Bekymret for å ikke få sove

[Stine83]

Hei. Jeg er ei jente på 28 år som sliter med tanken på å ikke få sove. Jeg tenker på dette konstant, og det er absolutt ikke noe gøy. Det hele begynte for ca. en uke siden da jeg kun sov 3-4 timer. De to påfølgende nettene sov jeg kun i 1-2 timer. Og det var etter den første natten at tankene begynte å svirre. "Hva om jeg aldri mer får sove?" tenker jeg omtrent på hele dagen nå. Jeg har fått Imovane av et familiemedlem, og jeg sov 7 timer natt til torsdag etter disse 3 nettene. Ellers har jeg sovet så som så. Jeg var hos fastlegen min på fredag og tok blodprøver, og jeg sa også til henne at jeg hadde søvnproblemer og at jeg hadde disse tankene. Hun rådet meg til å trene, drikke beroligende te og å gå turer. Hun sa at medikamenter ikke var aktuelt enda. Jeg nevnte ingenting for henne om tablettene. Hun spurte om jeg hadde angst, noe jeg svarte nei til, men jeg er nå i tvil. Jeg er redd for at jeg har utviklet angst nå. Jeg vil ikke ta tablettene i natt, og kommer heller ikke til å gjøre det, da jeg er redd for å bli avhengig. Er det noen andre som sliter med samme tanker? Jeg er redd jeg kommer til å gå fra vettet om disse tankene fortsetter.

Takknemlig for svar

[Ildra]

Stine! Du er meg for noen år siden. Stressende periode på jobben, litt økonomisk turlumhei i heimen (skulle ta opp lån osv), ingenting kritisk og til å få magesår av, men nok til å stresse meg litt. Jeg talte minuttene jeg hadde å sove på når jeg la meg, og jeg trommet fingrene i madrassen og kjente panikken stige i takt med at klokka gikk, for nå fikk jeg ikke nok søvn!

Løsningen for meg ble en litt rar kombo. Jeg også tok blodprøver, og de viste litt lavt på D-vitamin. Jeg tok D-vitamin daglig, sammen med C-vitamin. (Aldri vært flink til vitaminer) og tok rosenrot på morgenen. Det skal visstnok være litt oppkvikkende på både humør og konsentrasjon, noe sterkere enn ginseng. Jeg føler den virker. Fikk også tips om å senke temp. på soverommet. Forsøkte å holde den rundt 17 grader. Og helt mørkt.

Jeg begynte så å legge meg latterlig tidlig. Typ klokka halvti når jeg skulle stå opp sju. Først leste jeg litt, for å distrahere megselv fra panikken. Også forsøkte jeg å følge et råd fra legen... Ikke tenk på morgendagen, ikke analysere gårsdagen, men drøm deg bort. Sa legen min. Drøm om å vinne vikinglotto, drøm om å vare strandet på en fager øy...

Dette er tre år siden nå, og jeg svinner fortsatt inn i min egen "dagdrømme"-såpeopera når jeg legger meg til å sove. Har iblant våknet og tenkt "pokker, fikk ikke drømt ferdig før jeg sovna i går" og dagdrømt halve veien til jobb.

Jeg bruker fortsatt 15-40 minutter på innsovning, varierer veldig. Men jeg teller ikke "hvor lang tid har jeg å sove på nå, før jeg må opp"-minuttene og angsten for å ikke sovne i tide, ikke få sove nok, eller angsten for å ikke sovne i det hele tatt - er HELT borte.

....aner ikke om dette hjelper deg, men hjelper kanskje å vite at noen har vært i samme båt.

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med søvnen i mange år som et resultat av fysisk sykdom som igjen har ført til angst osv. Nå er det slik at de periodene jeg har det bra har jeg svært lite problemer med å få sove, mens hvis jeg er utsatt for stress etc. kommer søvnproblemene tilbake.

Det er jo sånn at jo mer man tenker på at man ikke får sove, jo vanskeligere blir det.

For min del har det hjulpet med meditasjonsøvelser og lese til jeg sovner. Ligger ofte og leser på KG på Iphonen til jeg sovner, da slipper jeg å slukke lyset etc. Jeg har kjøpt Tart Cherry på helsekosten (etter tips fra en bruker her) og synes det fungerer ganske bra.

Har resept på sovetabletter fra legen også, men bruker disse bare når jeg må. Men det hjelper faktisk å ha dem der, for da blir jeg ikke så stresset når jeg må sove.

[Potetnesen]

Jeg hadde det slik for et par år siden, jeg var 10-11 år og måtte sove inne med mamma i ny og ne. Jeg tror jeg hadde angst for å ikke få sove, for jeg tenkte på at nå måtte jeg sove og at jeg ikke fikk nok søvn om jeg ikke sovnet nå. Jeg kunne få hjertebank og kaldsvette og måtte holde mamma i hånden eller ha noe å syssle med som å lese eller leke med dukker for å få sovne.. kanskje jeg ikke var trøtt nok, eller at jeg hadde spist for mye sukker eller brus før jeg la meg. Dette pågikk en stund, men gikk over etterhvert som jeg glemte det..

Nå har jeg det ikke slik, for jeg vet at man legger seg når man er trøtt og det gjør ingenting om du får 1,2,3 eller flere timer med søvn.. bare tenk på at det ikke er noen fasit for når man skal legge seg og hvor lenge man skal sove. Ha noe å gjøre på om dagen å legg deg sent.. eventuell onaner.. da får du sove godt etterpå :D!

Vet ikke om dette er til hjelp, men som Ildra over sa, kan det være godt å vite at noen har vært i samme båt

[Cata]

Si til deg selv at det ikke er så farlig. Man kan gå lenge med minimalt med søvn så lenge man ellers er frisk. Jeg har vært periodisk søvnløs siden jeg var 20 og nå er jeg over 40 så dette har jeg prøvd.

Tøffeste perioden var da jeg sov 3-4 timer pr. natt de fleste netter i 4-5 måneder. Sov vel normalt ca. 1-2 netter pr uke, ellers våknet jeg etter 2-4 timer. Den gang var søvnløsheten forårsaket av depresjon så da måtte jeg ha hjelp, men i tidligere, kortere perioder har det alltid gått over av seg selv etterhvert. Nest lengste periode jeg hadde det slik var en stund med mye stress på jobb. Da hadde jeg ca. samme søvnmønster som ovenfor i 3 måneder før det gav seg.

Men gav seg gjorde det - uten medisiner.

Derfor tipset om å prøve å avdramatisere det. Det verste man kan gjøre er jo å bli liggende og stresse seg opp: "Åååå, jeg må få sove, jeg må få sove nå for jeg skal jo opp i morgen tidlig."Da kan man i allfall glemme søvnen.

Jeg har gjennom årene lært meg å tenke som så at : "Det er ikke så farlig om jeg ikke får sove i natt. Jeg får heller ta det igjen litt senere." Det avdramatiserer situasjonen og jeg slapper bedre av, selv om jeg ikke får sove. Kroppen får tross alt noe hvile, selv om hjernen vandrer.

Et annet triks er det som Ildra nevner: lag deg dagdrømmer (eller snarere nattdrømmer) om noe du synes er koselig. Lottogevinster, cruiseferier, dikt historier (muligens ikke grøssere da ) - alt mulig som bidrar til å holde hjernen unna "jeg må få sove nå" tankene. Det hjelper ofte.

Men klart, søvn ER viktig så hvis du blir gående slik i mange uker/måneder så er det på tide å søke hjelp.

[Stine83]

Men gikk dere også rundt med disse tankene konstant? Jeg greier liksom ikke å slappe av i det hele tatt. Det har til tider vært stressende perioder på jobb (jobber i det offentlige). Neste uke drar jeg på kurs som går over tre dager med to overnattinger med jobben, og jeg tenker også på at jeg ikke skal få sove da. Dessuten skal jeg til London om 4 uker, og jeg er livredd for å fly. Muligens det er dette som har lagt og ulmet i bevisstheten min. Jeg tenker at jeg ikke kommer til å bli meg selv igjen og at jeg ikke kommer til å kunne glede meg over ting. Det er slitsomt, og jeg kan kanskje virke en smule hysterisk. Jeg har jo ikke noe "stort" problem, da dette kun har pågått i en uke, men jeg blir jo redd.

Tusen takk for råd og tips, jeg skal prøve og sove i natt, så får vi se i morgen

[Ildra]

Det ble i perioder en konstant plage, ja. Stod opp, dro på jobb. Var trøtt og tenkte på at til kvelden MÅ jeg sove. Må legge meg tidlig. På jobb kunne jeg irriteres hele dagen over hvor lite jeg hadde sovet og planlegge når jeg måtte legge meg, kom hjem og skyndte meg gjennom gjøremål og hele tiden hang stresset over meg "åtte og en halv time til du skal stå opp, må dusje.. gud, åtte timer til jeg skal stå opp, men må henge opp litt klær. Endelig i seng.. syv timer og femten minutter til jeg skal våkne.."

..også begynte tromming med fingrene i madrassen.

[Cata]

Jepp, i begynnelsen ble jeg omtrent besatt av "må sove" tanker. Det gikk over etterhvert som jeg innså at disse periodene kom igjen og igjen - og jeg "overlevde" fint hver gang. Og jeg fikk perioder innimellom der jeg faktisk fikk sove som normale folk. Da ble det mindre skummelt.

En periode av livet da jeg visste jeg ville få det stressende over flere år så gikk jeg til det skritt å lære meg meditasjon. Det praktiserte jeg i alle de tre årene "stresset" pågikk og jeg sov til meg å være svært bra med kun en eller to "korte" netter pr. uke i snitt. Det hjalp faktisk. Skulle gjerne fortsatt, men arbeidstiden jeg har nå gjør det litt vanskelig å opprettholde de gode rutinene.

[Stine83]

Samtidig så tenker jeg også "Hva om jeg ikke prøver nok?". Jeg kan ligge i 5-10 min bare og få helt panikk. Det er vel vanlig å sovne etter ca. 20 min etter at man har lagt seg og lukket øynene? Jeg stresser meg selv opp, og tenker i tanker depresjon, angst, schizofreni og kreft. At jeg enten har dette, eller kommer til å få det om jeg ikke sover. Er det mulig? Jeg vet jo at dette høres helt sprøtt ut, og jeg føler meg skikkelig unormal som har disse tankene. Alle rundt meg virker liksom så glade og ubekymret.

[Ildra]

Jeg kjente en dump pulsering i tanna mi ett av disse nettene, det ble til tannråte, rotfyllinger, regniner jeg ikke hadde råd til... før jeg viste ordet av det. Kun i mitt hode. Når jeg tilslutt fortalte megselv at jeg hadde null hull hos tannlegen for få mnd'er siden, så kokte hjerna mi ihop beinkreft. I kjeven. Paranoia kommer med søvmangel, tror jeg.... Eller så er jeg på tuppa.

[Luppa]

.

Endret 3. juli 2025 av Luppa

[Stine83]

Ja, så sitter jeg her da. Ikke sovet et minutt. Kjenner jeg får helt panikk. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Er jeg deprimert? Har jeg angst? Jeg klarer absolutt ikke å fokusere på noen andre ting. Jeg greier ikke å slappe av, tankene bare vandrer. Når bør man søke hjelp? Jeg vet ikke om jeg orker å gå på jobb i dag. Jeg greier helt sikkert å jobbe, men tanken på at jeg ikke har sovet, kanskje har angst/deprisjon hemmer meg veldig i å være den jeg egentlig er.

[Gjest Gjest]

hei

jeg ahr akkurat samme problem. De siste dagene har jeg ikke fått sove annet enn på dagen. Nå har jeg akkurat våknet etter at jeg sov fra kl 12.00. Kjempe irriterende!

Tips og råd tas i mot med stor takknemelighet,

[Gjest Meg:)]

Prøv Circadin!Du må ha resept, det er ikke vanedannende. Har gått på det i flere perioder og fungerer veldig bra. Jeg pleier da og ta 1 tab.ca 10 timer før jeg skal stå opp(depottabeltt).

Hilsen en med søvnproblemer,som ikke ha sovet ett sekund inatt!!

[Stine83]

Jeg greier ikke å slappe av når jeg skal legge meg, og på dagen går jeg rundt med en konstant uro om at jeg ALDRI noensinne kommer til å sove igjen, bekymrer meg for alt mulig også. Jeg er redd for at jeg ikke er meg selv (eller bare innbiller jeg meg dette?), tenker da på i måten å være på og det å snakke med andre på (familie, venner.) Så tenker jeg at mest sannsynlig kommer til å bli gal og innlagt på psykiatrisk på grunn av det her.

[Haustlauv]

Stine, du høres også ut som meg. Har ikke like store søvnproblemer som deg, men får fort de samme tankene om jeg er gal osv. For meg har det hjulpet å bare tenke at jeg ikke er den eneste i verden som har det sånn, det er faktisk ganske normalt å ha det sånn (se bare på alle de nye emnene som blir lagt ut på KG om angst, depresjon osvosv), jeg tenker også at jeg skal slutte å bekymre meg for den og den sykdommen og heller se hvordan det utvikler seg, f.eks vhis jeg fremdeles tror jeg er shizofren om en mnd så får jeg gå til legen (men det skjer aldri, fordi jeg kommer i tanker om nye sykdommer hver dag;). Og så hjelper det å TVINGE seg selv til å tenke positive tanker hele tiden

[Stine83]

Jeg har vært hos legen i dag og fått skrevet ut Sobril 10 mg, med 25 tabletter i. Skal kun ta en 1/2 tablett ved behov før sengetid. Nå går jeg rundt og tenker på at dette kanskje ikke vil fungere, jeg kjenner at det knyter seg i magen av alle tankene jeg har. Noen som har erfaring med Sobril? Og eventuelt hvor lenge før jeg legger meg bør jeg vente med å ta dem?

[AnonymBruker]

Jeg har bare tatt sobril en gang da jeg var veldig shaky pga noe som hadde skjedd. Ble veldig avslappet i løpet av en time.

Du må rett og slett sørge for å snu tankemønstrene dine. Det kan være en idé å lese om kognitiv terapi. Tren eller vær i nok fysisk aktivitet slik at du er ordentlig sliten når kvelden kommer.

[Cata]

Noen som har erfaring med Sobril? Og eventuelt hvor lenge før jeg legger meg bør jeg vente med å ta dem?

Jepp, jeg fikk det skrevet ut. De 4 jeg gadd å prøve (nei, så klart ikke samtidig) virket ikke det aller minste, så resten ligger visst i skapet enda.

Note to self: levere på apoteket for destruering.

[Tovetretti]

Tips til soving: Du kan bruke en urtete, de brukte jeg når jeg var mindre.

Du kan ta 3-4 pils eller litt brennevin og blande med 2 paracete, jeg gjør dette kankje opptil 8 ganger per måned. Det fungerer bra