaller den samme argumentasjonen om at mor er best for barnet,det er litt sånn merkelig det der. Jeg liker ikke den alenemor hypen vi har nå,husk jeg er skattebetaler jeg og, og det er mine penger så går til å finansiere slikt tull. 2
Gjest LongJohnson Skrevet 18. januar 2014 #19 Skrevet 18. januar 2014 (endret) Det som er kjedelig med typiske karrierekvinner, er at de ender opp med å ligne mer og mer på seriøse menn.Men det er kanskje fordi de streber seg opp i mannsdominerte yrker.Unner gjerne kvinner en karriere,men ikke innenfor mannsdominerte yrker,det kler dem ikke.Noen yrker passer best for menn,andre for kvinner. Anonymous poster hash: f6c52...bd2 Vel, det er dine ord, ikke mine. Jeg unner kvinner en karriere innenfor mannsdominerte yrker, så sant de ikke kjønnskvoteres inn. Enhver må få prioritere og ønske akkurat som man vil for sitt eget liv, uten at alle skal måtte finne det attraktivt av den grunn. Attraksjon, eller strengt tatt "kjærlighet" (æsj), handler i bunn og grunn om hva man trenger i et annet menneske, og jeg tror en viktig grunn til at skilsmisseraten er så høy i dagens samfunn, er at vi ikke trenger hverandre lenger. Jeg hadde ikke trengt en partner som først og fremst skal være en "fagperson", eller en "karriereperson", og som skal forsake masse tid på grunn av det. Den biten vil jeg gjerne stå for selv, så det ville jo vært riktig tåpelig å finne meg noen som ønsket seg akkurat det samme. Så skal man da leve i evig klinsj om det, og ende opp i "tidsklemma", hvor man bare tupper ungene inn i barnehage, skole og SFO, og overlater barneoppdragelsen til pedagoger (grøss!). Ikke faen. Gi meg heller ei som med glede tar seg av barn, vasker, rydder, organiserer og betaler regninger for å slippe å måtte fly rundt på jobb. Problemstillingen for meg er bare det at mange menn vil ha en hjemmeværende kvinne og bruker argumenter for at det er best for kiden(og for dem selv) men når det er snakk om noe der ikke går i favør til mannen,da bortfaller den samme argumentasjonen om at mor er best for barnet,det er litt sånn merkelig det der. Hvorfor skal man i det hele tatt måtte argumentere for at man vil ha en hjemmeværende kvinne? Og hvorfor er det et problem for deg, dersom du ikke ønsker å være en hjemmeværende kvinne? Kan du ikke bare finne en mann som ikke ønsker seg en hjemmeværende kvinne? Endret 18. januar 2014 av LongJohnson
Gjest Blanchefleur Skrevet 18. januar 2014 #20 Skrevet 18. januar 2014 Nå har du rodd ganske langt ut på farvann ser jeg... Uansett,jeg er på det at jeg mener det skal være 50% uansett med mindre det er som du sier rus eller vold eller andre farlige elementer inne i bildet. Problemstillingen for meg er bare det at mange menn vil ha en hjemmeværende kvinne og bruker argumenter for at det er best for kiden(og for dem selv) men når det er snakk om noe der ikke går i favør til mannen,da bortfaller den samme argumentasjonen om at mor er best for barnet,det er litt sånn merkelig det der. Jeg liker ikke den alenemor hypen vi har nå,husk jeg er skattebetaler jeg og, og det er mine penger så går til å finansiere slikt tull. Hvorfor skal det være 50 % om det skader barnas ve og vel? Bare er mange menn? Det er da mange kvinner som ønsker å ta vare på sine egne barn. Problemet er nok heller at mange påvirkes av materielle krav og tror at det er livsnødvendig at begge jobber fulltid for å få endene til å møtes. Det er ingen som tvinger deg til å belåne deg over pipa. At kvinnen er hjemme med småbarn er naturlig da mor er den viktigste omsorgspersonen i denne fasen. I tillegg er det en svært utfordrende tid rent parmessig med mye logistikk og økt husarbeid. Med mor i full jobb både arbeidsmessig og på hjemmebane - hvor mye overskudd har man til å ta vare på hverandre? Som skilt/separert finner jeg det unaturlig å fremme egne krav fremfor å imøtese hva barnet trenger.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå