Gå til innhold

Redd for at Mamma skal dø.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Mamma har fått diagnosen småcellet lungekreft og jeg er selvfølgelig redd for å miste henne. Jeg føler meg rådløs og helt tom for krefter og tanken på å takle det som nå er i vente. Begynner med Cellegiftbehandling i morgen, operasjon er ikke aktuelt.! :'(

Andre her som har opplevd dette eller redselen for det værste og som kan hjelpe meg å samle tanker og krefter til å komme gjennom dette.

<3

Anonym poster: bf920e1e04384095693818a60ac4a884

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Engel89

Mamma har fått diagnosen småcellet lungekreft og jeg er selvfølgelig redd for å miste henne. Jeg føler meg rådløs og helt tom for krefter og tanken på å takle det som nå er i vente. Begynner med Cellegiftbehandling i morgen, operasjon er ikke aktuelt.! :'(

Andre her som har opplevd dette eller redselen for det værste og som kan hjelpe meg å samle tanker og krefter til å komme gjennom dette.

<3

Anonym poster: bf920e1e04384095693818a60ac4a884

Jeg har skrevet der som anonym, men fikk ordnet meg en profil, så litt lettere å forholde seg til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Min mor ble diagnostisert med kreft i hjernen for ca 3 år siden, tiden har flydd, men jeg husker den så godt, som om det skulle vært igår..

Hele familien gikk i sjokk når legen kom med beskjeden, jeg er ene barn ( fra min mors side) jeg har halv søsken, men mine foreldre er skilt, så har ikke hatt allverdens med de å gjøre..

Jeg følte jeg måtte takle alt alene... jeg gråt meg i søvne, mamma gråt seg i søvne, mamma var i sjokk, tenkte urasjonellt, begynte å skrive testamente til meg, skulle overføre penger til meg så jeg skulle slippe å tenke på å måtte betale for gravstein,sermoni og kiste..

Jeg tror mange går igjennom en slik fase...

Som datter var dette hardt å se, å se utviklingen til min mor, hun begynte å koble ut, ikke pga av sykdommen, men pga sjokket... hun bablet om alt mulig uten sammenheng, hun glemte de helt naturlige ting, som det å dusje og kle på seg selv... og igjen, det var ikke sykdommen...

jeg kontaktet hjemmesykepleien og jeg fikk hjelp, jeg fikk avlastning, jeg fikk en sykepleier til å komme å snakke med min mor, om alt hun måtte ønske ( jeg klarte ikke mer, da det ble for mye for meg )når min mor ikke ville snakke, så hadde hun en skulder å gråte på, en hånd å holde i, en å lage mat sammen med, en som vasket for henne, en som gikk en tur med henne...

Vi fikk masse god hjelp fra hjemmesykepleien, vi var i kontakt med kreft foreningen og fikk daglig telefoner av nevrologene på sykehuset, som spurte hvordan det gikk med oss begge... vi var ofte til samtaler, nevrologene beroliget meg med min morstilstand og fortalte at vi alle reagerer forskjellig på sykdom..

Jeg var utslitt og jeg fikk sovetabletter av nevrologen og benyttet de når hjemmesykepleien var hos oss...

Min mor ble operert og 3 år etter er helvetet helt ferdig, min mor er tilbake i arbeid og er frisk som en fisk!

Jeg besøkte disse fantastiske legene noen uker etterpå, når min mor var kommet seg etter operasjonen, med Kake-Hvit dame....

For en fantastisk støtte og for en fantastisk god jobb de har gjort, ikke bare har de kurert min mor, men de tok faktisk vare på meg, som pårørende også! De fortalte meg alt i detaljer, de holdt ikke noe skjult, og de pyntet ikke på saken, de fortalte akkurat hvordan situasjonen var!

Jeg håper du får den støtten du måtte trenge også, jeg ønsker deg lykke til, og god bedring til din kjære mamma <3

Du må bare være sterk!

Det er utrolig hvor sterk man kan være når man bare MÅ!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa er døende av lungekreft nå. Jeg sier ikke det for å ta fra deg motet, men jeg vet virkelig hvordan du har det. Redselen, alle tankene, angsten for hva som kan skje. Send meg en pm om du vil snakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, min mor har også kreft og holder på med behandling. Hun har hatt det frem og tilbake i veldig mange år og her er også operasjon utelukket. Hvis noen av dere andre vil snakke over pm så send meg gjerne en melding. Tror alle trenger noen å snakke med i slike situasjoner. Jeg er ikke flink til det selv, men er kanskje lettere å snakke med noen om det over nett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...