I jobb etter flere panikkanfall

[AnonymBruker]

Det siste året har jeg vært kraftig deprimert og slitt med angst. Jeg går til psykolog , er deltidsstudent og får arbeidsavklaringspenger fra NAV.

Her om dagen begynte jeg hos en ny psykolog som jobber i kommunen (har også psykolog på DPS, men NAV mente jeg burde ha to). Vi kom lett i prat, og jeg følte hun var lett å åpne seg for. Jeg fortalte at jeg hadde fått noen panikkanfall i det siste. Jeg beskrev dem, og fortalte henne at jeg går rundt med en konstant angst for å få det igjen.

Med en gang etter vi hadde pratet om det, spurte hun om jeg ikke kunne tenke meg å skaffe meg jobb. Jeg ble litt satt ut. Mente hun virkelig at jeg skal både jobbe og gå skole med så fæl angst??

Jeg sa bare: "Vet ikke helt hva det skulle blitt isåfall". Tør liksom ikke si at jeg ikke er klar for det..

Anonym poster: 8e4152a6a1ebf0188f3c3b1bd82e80b4

[Thumbeline]

Hva sier den andre psykologen din om jobb da?

[AnonymBruker]

Jeg nevnte ikke til henne at hun andre hadde sagt det, men jeg sa at jeg og NAV skal sette opp aktivitetsplan nå, og da skrev hun brev som jeg skulle ta med om at hun måtte godkjenne den aktivitetsplanen før den ble underskrevet fordi hun ikke ville at de skulle legge for mye på skuldrene mine, og hun vet at jeg har et problem med å si nei..

TS

Anonym poster: 8e4152a6a1ebf0188f3c3b1bd82e80b4

[AnonymBruker]

De kan vel strengt talt ikke forvente at du skal være ute i skole og arbeid hver dag, når du har psykiske problemer.

Har du en diagnose???

Anonym poster: 8e4152a6a1ebf0188f3c3b1bd82e80b4

[AnonymBruker]

De kan vel strengt talt ikke forvente at du skal være ute i skole og arbeid hver dag, når du har psykiske problemer.

Har du en diagnose???

Anonym poster: 8e4152a6a1ebf0188f3c3b1bd82e80b4

Nei, ikke vet jeg hva dem tenker.. Nei, de har ikke utredet meg for noe enda.

TS

Anonym poster: 8e4152a6a1ebf0188f3c3b1bd82e80b4

[AnonymBruker]

De kan vel strengt talt ikke forvente at du skal være ute i skole og arbeid hver dag, når du har psykiske problemer.

Har du en diagnose???

Anonym poster: 8e4152a6a1ebf0188f3c3b1bd82e80b4

Eh? Jeg har diagnoser i bøtter og spann, men jobber likevel full stilling. Jobb er en friskfaktor når man har psykiske problemer og har man kapasitet til å jobbe (om det så bare er noen få prosent) så bør man prøve det.

Anonym poster: a81f0cc07240ea3d627dec8422598fdf

[AnonymBruker]

Eh? Jeg har diagnoser i bøtter og spann, men jobber likevel full stilling. Jobb er en friskfaktor når man har psykiske problemer og har man kapasitet til å jobbe (om det så bare er noen få prosent) så bør man prøve det.

Anonym poster: a81f0cc07240ea3d627dec8422598fdf

Ja sliter du med panikkanfall da? Hvis du har hatt det, skjønner du sikkert at jeg er redd for å begynne i jobb nå. Har hatt 2 anfall bare på de to siste ukene, og er konstant redd for å få det igjen. Har bare vært utenfor døren når jeg skal til psykolog.

TS

Anonym poster: 8e4152a6a1ebf0188f3c3b1bd82e80b4

[Thumbeline]

Eh? Jeg har diagnoser i bøtter og spann, men jobber likevel full stilling. Jobb er en friskfaktor når man har psykiske problemer og har man kapasitet til å jobbe (om det så bare er noen få prosent) så bør man prøve det.

Anonym poster: a81f0cc07240ea3d627dec8422598fdf

Du kan vel ikke påstå det at TS er i stand til å jobbe selv om du gjør det??

Hva er diagnosene dine?

[Annie142]

Når man har hatt et angstanfall har man tendens til å bli "reddere" og stenge seg inne av frykt for å oppleve det igjen, noe som fører til at angsten vokser seg bare sterkere og blir verre. Kanskje psykologen tenkte at det var en grei ide å få deg til ut til jobb slik at du ble presset til å oppsøke frykten for å overkomme den?

Fikk et angstanfall for lenge siden, og ble nærmest redd for å dra ut igjen på sosiale sammenkomster av frykt for at det skulle skje igjen. Etterhvert måtte jeg skaffe meg en jobb av nødvendige årsaker, og endte opp i en butikk hvor jeg ble daglig presset til å forholde meg til fremmede, noe som var ekstremt ubehagelig og ekkelt da, men som har hjulpet meg noe inn i de grader idag..

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med panikkanfall. Om du kommer i et opplegg i NAV som f.eks praksisplass har du helt "lov" til å få slike anfall. Det er trening for å komme ut av dem.

Psykologen var sikkert bare interessert i hvilke felt du kunne tenkt deg. Uten at jeg vet.

Anonym poster: 428938fd26832a487705deecf1163382

[AnonymBruker]

Jeg må bare få si, KOM DEG UT I JOBB, for all del

Jeg er en jente på 22, og for tre år siden ble jeg utredet for generell angst, der jeg hadde perioder med panikkanfall. Akkurat da følte jeg at alle forventet at jeg skulle være hjemme og gå på NAV, ingenting mer. Det skulle være livet mitt liksom, og jeg levde sånn et halvt års tid!

Men så kom jeg i kontakt med en hyggelig dame, psykolog, som fikk meg til å jobbe deltid. Skal love deg at etter en stund ble jeg trygg på jobben og menneskene (var alltid åpen om sykdommen), og i dag jobber jeg fulltid og har ikke noe med NAV å gjøre!

Ja, jeg sliter fortsatt. Men ikke alene! OG jeg tjener en del penger så har endelig fått leid meg leilighet Psykologen ser jeg bare et par ganger i mnd.

Anonym poster: aa6221b87cad5a8c1f9e95730b8572c8

[AnonymBruker]

Den eneste kuren for angst er eksponering for det man er redd for. Litt om gangen, til ting blir levelig. Å unngå, og sitte hjemme, bare øker problemet.

Anonym poster: 155b93db65fcfb6295574239502cec3d

[AnonymBruker]

Den eneste kuren for angst er eksponering for det man er redd for. Litt om gangen, til ting blir levelig. Å unngå, og sitte hjemme, bare øker problemet.

Anonym poster: 155b93db65fcfb6295574239502cec3d

Jeg sitter jo ikke bare hjemme, som sagt tidligere er jeg deltidsstudent, og føler det er vanskelig nok bare det.

TS

Anonym poster: 8e4152a6a1ebf0188f3c3b1bd82e80b4

[AnonymBruker]

Hun spurte hva du tenker. Jeg synes du er kjempeheldig som har møtt en psykolog som ikke bare er lett å åpne seg for og som lytter, men som faktisk responderer, tenker på fremtiden din og 'presser' deg uten å faktisk presse deg. Noe av det farligste for en ung psykisk syk person er jo at ingen ser på deg som en ressurs og mener at du skal sitte hjemme resten av livet. Hun ser muligheter du kanskje ikke ser.

Anonym poster: bf6ad8bd4e66f87c3924c9d187a44fc2

[AnonymBruker]

Hun spurte hva du tenker. Jeg synes du er kjempeheldig som har møtt en psykolog som ikke bare er lett å åpne seg for og som lytter, men som faktisk responderer, tenker på fremtiden din og 'presser' deg uten å faktisk presse deg. Noe av det farligste for en ung psykisk syk person er jo at ingen ser på deg som en ressurs og mener at du skal sitte hjemme resten av livet. Hun ser muligheter du kanskje ikke ser.

Anonym poster: bf6ad8bd4e66f87c3924c9d187a44fc2

Du har et poeng der..

Likevel orker jeg ikke være i aktivitet fem dager i uken 7-8 timer om dagen. Er helt utslitt etter de dagene jeg har vært på skole, og merker jeg trenger mye alenetid etterpå..

TS

Anonym poster: 8e4152a6a1ebf0188f3c3b1bd82e80b4

[AnonymBruker]

Hun vil ikke tvinge deg rett ut i fulle jobbdager, de aller fleste psykologer kan jobben sin.

Anonym poster: 428938fd26832a487705deecf1163382

[AnonymBruker]

Hun vil ikke tvinge deg rett ut i fulle jobbdager, de aller fleste psykologer kan jobben sin.

Anonym poster: 428938fd26832a487705deecf1163382

Har nettopp begynt på skole liksom, og jeg vil konsentrere meg om det i første omgang. Tar barne- og ungdomsarbeiderfaget vg 2 + norsk, naturfag og historie vg3, noe som tilsier at jeg må jobbe mye mer med det enn jeg får gjort 2-3 dager i uka på skolen. Å legge på en jobb på det, vil ødelegge sjansene mine til å klare å stå i alle de fagene tror jeg.

TS

Anonym poster: 8e4152a6a1ebf0188f3c3b1bd82e80b4

[Gjest Anonym123]

Hei. Jeg synes det du gjør er bra nok, ikke tenk på jobb, gjør ferdig skole, det er mye viktigere. Jeg vet ikke så mye om angst, men fikk angst i forbindelse med jobb tidlig i år. Det beste rådet jeg kan gi er som de andre sier, press deg selv ut i ting selvom det er vanskelig, jeg måtte selv sende melding til sjefen og si at jeg ikke kunne komme på jobb på en stund, jeg vet akkurat hvor vanskelig det er, jeg går selv hjemme endel for tiden, har diagnosen paranoid schizofreni, til tider depresjoner og endel sosial angst. Livet er tøft til tider, men jeg kan garantere at ting fort blir enklere hvis man er prøver å være mest mulig sosial og prate med kollegaer og nye mennesker, press deg selv til å tenke posititvt og vær blid mot andre mennesker, det hjelper meg veldig mye. Og hvis det blir for ille, så er alkohol angst-dempende, jeg skal på jobb i morgen, selvom jeg trives veldig godt i jobben min, så merker jeg ubehaget, så da hjelper ett par pils og litt vin endel, for all del, ikke fyll, men slapp av med ett par glass, det gjør underverker! Ønsker deg alt godt!

[AnonymBruker]

Hei. Jeg synes det du gjør er bra nok, ikke tenk på jobb, gjør ferdig skole, det er mye viktigere. Jeg vet ikke så mye om angst, men fikk angst i forbindelse med jobb tidlig i år. Det beste rådet jeg kan gi er som de andre sier, press deg selv ut i ting selvom det er vanskelig, jeg måtte selv sende melding til sjefen og si at jeg ikke kunne komme på jobb på en stund, jeg vet akkurat hvor vanskelig det er, jeg går selv hjemme endel for tiden, har diagnosen paranoid schizofreni, til tider depresjoner og endel sosial angst. Livet er tøft til tider, men jeg kan garantere at ting fort blir enklere hvis man er prøver å være mest mulig sosial og prate med kollegaer og nye mennesker, press deg selv til å tenke posititvt og vær blid mot andre mennesker, det hjelper meg veldig mye. Og hvis det blir for ille, så er alkohol angst-dempende, jeg skal på jobb i morgen, selvom jeg trives veldig godt i jobben min, så merker jeg ubehaget, så da hjelper ett par pils og litt vin endel, for all del, ikke fyll, men slapp av med ett par glass, det gjør underverker! Ønsker deg alt godt!

Skaff deg hjelp for alkohol problemer før du får sparken! Skjønner at du ikke har det lett, men å selvmedisinere seg selv med alkohol, og råde andre til å gjøre det er skikkelig dumt.

Anonym poster: 134797566decc722f40bfcd224c0bcf0

[AnonymBruker]

Hei. Jeg synes det du gjør er bra nok, ikke tenk på jobb, gjør ferdig skole, det er mye viktigere. Jeg vet ikke så mye om angst, men fikk angst i forbindelse med jobb tidlig i år. Det beste rådet jeg kan gi er som de andre sier, press deg selv ut i ting selvom det er vanskelig, jeg måtte selv sende melding til sjefen og si at jeg ikke kunne komme på jobb på en stund, jeg vet akkurat hvor vanskelig det er, jeg går selv hjemme endel for tiden, har diagnosen paranoid schizofreni, til tider depresjoner og endel sosial angst. Livet er tøft til tider, men jeg kan garantere at ting fort blir enklere hvis man er prøver å være mest mulig sosial og prate med kollegaer og nye mennesker, press deg selv til å tenke posititvt og vær blid mot andre mennesker, det hjelper meg veldig mye. Og hvis det blir for ille, så er alkohol angst-dempende, jeg skal på jobb i morgen, selvom jeg trives veldig godt i jobben min, så merker jeg ubehaget, så da hjelper ett par pils og litt vin endel, for all del, ikke fyll, men slapp av med ett par glass, det gjør underverker! Ønsker deg alt godt!

Er du stein hakkende gal?(no pun intended)

Du kan da ikke i fullt alvor anbefale alkohol som angstdemper....det at du bruker det selv er et stort faretegn og innehar betydelig risiko bare så du er klar over det.

TS: du gjør en rett vurdering i at for mye arbeid/studier/aktiviteter på en gang kan gjøre deg mer utslitt, og føre til at det blir mer vanskelig å håndtere angsten - men - å presse seg selv er faktisk eneste medisin.

Og med presse så mener jeg at du skal gjennomgå panikkanfall, og likevel gjennomføre det du hadde tenkt.

Om ikke du klarer det hver gang, så skal innstillingen din være at du skal gjennomføre.

Jeg vet godt hvordan du har det, og det er ufattelig tungt og slitsom både fysisk og psykisk. Det tar alle krefter.

Men "problemet" med angst er at den eneste måten å bli kvitt det, eller - for noen - å leve med det, er å gjennomføre ting selv når angsten er der.

Jeg gikk hver dag på jobb med angst - legen foreslo sykemelding, men jeg forstod selv at det å tvinge meg selv til å gå ut døra(og det var ikke enkelt) var det eneste som gjorde at jeg faktisk hadde innhold i livet mitt.

Jeg tvang meg selv til å gå på jobb hver dag, til å trene, til å være sosial avogtil - og fy fader så slitsomt det var.

Fortsatt sliter jeg med ting, og fortsatt er det kjempevanskelig. Men jeg har innhold i livet mitt, og angst forsvinner faktisk ikke om du flykter fra alle ubehagelige situasjoner.

Det blir tusen ganger verre - garantert.

Det føles ikke sånn i starten, men etterhvert så ser du hvor mye du lar det styre livet ditt, og da er det så ufattelig vanskelig å snu.

Anonym poster: eb880ee224832bd0d337eb5c7389c0bd