Hvor "ille" er det å bli voldtatt?

[Gjest ?]

Jeg er en mann som blir lei meg av å lese om alle de voldtektene som skjer rundt i Norge for tiden. Men jeg lurer på en ting, hvor "ille" er det i etterkant? Er det slik at ei jente som har blitt voldtatt aldri blir "seg selv" igjen? Eller klarer jenter å "fortrenge hendelsen" og legge det bak seg?

[Gjest Fable]

http://en.wikipedia.org/wiki/Effects_and_aftermath_of_rape

[AnonymBruker]

Tja, du kan jo søke opp hva som er skrevet om overfallsvoldtektene i Trondheim den siste tiden.

Jeg for min del klarer ikke å forstille meg at jeg skulle få selvmordstanker osv av en voldtekt, samtidig er visstnok dette veldig vanlig og jeg hadde vel sikkert vært der jeg og.

[Gjest NozMonster]

jeg har ikke blitt voldtatt selv, så noen fasitsvar har jeg ikke.

men jeg kan tenke meg at det må være utrolig krenkende!

(og selvfølgelig mange andre negative ting!)

men tenk deg ts, hvis du er på tusenfryd og en karusell du tar faller ned når den er på toppen, og du deiser i bakken og blir superskada- da får no noia for å ta karuseller igjen tror jeg?

tenk om den faller en gang til???

eller, om du er ute å svømmer, får krampe og nesten drukner ( kanskje tilåmed blir bevistløs) - da tror jeg du får litt noia for å bade i havet igjen?

tenk om det skulle skje igjen???

kan tenke meg det er litt av det "samme" å oppleve en voldtekt...

man blir redd for å gå alene, for man vet jo aldri hvem som er i stand til å voldta- man blir redd for å ha sex med en person i etterkant, tenk om personen ikke gir jeg om du plutselig skulle ha lyst til å stoppe det?

Hadde jeg ligget nederst, hadde jeg nok lett følt meg krenket- og at jeg ikke hadde hatt kontrollen til å stoppe hvis jeg skulle ønske det...

[AnonymBruker]

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1649916.ece

Jeg tror det er ganske ille.

[AnonymBruker]

Er det så vanskelig å forestille seg hvordan det føles? Du kan jo tenke deg hvordan du hadde følt om en svær mann voldtok deg.

[Gjest ?]

Takk for svar!

Er det så vanskelig å forestille seg hvordan det føles? Du kan jo tenke deg hvordan du hadde følt om en svær mann voldtok deg.

Det er en fjern tanke, men jeg forstår hva du mener.

[Gjest ?]

Jeg håper jenter blir flinkere til å passe på seg selv, blir mindre naive og unngår farlige situasjoner som f.eks. det å gå hjem alene om natta. Det er lettere å ta ansvar for seg selv, enn å prøve å endre oppførselen til andre!

Ta vare på dere selv!

[Gjest Gjest]

Takk for svar!

Det er en fjern tanke, men jeg forstår hva du mener.

Kan tenke meg det er enda mye verre for en kvinne for hun kan jo bli gravid med alt som det medfører.

[Bernardette]

Kan tenke meg det er enda mye verre for en kvinne for hun kan jo bli gravid med alt som det medfører.

Jeg kan ikke se for meg at det er det verste.

Hvordan det går innpå en er nok helt individuelt, men den forferdelige følelsen av krenkelse går nok igjen hos samtlige.

[Gjest gjest]

Jeg er en mann som blir lei meg av å lese om alle de voldtektene som skjer rundt i Norge for tiden. Men jeg lurer på en ting, hvor "ille" er det i etterkant? Er det slik at ei jente som har blitt voldtatt aldri blir "seg selv" igjen? Eller klarer jenter å "fortrenge hendelsen" og legge det bak seg?

Er jo ganske jævlig å lese hvor ung offrene er .Blir ganske sjokkert hvor ung mange av disse er . Herregud , bare 14 år - 17 år . Uskyldige , myke og sårbare barnesinn . Ungdomsskolejenter som blir voldtatt av voksne innvandrer menn og utsatt for gjengvoldtekt osv ...Rart de velger seg ut SÅ UNGE jenter ???

Jo yngre de er , jo dypere og verre skade mentalt tror jeg .Kanskje det som er meningen . Gjøre mest mulig langtidsvirkende skade på offrene ?

En voksen kvinne er selvfølgelig mye sterkere psykisk og tåler mye mer og har mye lettere for å legge slikt bak seg og bearbeide det .

Enn de som opplever slikt i veldig ung alder tror jeg .De har ikke den samme kapasiteten til å skille mellom voldtekt og frivillig sex f.eks . Nettopp forde noen av de yngste , ikke har debutert engang . Klart , det må gi dype psykologiske skader .Så kan forstå at noen av de yngste offrene . Faktisk tar selvmord pga de psykiske skadene . Traumatisk stresslidelse o.a psykiske skader osv er ikke akkurat behagelig å leve med.

Kvalmende å lese hvor ung offrene er .

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke se for meg at det er det verste.

Hvordan det går innpå en er nok helt individuelt, men den forferdelige følelsen av krenkelse går nok igjen hos samtlige.

Det jeg tenkte var at det kanskje gjør følelsen av krenkelse desto sterkere siden de mulige konsekvensene er mye større.

[AnonymBruker]

Å bli voldtatt setter spor man aldri kan slette. Selv om man tror det og tilsynelatende er kommet over det.

[Gjest Gjest]

Voldtekt... Det er ille, men det er noe man har "lov" til å være sint for og reagere på.

Jeg har kun vært utsatt for forsøk, men nær nok til at jeg vet litt om hvordan jeg reagerer. Så for min del (forutsatt at jeg ikke ble gravid) hadde en full voldtekt vært mindre ille enn de overgrepene jeg har blitt utsatt for i helsevesenet ol. Det har vært "for mitt eget beste", og derfor noe jeg ikke har lov til å slite med. Det samme gjelder flere venner jeg har som har både har blitt voldtatt, og har blitt utsatt for mishandling av helsevesen, politi osv. Kan du kjempe mot det, enten der og da, eller i ettertid, er det lettere å leve med enn om det er forventet at du skal godta det eller til og med være takknemmelig.

[AnonymBruker]

Man kan leve med det i hverdagen, om man takler de første årene - det spørs på hvor mye dritt man er vant til å takle i hverdagen fra før,om man har flaks,støtteapparat om man er så modig at man tør å si det til noen..og mer flaks.

Jeg stoler ikke på noen - ikke en gang mannen min får 100% tillit.

Hvis noen klapper meg på rumpa, eller klyper meg eller noe slikt,kan jeg få alvorlige ettereffekter av det. Mareritt hver natt i månedsvis,angstanfall som gjør at jeg ikke går ut av døra mer enn for det akkurat nødvendige og aldri alene.

Voldtekt er et helvete.

Det aller verste er at man automatisk får en slags "nja,du er sikker på at det var voldtekt,da?"-holdning fra en del mennesker. Og "dommen" de får fra rettsvesenet- om de i det hele tatt får noen, er bent frem latterlig.

[per78]

Jenter opplever det ulikt, ut i fra alder og egen daværende selvfølelse. Men det er ingen tvil om at jenter som blir voldtatt kan oppleve skamfølelse og skyldfølelse. De kan få "usynlige skader", nemlig få psykiske problemer i ettertid. Jentene kan danne et negativt bilde av menn av utenlandsk opprinnelse, eller menn generelt.

De kan få problemer med seksuallivet i framtiden. Hver gang et samleie skal foregås kan dette bringe tilbake gamle vonde minner fra den hendelsen da hun ble voldtatt.

I tillegg så har hele familien også en skyldfølelse på hva som har skjedd. De legger skyld på innvandrere generelt, på politiet, på samfunnet som ikke har gjort noe osv.

[AnonymBruker]

Første jeg gjorde etter hendelsen var å fortelle meg selv at det ikke hadde skjedd.

Så plutselig flippa jeg helt ut på skolen, fordi en mannlig lærer satte seg bak meg. Jeg fikk angst, pusteproblemer og tårene bare rant. Jeg var livredd.

Etter det følte jeg at det var min skyld, alt sammen. Jeg var sikker på at det kom til å skje igjen så jeg var sjelden ute. Jeg mista endel venner i den perioden fordi jeg var så mye for meg selv.

I ettertid så jeg vekk hver gang jeg vaska kroppen min, klarte såvidt å kle på meg trusa for jeg syns det parti var så ekkelt. Jeg begynte å vaske meg oftere og kutte meg opp. Fikk liksom ikke vekk det ekle på kroppen min. Det var som om hendene hans fremdeles var der og som at jeg ikke fikk vekk kroppsvæskene/lukten av han.

Etter noen år følte meg jeg bare kvalm, unngikk alle steder jeg kunne møte på menn som liknet. Jeg ble kvalm bare en mann på jobben prøvde å prate med meg. Om en mann på gaten liknet krysset jeg gata ganske fort. Kikka alltid ned når jeg skulle ting, så slapp jeg å se alle mennene.

Den dag idag går jeg ingen steder uten pepperspray. De ekle drømmene får meg til å spy. Jeg har gått ned endel i vekt av det. Jeg klarer ikke å jobbe mer, prøve klær på butikken eller opptre normalt rundt menn. Jeg er faen meg redd min egen pappa selvom han ikke hadde noe med overgrepet å gjøre.

[AnonymBruker]

Senvirkningen av voldtekt for meg har vært at jeg ikke stoler på menn. Jeg var ung da det skjedde, 11 år. Da overgrepet forgikk besvimte jeg og resten av den sommeren lurte jeg på om jeg kunne få barn. (Hadde fått mensen) Det er mange år siden dette hendte for jeg er godt voksen nå.

Jeg fant en som jeg giftet meg med og fikk et barn med. Etter en del år ble vi skilt,vi var nok for unge da vi møttes. Siden skilsmissen har jeg vært alene. De få gangene jeg har vært ut med venninner, har jeg følt meg som ei hore pga den måten menn har behandlet meg på.

Jeg ble bestandig spurt om jeg ville bli med hjem for mer moro.

Selv var jeg den eneste av "jentene" som var mest tekkelig kledd og aldri drakk jeg. Det var for å ha full kontroll at jeg alltid var edru. Klærne var min beskyttelse mot menn og sex, men det hjalp ikke.

Som en sier, et klapp på baken eller et klyp gjør at jeg fryser til is og blir helt satt ut i mange dager. En hyggelig mann som gir meg kompliment gjør meg dårlig. Ja, sånn har det vært for meg å overleve siden.

[Gjest HunterLady]

En voldtekt kan i verste fall føre til at offeret tar livet sitt.

Ille nok for deg eller?

Det var nylig en fjortenåring som tok livet sitt som følge av disse monstrene:

http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17669054

Jeg har også blitt voldtatt og det gikk liksom ikke innpå meg. Trodde jeg. Nå, i ettertid, forstår jeg at mye av min utagerende oppførsel ang rus og kriminalitet, skyldtes blant annet disse overgrepene.

[Rayanne]

Det er umulig å uttale seg generelt om dette, fordi det finnes så mange ulike former for voldtekt, og vi er alle forskjellige som mennesker, med ulik alder og erfaringer. De aller fleste vil få en reaksjon på det, men hvor sterk den er, og hvor lang tid man bruker på å jobbe seg gjennom det vil variere veldig. Noen vil bære preg av det resten av livet, mens andre vil kunne jobbe seg greit gjennom det og gå videre i livet.

Jeg synes man skal være forsiktig med å si at alle vil være "ødelagt for livet" fordi det er å gi overgripere for stor makt. Dette er også en tanke som springer ut fra et patriarkalsk verdensbilde, hvor kvinnen er mannens eiendom, og ved at hun blir utsatt for overgrep er hun besudlet og har lavere verdi, i forhold til ekteskap. Og ved å si at "du er merket for livet, og dersom du tror noe annet lyver du for deg selv" diskrediterer man ofrene og er med på å tvinge dem inn i en offerrolle de kanskje ikke ønsker.

Jeg tror det er viktig at alle har forståelse for at andre reagerer ulikt og at vi gir både oss selv og andre den tiden det tar å bearbeide slike forferdelige hendelser, men at vi har like stor aksept for at man kommer til et punkt hvor man er klar for å rette fokuset opp og frem, og slutte og definere seg som et offer. Det er bra at vi har kommet dit at vi har forståelse for at voldtekt er traumatiserende, men det må ikke gå så langt at man ender opp med skam og skyldfølelse fordi man greier å gå videre i livet heller.