Kjæresten vil ta abort

[Gjest sunnipunni]

Trenger litt råd, så derfor tenkte jeg at jeg kunne spørre dere:) jeg fant for en uke siden ut at jeg er gravid, er nå litt over fem uker på vei. Men samboeren min synes det er for tidlig å få barn sammen og at det ikke " passer nå".(vi har vært sammen ett års tid, og bodd sammen i 4 mnd omtrent) Så han vil jeg skal ta abort, men jeg synes det er utrolig vanskelig å ta abort. Spesiellt siden jeg har en liten gutt på to år fra før av. Så jeg vet jo på en måte hva jeg tar bort. Vet ikke hva jeg skal gjøre, han sier valget er opp til meg. Men han har jo allerede sagt at han vil jeg skal ta abort. Så da føler jeg meg på en måte tvunget til abort. Men jeg er så redd for å angre om jeg tar abort. Hva hadde dere gjort i min situasjon?

[Gjest HunterLady]

Trenger litt råd, så derfor tenkte jeg at jeg kunne spørre dere:) jeg fant for en uke siden ut at jeg er gravid, er nå litt over fem uker på vei. Men samboeren min synes det er for tidlig å få barn sammen og at det ikke " passer nå".(vi har vært sammen ett års tid, og bodd sammen i 4 mnd omtrent) Så han vil jeg skal ta abort, men jeg synes det er utrolig vanskelig å ta abort. Spesiellt siden jeg har en liten gutt på to år fra før av. Så jeg vet jo på en måte hva jeg tar bort. Vet ikke hva jeg skal gjøre, han sier valget er opp til meg. Men han har jo allerede sagt at han vil jeg skal ta abort. Så da føler jeg meg på en måte tvunget til abort. Men jeg er så redd for å angre om jeg tar abort. Hva hadde dere gjort i min situasjon?

Hvis du vil ha barnet: IKKE TA ABORT!

[Gjest Nadezhda]

Om du er i tvil: ikke ta abort. Vi lever i verdens beste land når det kommer til slike uventede gaver

[AnonymBruker]

Aldri la ditt valg ang. et slikt tema ligge på en annen persons meninger.

Er bare du som kan vite hva som er best for deg..

[Gjest sunnipunni]

Men vi skal jo være to om det? Klarer det ikke uten han.

[AnonymBruker]

Men vi skal jo være to om det? Klarer det ikke uten han.

Beholder du barnet, risikerer du å miste han.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal respektere hans ønske!

Det er akkurat like mye hans som ditt vordende barn. Dersom du bærer det frem er det absolutt mulighet for at han forlater dere og ikke vil stille opp i årene som kommer. Altså blir du to-barns alenemor

[Gjest HunterLady]

Jeg synes du skal respektere hans ønske!

Det er akkurat like mye hans som ditt vordende barn. Dersom du bærer det frem er det absolutt mulighet for at han forlater dere og ikke vil stille opp i årene som kommer. Altså blir du to-barns alenemor

Det er ikke han som må leve med å ha fjernet et liv fra livmora si. Vil han leve med en kjæreste som får psykiske problemer i ettertid? Don't think so. Vil han bli glad når han er på UL og får vite kjønnet og når han ser sin sunne og sprell levende datter eller sønn for første gang? Sannsynligvis

[Gjest Iah]

Hva jeg hadde gjort hadde hatt alt å gjøre med livssituasjonen min. Bor dere på et sted som er egent for barn? Har dere jobb/økonomien i orden? Er dere voksne nok? Osv.

[sjøhest]

Hadde beholdt uansett. En mann som tvinger deg til å velge mellom han og ditt barn er ikke verdt noe i mine øyne.

Lykke til!

[Mary Poppins]

Det er ikke han som må leve med å ha fjernet et liv fra livmora si. Vil han leve med en kjæreste som får psykiske problemer i ettertid? Don't think so. Vil han bli glad når han er på UL og får vite kjønnet og når han ser sin sunne og sprell levende datter eller sønn for første gang? Sannsynligvis

Dette er ren spekulasjon. Ingen av oss vet hvordan han vil reagere.

TS: Du har fremdeles litt tid til å tenke deg om. På den ene siden er det viktig å respektere hans ønsker, samtidig som det er viktig at du ikke gjør noe du ikke kan leve med. Du må ta stilling til hva som er verst: å ta abort, eller risikoen for at samboeren din går fra deg. For det er i realiteten det som kan skje.

[Charlie28]

uff... først av alt vil jeg gi deg en

Det kan ikke være lett det du går gjennom.

Det jeg ville gjordt var å hatt en skikkelig dyp samtale om abort/barn med samboeren min, hvor vi sammen fant frem til best mulige utfall. Er jo ikke bare den ene parten som blir foreldre. På samma måte som det blir født et barn, blir det også født en far og en mor. Det beste er om begge er klar for det.

Har du hørt med hvorfor han vil du skal ta abort?

Er dere veldig unge?

Kan han tenke seg barn i det hele tatt en gang?

Forklar han hva du tenker og føler, og hør på hva han mener.

Håper dere finner ut av det sammen, og du slipper å måtte "velge". Er jo uansett aldri ett lett valg.

[Gjest Alabama]

Du må lytte til kjærsten din også. Hva skjer dersom han går fra deg om du beholder? Da er du plutselig alenemor med to barn som har forskjellige fedre.

Du trenger ikke bestemme deg nå, men tipper det blir vanskeligere dersom du venter med å ta valget.

[AnonymBruker]

Det er ikke han som må leve med å ha fjernet et liv fra livmora si. Vil han leve med en kjæreste som får psykiske problemer i ettertid? Don't think so.

Sant nok.

Når du først snakker om psykiske problemer. Det er også en stor fare for at han får psykiske problemer av å bli påtvunget ett farskap han ikke ønsker og det å betale bidrag for barnet i 18 år.

Vil han bli glad når han er på UL og får vite kjønnet og når han ser sin sunne og sprell levende datter eller sønn for første gang? Sannsynligvis

Det er ren spekulasjon.

Siden han nå ytrer at han ikke ønsker barn er det like trolig han ikke vil bli glad dersom barnet bæres frem.

Man må heller ikke glemme barnet midt oppe i dette.

Valgene TS tar nå, tenker da på om hun velger å bære frem barnet, kan så absolutt få store følger for barnet. Siden det trolig vil komme for en dag at det ikke var ønsket av faren, og spesielt da dersom han faren ikke ønsker noe samvær.

[AnonymBruker]

Når man er litt i tvil, er usikker, tenker at man kommer til å angre.. da er det verste man gjør mot seg selv å ta en abort. Det vet jeg av erfaring personlig OG ser "flere" venner/bekjente som går gjennom en veldig tung tid i ettertid. Har til og med vært med på å se en livsglad jente som var sikker i sin sak på at abort, det var ingen problem. Den jenta slet psykisk i flere måneder i etterkant.

Man vet aldri hvordan man reagerer psykisk i etterkant, uansett utgangspunkt, men utifra det jeg leser så ville jeg ikke anbefalt deg å ta en abort i det hele tatt. Ønsker deg lykke til, det er du som må leve med valget

[Gjest frøken am]

HVORDAN VIL BARNET FÅ DET?

Like bra både med og uten far? Hvis du kan ta deg av ungen uten far inne i bildet, og det vil gå greit, er det jo bare å få den uavhengig av hva han vil, sånn sett...

Hvis det ikke er liv laga deg alene med de to barna, ville jeg ikke fått den.

Du må tenke på barnet som evnt kommer, og SÅ kan du se på hva du selv ønsker.

[chr1989]

Hei=)

Jeg satt i liknende situasjon. Bare at barnefar ikke egentlig ville gi meg et valg. Han ville virkelig jeg skulle ta det bort. Jeg valgte å beholde, jeg klarte ikke ta abort... selv om jeg da var helt klar over at han da ikke ville stille opp.

Da barnet kom innså han hvor feil han tok. Jeg tror gutter har vanskeligere for å se hvor bra det kan gå, de har en tendens til å synes ansvar er skummelt. Han har unnskyldt seg mange ganger, og vi var sammen lenge etter babyen var kommet. men til slutt var det jeg som gjorde det slutt.

Jeg synes selvfølgelig typen din sine meninger er verdt å ta hensyn til, men du er den eneste av dere som kjenner dette på kroppen. De færreste fedre angrer når barnet har komme på plass, og når du allerede har en liten en fra før skjønner jeg ikke helt at det skal være en stor omveltning...

Jeg synes uansett at det står respekt av at du gir fosteret respekten til å vurdere situasjonen uansett hva du velger!

Men som noen tidligere har sagt her; du/dere bor i et land som tilrettelegger for at folk skal klare seg

Et barn er jo en gave, og mange har angret oftere over å ha fjernet enn å beholdt.

Det er ingen morsom situasjon dere sitter i, men jeg håper dere masse lykke til!

Stor klem fra christina fra ungmor.no!

[Fru Filifjonka]

I slike situasjoner tror jeg at det er viktig å stole på magefølelsen. Et så følelsesladet spørmål kan ikke tas på fornuft alene.

Hvordan ser dere for dere livet om fem år? Hva vil være annerledes med det ene eller det andre valget?

Jeg vet med meg selv at jeg aldri hadde klart å leve med en mann som hadde presset meg til abort.

[Knøtteliten]

Jeg synes du skal respektere hans ønske!

Det er akkurat like mye hans som ditt vordende barn. Dersom du bærer det frem er det absolutt mulighet for at han forlater dere og ikke vil stille opp i årene som kommer. Altså blir du to-barns alenemor

Jeg synes det er litt merkelig med folk som mener at den andres ønske skal respekteres i slike tilfeller fordi at det er like mye denne personens barn jeg Hvorfor skal hannes ønske respekteres mer enn hennes, da det er like mye begges barn da? Er det verre for en mann å bli uønsket far enn for en mor å ta bort sitt ønskede barn? Er det verre å leve som uønsket pappa enn for en mamma å gå å tenke på den ungen som hun kunne hatt? De er 2 stk om saken, og det beste er om man klarer å komme til en felles enighet - selv om det nok er det vanskeligste.