Trenger noen trøstende ord :(

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har bodd sammen i flere år, men etter en stund fant han ut at han ikke lenger var lykkelig her han bodde fordi han savnet venner og familie som er flere timer unna. For meg var det viktig at han hadde det bra, så jeg kom med forslaget om at han kanskje skulle flytte tilbake og at vi kunne prøve oss på et avstandsforhold til arbeidsforholdet mitt er over sent i 2014. Han synes det hørtes bra ut og vi hadde noen fantastiske mnd. sammen før han flyttet. Det var veldig tungt da han flyttet og jeg har følt en slags form for sorg.

Jeg skjønner at han ikke savner meg like mye som jeg savner han, fordi han opplever mye nytt å spennende får treffe de han har savnet og er mye ute med venner i helgene. Jeg har også sosialisert meg mye mer og fått mange nye venner.

Men i det siste er det noe som skurrer for meg, og jeg vet at kjæresten min ikke alltid er like flink til å sette ord på følelser.

- Han synes jeg skal spørre om det er greit at jeg ringer,før jeg gjør det.

- Vi hadde avtale om alltid å sende god morgen melding og ringe før vi la oss, men dette uteblir fra hans side flere ganger.

- Vi skyper sammen på faste dager, men jeg kan sitte oppe å vente i flere timer før han plutselig sier at det ikke passer likevel. Da legger jeg meg i tårer og er superskuffa.

- Han har fortid med ei jente, og hun la han til på facebook da hun møtte han i hjembyen etter at han hadde flyttet. Han sa til meg han ikke hadde interesse av å være venn med henne, og jeg sa jeg satte veldig stor pris på at han holdt avstand. Men her om dagen la han henne til som venn på facebook. Jeg har tidligere vært svært sjalu og tør ikke å spørre hvorfor, da jeg er redd han skal bli sint.

- Vi har ikke sett hverandre på lenge (vil ikke skrive hvor lenge, i frykt for å avsløre meg selv) men jeg gleder meg fryktelig til jul for da skal vi feire sammen, men nå viser det seg at han skal jobbe alle dagene i tillegg.

- Jeg lot han beholde nøklene til boligen vår, slik at han kunne komme på overraskelsesbesøk, dette var han veldig positiv til selv, men det har fremdeles ikke skjedd.

Overragerer jeg når jeg sier at jeg lurer på om han er i ferd med å gjøre det slutt? Bruk gjerne litt fine ord, for jeg er veldig skjør av meg når det kommer til dette temaet

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

[AnonymBruker]

Det skal også sies at han setter gaming veldig høyt, noe jeg aldri har forstått og aldri vil forstå.. Men han har sine hobbyer og jeg har mine. Likevel om jeg vil ringe og si god natt, og han gamer så kan han ikke ta telefonen, da sier han heller at vi kan snakke dagen etterpå for da har vi ekstra mye å snakke om. Men når jeg ringer dagen etterpå (og det er alltid jeg som ringer:( ) så er han nesten alltid sliten og holder sjeldent samtalen i gang. I dag f.eks hadde jeg eksamen og fikk verken god morgen melding eller lykke til på eksamen melding

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

[Gjest TheRighteous]

Syns han behandler deg ufattelig dårlig, og skjønner at dette er utrolig vanskelig for deg! Hadde ikke funnet meg i at alltid jeg måtte ringe og ta kontakt, og at han kun hadde svart når det passet for han. Virker som han bare tenker på seg selv! Syns ikke han fortjener deg ut ifra det du har beskrevet her. Hadde sagt at jeg vurderte sterkt å slå opp med han dersom han ikke satte mer pris på meg, og viste mer respekt!

[AnonymBruker]

Syns han behandler deg ufattelig dårlig, og skjønner at dette er utrolig vanskelig for deg! Hadde ikke funnet meg i at alltid jeg måtte ringe og ta kontakt, og at han kun hadde svart når det passet for han. Virker som han bare tenker på seg selv! Syns ikke han fortjener deg ut ifra det du har beskrevet her. Hadde sagt at jeg vurderte sterkt å slå opp med han dersom han ikke satte mer pris på meg, og viste mer respekt!

Problemet er at jeg er så fryktelig redd for å være alene, og jeg elsker han av hele mitt hjerte Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal klare meg frem til neste år om dette fortsetter :( Nå for eksempel sitter jeg og venter på at han skal ringe, "men han skal bli ferdig å game først"..

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

[Gjest TheRighteous]

Problemet er at jeg er så fryktelig redd for å være alene, og jeg elsker han av hele mitt hjerte Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal klare meg frem til neste år om dette fortsetter :( Nå for eksempel sitter jeg og venter på at han skal ringe, "men han skal bli ferdig å game først"..

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

Vet hvordan du har det, og tanken på å være alene er for meg også helt grusom. Men har du snakket med han om hvordan du føler det? Eller blir han bare sint?

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det, og tanken på å være alene er for meg også helt grusom. Men har du snakket med han om hvordan du føler det? Eller blir han bare sint?

Han har ingen forståelse over hodet, jeg prøvde i går.. men da begynte jeg å gråte.. og jeg merket han ble litt oppgitt. Dessuten fortalte jeg han at jeg hadde pyntet meg litt ekstra for den ene skypekvelden vi skulle ha - når han meldte avbud kjempesent.. og da sa han bare: men du trenger jo ikke å pynte deg da. Istedenfor å beklage og vise at han prøver å skjønne hvordan jeg har det.

Jeg er så utrolig feig, og det er det som er problemet mitt.. ellers hadde jeg forlatt han og funnet noen som ville være med meg. Men jeg trodde han var den rette, og jeg så for meg barn og giftemål om bare noen år, men nå er alt forandret på bare noen måneder

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

[Gjest TheRighteous]

Han har ingen forståelse over hodet, jeg prøvde i går.. men da begynte jeg å gråte.. og jeg merket han ble litt oppgitt. Dessuten fortalte jeg han at jeg hadde pyntet meg litt ekstra for den ene skypekvelden vi skulle ha - når han meldte avbud kjempesent.. og da sa han bare: men du trenger jo ikke å pynte deg da. Istedenfor å beklage og vise at han prøver å skjønne hvordan jeg har det.

Jeg er så utrolig feig, og det er det som er problemet mitt.. ellers hadde jeg forlatt han og funnet noen som ville være med meg. Men jeg trodde han var den rette, og jeg så for meg barn og giftemål om bare noen år, men nå er alt forandret på bare noen måneder

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

Hmm.. Så ond han er. Unnskyld, men det er det jeg tenker når jeg leser det her! Hva med å dra å besøke han? Vet ikke hvor mye det hjelper liksom, men kanskje det er lettere for dere å finne en løsning/få han til å forstå deg bedre hvis dere er med hverandre, og ikke over tlf.. Eller at han kan komme å besøke deg? Han kan vel ta seg tid til det! Du er tross alt kjæresten hans, som skal være det som betyr mest for en!

[AnonymBruker]

Hmm.. Så ond han er. Unnskyld, men det er det jeg tenker når jeg leser det her! Hva med å dra å besøke han? Vet ikke hvor mye det hjelper liksom, men kanskje det er lettere for dere å finne en løsning/få han til å forstå deg bedre hvis dere er med hverandre, og ikke over tlf.. Eller at han kan komme å besøke deg? Han kan vel ta seg tid til det! Du er tross alt kjæresten hans, som skal være det som betyr mest for en!

Problemet er at jeg har en haug med eksamener frem til jul, og får ikke reist Han derimot jobber bare én helg i mnd. så jeg hadde forventet å se han før jul - selv om vi ikke har planlagt det.. Jeg fikset til og med julekalender til han, og så sa han bare "sorry at du ikke har fått noe kalender, jeg hadde gjort det om jeg hadde hatt råd".. Da svarte jeg bare "Det går bra, jeg hadde ikke forventet noe heller :)" og han tar ikke et hint

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg har en haug med eksamener frem til jul, og får ikke reist Han derimot jobber bare én helg i mnd. så jeg hadde forventet å se han før jul - selv om vi ikke har planlagt det.. Jeg fikset til og med julekalender til han, og så sa han bare "sorry at du ikke har fått noe kalender, jeg hadde gjort det om jeg hadde hatt råd".. Da svarte jeg bare "Det går bra, jeg hadde ikke forventet noe heller :)" og han tar ikke et hint

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

Altså, han jobber fulltid, men har tre helger fri i mnd

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

[Gjest TheRighteous]

Problemet er at jeg har en haug med eksamener frem til jul, og får ikke reist Han derimot jobber bare én helg i mnd. så jeg hadde forventet å se han før jul - selv om vi ikke har planlagt det.. Jeg fikset til og med julekalender til han, og så sa han bare "sorry at du ikke har fått noe kalender, jeg hadde gjort det om jeg hadde hatt råd".. Da svarte jeg bare "Det går bra, jeg hadde ikke forventet noe heller :)" og han tar ikke et hint

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

Okei, skjønner.. Det jeg hadde gjort da, er egentlig å begynt å ignorere han litt. Svare veldig kjedelig, ikke virke så interessert i hva han gjør eller det han forteller. Hvis han ikke etter en stund begynner å lure på om noe er galt, eller blir redd for at du begynner å miste interessen eller noe, så er det jo et veldig dårlig tegn! Og dette kan jo og gjøre at han tenker mer på deg, og prøver litt hardere å ta initiativ osv. Det burde hvertfall ha den effekten hvis han elsker deg!

[AnonymBruker]

Okei, skjønner.. Det jeg hadde gjort da, er egentlig å begynt å ignorere han litt. Svare veldig kjedelig, ikke virke så interessert i hva han gjør eller det han forteller. Hvis han ikke etter en stund begynner å lure på om noe er galt, eller blir redd for at du begynner å miste interessen eller noe, så er det jo et veldig dårlig tegn! Og dette kan jo og gjøre at han tenker mer på deg, og prøver litt hardere å ta initiativ osv. Det burde hvertfall ha den effekten hvis han elsker deg!

Det var et veldig godt poeng, men det er vanskelig når jeg savner han sånn.. Men jeg har prøvd.. og jeg skal prøve mer.. Jeg har faktisk også (uff, jeg liker ikke å innrømme dette) nesten prøvd å komme litt over han, for at ting skal bli lettere for meg. Men så en dag er han kjempesøt og så kommer alle sommerfuglene tilbake igjen. Av og til tenker jeg at det hadde vært lettere med et rent brudd.. da hadde jeg visst hva jeg skulle forholde meg til hvertfall. Tusen takk for at du er så god og vil hjelpe meg! Du aner ikke hvor godt det er å få pratet med noen om dette som er helt utenforstående!

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

[Jodi]

Du sier du er redd for å bli alene - sånn som jeg ser det så er du allerede alene. Han gir deg jo ingenting lengre? Det er synd å si det, men jeg syns det virker som han er på vei ut.

Hvis du kjenner du vil kjempe litt for ham, bruk litt mer tid på deg selv. Ikke vær så tilgjengelig for ham, vær litt mer sammen med andre venner, og vær den som avlyser en planlagt skype-samtale for en gangs skyld. Dropp å send ham melding et par dager, selv om det er vanskelig så bit tenna sammen.

Konsentrer deg om eksamene nå, og deg selv. Så drar du hjem til ham i jula, og ser hvordan han er da. Dersom du klarer å trekke deg litt tilbake, kan det godt hende han snur helt om. Gjør han ikke det, så tror jeg rett og slett du får det bedre uten ham!

[Gjest TheRighteous]

Det var et veldig godt poeng, men det er vanskelig når jeg savner han sånn.. Men jeg har prøvd.. og jeg skal prøve mer.. Jeg har faktisk også (uff, jeg liker ikke å innrømme dette) nesten prøvd å komme litt over han, for at ting skal bli lettere for meg. Men så en dag er han kjempesøt og så kommer alle sommerfuglene tilbake igjen. Av og til tenker jeg at det hadde vært lettere med et rent brudd.. da hadde jeg visst hva jeg skulle forholde meg til hvertfall. Tusen takk for at du er så god og vil hjelpe meg! Du aner ikke hvor godt det er å få pratet med noen om dette som er helt utenforstående!

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

Vet, det er utrolig vanskelig når man er så glad i noen, å prøve å ignorere de og å snakke lite osv. Er ikke lett! Også plutselig er han så snill og søt ja. Så glemmer man litt at man skulle være uinteressert. Bare hyggelig å hjelpe, forstår hvor kjipt dette er for deg!

[AnonymBruker]

Du sier du er redd for å bli alene - sånn som jeg ser det så er du allerede alene. Han gir deg jo ingenting lengre? Det er synd å si det, men jeg syns det virker som han er på vei ut.

Hvis du kjenner du vil kjempe litt for ham, bruk litt mer tid på deg selv. Ikke vær så tilgjengelig for ham, vær litt mer sammen med andre venner, og vær den som avlyser en planlagt skype-samtale for en gangs skyld. Dropp å send ham melding et par dager, selv om det er vanskelig så bit tenna sammen.

Konsentrer deg om eksamene nå, og deg selv. Så drar du hjem til ham i jula, og ser hvordan han er da. Dersom du klarer å trekke deg litt tilbake, kan det godt hende han snur helt om. Gjør han ikke det, så tror jeg rett og slett du får det bedre uten ham!

Ja, jeg er redd for å bli alene. Eller jeg er redd for å ha et liv uten han, jeg elsker han og når vi har det bra sammen har vi det ekstremt bra! Og jeg elsker familien hans og at han kjenner meg så godt som det han gjør, jeg er redd for forandringer og klamrer meg så godt jeg kan fast, når jeg vet jeg egentlig burde slippe litt taket.

Jeg skal gjøre så godt jeg kan å konsentrere meg om eksamene, og bruke tid på meg og venner.. Å droppe skypesamtale vet jeg ikke om jeg har samvittighet til når jeg ble så lei meg da han gjorde det, men jeg skal absolutt prøve å bli litt mindre tilgjengelig og tenke på meg selv først.

Men tror dere at han egentlig vil gjøre det slutt, men er for feig til å gjøre det og derfor utsetter meg for slike ting slik at jeg skal ta det steget? Det er det jeg er redd for nemlig..

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

[Gjest TheRighteous]

Men tror dere at han egentlig vil gjøre det slutt, men er for feig til å gjøre det og derfor utsetter meg for slike ting slik at jeg skal ta det steget? Det er det jeg er redd for nemlig..

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5

Jeg hadde også vært redd for at det var sånn, men for å "teste" han litt så kan du være mer utilgjengelig osv. Men det skrev du jo at du skulle, så det er bra! Prøv så godt du kan å vær sånn en god stund, og se om du ser resultater fra hans side. (Man vet ikke hva man har før man mister det!) Hvis han begynner å miste din oppmerksomhet og interesse vil han reagere dersom han ønsker å fortsette å være i et forhold med deg!

[AnonymBruker]

Jeg hadde også vært redd for at det var sånn, men for å "teste" han litt så kan du være mer utilgjengelig osv. Men det skrev du jo at du skulle, så det er bra! Prøv så godt du kan å vær sånn en god stund, og se om du ser resultater fra hans side. (Man vet ikke hva man har før man mister det!) Hvis han begynner å miste din oppmerksomhet og interesse vil han reagere dersom han ønsker å fortsette å være i et forhold med deg!

Anonymous poster hash: 7dc61...ef5