Trenger råd om avstandsforhold

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har bodd sammen i flere år, men etter en stund fant han ut at han ikke lenger var lykkelig her han bodde fordi han savnet venner og familie som er flere timer unna. For meg var det viktig at han hadde det bra, så jeg kom med forslaget om at han kanskje skulle flytte tilbake og at vi kunne prøve oss på et avstandsforhold til arbeidsforholdet mitt er over sent i 2014. Han synes det hørtes bra ut og vi hadde noen fantastiske mnd. sammen før han flyttet. Det var veldig tungt da han flyttet og jeg har følt en slags form for sorg.

Jeg skjønner at han ikke savner meg like mye som jeg savner han, fordi han opplever mye nytt å spennende får treffe de han har savnet og er mye ute med venner i helgene. Jeg har også sosialisert meg mye mer og fått mange nye venner.

Men i det siste er det noe som skurrer for meg, og jeg vet at kjæresten min ikke alltid er like flink til å sette ord på følelser.

- Han synes jeg skal spørre om det er greit at jeg ringer,før jeg gjør det.

- Vi hadde avtale om alltid å sende god morgen melding og ringe før vi la oss, men dette uteblir fra hans side flere ganger.

- Vi skyper sammen på faste dager, men jeg kan sitte oppe å vente i flere timer før han plutselig sier at det ikke passer likevel. Da legger jeg meg i tårer og er superskuffa.

- Han har fortid med ei jente, og hun la han til på facebook da hun møtte han i hjembyen etter at han hadde flyttet. Han sa til meg han ikke hadde interesse av å være venn med henne, og jeg sa jeg satte veldig stor pris på at han holdt avstand. Men her om dagen la han henne til som venn på facebook. Jeg har tidligere vært svært sjalu og tør ikke å spørre hvorfor, da jeg er redd han skal bli sint.

- Vi har ikke sett hverandre på lenge (vil ikke skrive hvor lenge, i frykt for å avsløre meg selv) men jeg gleder meg fryktelig til jul for da skal vi feire sammen, men nå viser det seg at han skal jobbe alle dagene i tillegg.

- Jeg lot han beholde nøklene til boligen vår, slik at han kunne komme på overraskelsesbesøk, dette var han veldig positiv til selv, men det har fremdeles ikke skjedd.

Overragerer jeg når jeg sier at jeg lurer på om han er i ferd med å gjøre det slutt? Bruk gjerne litt fine ord, for jeg er veldig skjør av meg når det kommer til dette temaet

Anonymous poster hash: edf06...5a9

[nfdsjgd]

Hei!

jeg forstår at du blir bekymret, men å være i et avstandsforhold krever mer enn man kanskje tror. Jeg og typen er i et avstandsforhold, ser hverandre ca hver tredje uke, men nå har det blitt lengre pga jeg har eksamenstid. For min del har jeg vært så fokusert på eksamenslesing, at jeg ikke rekker å tenke på eller ta kontakt med typen like ofte som jeg har gjort. Dette fordi jeg er veldig lite sosial fra før, og når jeg først tar pause fra lesingen og er med venner eller de i kollektivet, kan jeg ikke sitte med hodet i mobilen eller chaten hele tiden. Hvis han tar kontakt når det ikke passer, sier jeg at vi må prates senere fordi jeg leser/er sosial med andre.

Det jeg vil fram til er at typen din mest sannsynlig er opptatt med andre ting, og vil ikke være asosial ved å sitte på tlf med deg når han er med kompiser f eks. Han er sikkert like glad i deg, men man lever på en måte et eget liv når man er fra hverandre, og da er det krevende å sette av tid hver dag for å holde kontakten.

For min del unngår jeg å ha for mye kontakt med typen fordi det gjør savnet mye større. Tiden går fortere når jeg kan konsentrere om andre ting i livet mitt mens vi er fra hverandre, sånn at vi "plutselig" er sammen med hverandre igjen Kanskje typen din også tenker litt sånn!

[AnonymBruker]

Hei!

jeg forstår at du blir bekymret, men å være i et avstandsforhold krever mer enn man kanskje tror. Jeg og typen er i et avstandsforhold, ser hverandre ca hver tredje uke, men nå har det blitt lengre pga jeg har eksamenstid. For min del har jeg vært så fokusert på eksamenslesing, at jeg ikke rekker å tenke på eller ta kontakt med typen like ofte som jeg har gjort. Dette fordi jeg er veldig lite sosial fra før, og når jeg først tar pause fra lesingen og er med venner eller de i kollektivet, kan jeg ikke sitte med hodet i mobilen eller chaten hele tiden. Hvis han tar kontakt når det ikke passer, sier jeg at vi må prates senere fordi jeg leser/er sosial med andre.

Det jeg vil fram til er at typen din mest sannsynlig er opptatt med andre ting, og vil ikke være asosial ved å sitte på tlf med deg når han er med kompiser f eks. Han er sikkert like glad i deg, men man lever på en måte et eget liv når man er fra hverandre, og da er det krevende å sette av tid hver dag for å holde kontakten.

For min del unngår jeg å ha for mye kontakt med typen fordi det gjør savnet mye større. Tiden går fortere når jeg kan konsentrere om andre ting i livet mitt mens vi er fra hverandre, sånn at vi "plutselig" er sammen med hverandre igjen Kanskje typen din også tenker litt sånn!

Det skjønner jeg veldig godt, og takk for tilbakemelding se gjerne denne tråden: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=792847#entry13616537

Jeg har skrevet litt mer der om situasjonen, så kan du se hva du tenker etter dette..

Anonymous poster hash: edf06...5a9