Forhold der sex dør

[Gjest SnakeOil]

Har vært noen tråder her nå der kvinner forteller om forhold der sexen forsvinner, tilsynelatende på uforklarlig vis.

De har forsøkt "alt"; sexy undertøy, initiativ, forsøkt samtale rundt ting osv men sexen uteblir fra disse mennene likevel, uten forklaring.

Kom til å tenke på noe her.....

Jeg har selv vært i et langvarig forhold, der vi hadde kjent hverandre siden videregående og langt inn i slutten av 20-åra.

På slutten dabbet intimitet og sex av og vi ble mer venner enn kjærester.

Sexfrekvensen dabbet av, nesten uten at man hadde noen god forklaring på det, begjæret ble på en måte borte, til frustrasjon for oss begge, da sexen stort sett alltid hadde vært fantastisk.

Nå skal det sies at sexen dabbet av ca 1 halvt år før det ble slutt, før dette var vi som kaniner i årevis.

Uansett, hva skjedde?

Jo, den berømte "hverdagen" skjedde, det ser jeg nå i etterkant (dette er flere år siden nå).

Hva er hverdag?

Jeg opplevde at hun kritiserte alt fra kjøp av melk til hvordan ting skulle stå i skapet. Hun kunne være ganske humørsyk og svingende i humøret og vanskelig å tolke. Når hun var irritabel, kunne hun klage, kjefte og mase om alt mulig irrelevant dill som egentlig ikke spilte noen rolle.

Jeg på min side, kunne sikkert være både lat og giddalaus og passe laid back og sofagris til tider.

Ikke hadde jeg lyst til å dra på byen heller (følte vel jeg vokste ut av hele uteliv sirkuset), så det ble sjelden turer ut der vi kunne flørte med hverandre og drikke osv osv, rutine.......rutine.......og kjedelige helger.

Etterhvert ble maset og humørsvigningene avtennede for meg. Hun var (og er) virkelig en vakker kvinne, sexy som fanden og med på alt mulig innen sex.

Likevel tok denne evige runddansen med mas, kritikk, humørsvingninger og hverdagsliv drepen på romantikken.

Begjæret for henne led under at jeg rett og slett ikke likte henne "på den måten", lenge etter at hun var ferdig med å blåse ut og selv var ferdig med det........Jeg for min del, tok kritikken til meg, kjeftingen såret, maset drev meg til vanvidd og jeg mistet lysten til å være god med henne, lysten forsvant......sex'en ble sjeldnere og sjeldnere og dèt igjen, fungerte som en booster for mer frustrasjon, mas, kritikk, kjefting osv osv.

Nå sier jeg ikke at disse kvinnene er noen masete kjeftesmeller med svingene humør som driver mennene til vanvidd, jeg forteller hvordan _jeg_ opplevde en liknende situasjon.

- Vi hadde sex, men 1 gang i uka, til 1 gang hver 14 dag.

Dette var en blek skygge i forhold til det vi en gang hadde, vi holdt som nevnt på som kaniner selv om vi hadde kjent hverandre intimt i 12 år.

Lysten og inspirasjonen til å forsøke nye ting forsvant også i dragsuget og sexen ble oftere "kjedelig" og rutinepreget.

Jeg vet, når jeg minner tilbake, at jeg alltid så på henne med begjær når hun var glad, vennskapelig og i harmoni.

Det var ofte nok at hun hadde en flott jeans som fremhevet rumpen og hoftene hennes, så var jeg bortpå for å kjenne litt, kysse i nakken, kose litt når hun var opptatt med å skrelle poteter til middagen mens jeg dekket bordet osv.

Jeg tror, basert på min egen erfaring, at disse gutta kanskje kan ha problemer med at de ikke begjærer dere lenger.

Et eller annet langvarig kan ha tatt knekken på lysten og begjæret deres.

Gå litt i dere selv, kritiserer dere mye? Kjefter dere? Presser dere han på hjemmebane fordi han ikke tørker støv godt nok, kjøper feil varer på butikken, ikke har klippet plenen/måket snø eller fikset det han skulle fikse i huset...?

Det handlet ikke om at sexen ble rutine for min del i det forholdet jeg snakker om. Det var at "hverdags dama" kunne være direkte stygg og ekkel, humørsyk og sinna og vanskelig.

Jeg er en type som helst unngår konfrontasjoner, til gjengjeld er jeg en type som er åpen og som kan snakke om alt og som er interessert i å løse problemer, men ikke kjefting og krangel, da trekker jeg meg unna.

Uansett:

Det ballet på seg og preget meg slik at jeg til slutt bare bodde sammen med henne uten å ha lyst på henne på den måten mer.....til slutt gikk vi fra hverandre.

Vi ble vel enige om at vi hadde vokst fra hverandre, vi var i allefall ikke lykkelige sammen, det var jo helt klart.

Ikke så dramatisk slutt egentlig og vi er faktisk venner i dag.

Faktisk vil jeg sikkert alltid elske henne et sted inne i hjertet, på et vis, hun var min første kjæreste og fantastisk på veldig mange områder.

(Vi har ikke så mye kontakt nå da, da hun er gift og har barn med en trivelig fyr og vi har begge beveget oss videre i livet).

Konklusjonen på dette lange innlegget for min del, er at man MÅ la de små irritasjonsmomentene fare, feil melk....so be it, man kan drikke helmelk èn dag uten å dø....

Er han en sofagris?

Javel, ta det gradvis isteden for å bitche om alt mulig for å få han opp av sofaen

....vær snille med hverandre, vær venner men flørt i hverdagen, pjusk litt i nakken og tafs litt her og der uten å gå lenger, smil......kle deg gjerne i en bukse som fremhever rumpen..eller en genser som fremhever formen din, ikke legg sjela i det, gjør det til en hverdags-greie, ikke kle deg som en sekk og bli sur og grinete og heng deg opp i alt mulig småtteri, husk at det viktigste er dere, ikke at garasjen må males.

Hun kunne også finne på å kle seg i sexy undertøy for å forsøke å piffe opp sexlivet, hun kunne forsøke å flørte, ta initiativ.

- Men etter 2-3 dager med kjefting og masing, hadde jeg ikke begjær for henne, dermed kunne det ende med avvisninger (om enn snille og med hvite løgner som "sliten")

Ble litt rotete dette her men.....

Jeg sier ikke at det alltid er kvinnens feil eller deres skyld bestandig.

Jeg forteller bare min erfaring med et forhold som døde seksuelt og så døde helt, og håper at det kanskje kan hjelpe noen av dere.

Hittil har jeg ikke sett noen tips som har fungert her.

Ga det mening, eller ble det bare rot?

Lykke til uansett, unner ingen denne onde sirkelen...

(edit: Fikset litt på dårlig og tung Norsk )

Endret 11. april 2011 av SnakeOil

[Barbie-87]

Vet du hva? Det er forferdelig slitsomt å leve med en sofagris! Man blir masete og sur da.

Endret 11. april 2011 av Barbie-87

[Kelsier]

Skjønner deg veldig godt jeg, SnakeOil, og tror dette gjelder begge veier, noe jeg føler at du (hvertfall prøvde) fikk frem!

God skrevet!

[Gjest Gjest]

Klassisk den greia som TS beskriver her. Har sett den selv som flue på veggen, og er jo parodiert i ymse situasjonskomedier. Er som regel like mye mannens sin men det vakker bare på seg i en ond og navlebeskuende sirkel hvor dama maser for mer og mer meningsløse ting og mannen gir mer og mer blaffen, helt til det ikke funker lengre. Tror eneste hjelpa er noen uttafor som kan klare å røske litt i det og få begge til å se på seg selv fra utsiden. Samlivs-rådgivning er en god ting men er vel mest brukt når det er barn med i bildet.

[Gjest Dånedimpa]

Tiltredes! Når det gjelder husarbeid. Gjør det sammen! Involvert gjerne barna om dere har noen. Avtal "Nå bruker vi en time på huset. Jeg tar ditt og du tar datt." og vips er heimen noenlunde anstendig og resten av kvelden kan brukes på mer interessante ting.

En annen ting man kan ha litt i bakhodet er at man må lære seg å elske hverdagene. Ikke bare tenke at "bare det blir helg så vi kan kose oss", eller "vi trenger en kjæresteferie".

Årsaken til at jeg sier dette er at jeg i noen år levde i et samliv der hverdagene var uendlig kjedelige og fulle av mas og kjas og gnåling om alle gjøremålene som ikke ble gjort.

Så ble det slutt og jeg traff min mann og bestemte meg med en gang for at jeg ikke skulle gå i den fella igjen.

Gjør hverdagene like nydelige som helger og ferier! Det er jo ikke vanskelig, når man bare tenker seg om og er litt krativ. Og det trenger ikke være så store greier som skal til heller.

Jeg kjøper noen øl for å glede mannen min, gjerne midt i uka.

Han overrasker meg med et deilig fotbad med fotmassasje etterpå, og et glass pepsi max med is og sitron.

Altså veldig enkle ting.

Få små barn i seng, send eventuelle eldre barn på rommet og erklær stua for off limits en kveld eller to i uka (fortsatt i ukedagene og ikke bare i helgene) etter klokken 20.00, lei en film og kjør på med litt hjemmepoppet popcorn eller noe oppskåret frukt.

Ta på hverandre på en intim og småseksuell måte, selv når man ikke skal ha sex. (Mannen min blir litt sånn sjenertopphisset om jeg stryker hånden lekelystent utenpå buksa hans på handletur, når jeg ser at ingen ser oss. Og så returnerer han det ved å klemme seg litt inntil meg slik at jeg kjenner at han er hard, når jeg står og funderer på hvilket brød vi skal ha til frokost. Og så blir jeg litt yr, jeg også.

Og til sist; ha sex på morgenen fremfor på kvelden!

Legg dere klokken 22-23, sett vekkerklokken på 06.00 istedet for 06.30 eller 07.00, og vekk den andre med litt morgenkos. En halvtime eller time med deilig morgensex er en vidunderlig start på dagen! Og man gliser litt ekstra når man treffes igjen på ettermiddagen.

[AnonymBruker]

Flott at du delte dette med oss. Dette er din historie og garantert noen andre sine også. Kanskje kan det få noen til å stoppe opp og tenke. Kanskje kan det redde et forhold og et er bedre enn ingen.

Jeg vet hvorfor jeg ikke har lyst på kjæresten min lenger. Jeg er fortsatt et seksuelt vesen, men vet ikke hvor jeg skal rette lysten lenger. Her går det mot et brudd og det er ikke sexen sin skyld, men noe som kom i forkant. Vi var også som dere. Kaniner i mange år.

[Gjest tapere]

Hvem bryr seg? Sex er meningsløst, livet er meningsløst. Eneste som gir livet mening er at det til slutt går over. Hvorfor skal en da orke å bruke energi på sofagriser og kjeftesmeller? Lev alene, lev livet slik som det er, uten verdi.

[Gjest SnakeOil]

Ja, jeg mente det kanskje kunne være til hjelp for noen, for det er bortimot umulig å se det selv når man står midt oppe i det.

Men det er fanken ikke lett å gå i seg selv heller når man føler at det er _partneren_ det er noe galt med. Samlivsrådgiver er muligens en god løsning, men sikkert ikke lett å innse at man trenger det.

Kan jo lett bli sånn "Om vi må til terapeut allerede nå, har vi jo allerede tapt"

Jeg tror det kan fungere, selv om det sikkert innebærer at man må innse at han har noen negative sider også...og forsøke å jobbe med de.

Er vanskelig å endre den man er/har blitt ovenfor den andre...

Endret 11. april 2011 av SnakeOil

[Gjest SnakeOil]

Vet du hva? Det er forferdelig slitsomt å leve med en sofagris! Man blir masete og sur da.

Ikke uenig i det.

Utfordringen da, blir å finne en metode som bryter denne sofagris-trenden på en positiv måte, istedenfor negative ting, det har jeg ikke noe godt svar på.

"Finne på noe sammen" blir for løst, det beste hadde nok vært om noen skrev en bok som het "Hvordan komme seg ut av sofaen uten å krangle"

[Gjest Gjest]

Ja, jeg mente det kanskje kunne være til hjelp for noen, for det er bortimot umulig å se det selv når man står midt oppe i det.

Men det er fanken ikke lett å gå i seg selv heller når man føler at det er _partneren_ det er noe galt med. Samlivsrådgiver er muligens en god løsning, men sikkert ikke lett å innse at man trenger det.

Kan jo lett bli sånn "Om vi må til terapeut allerede nå, har vi jo allerede tapt"

Jeg tror det kan fungere, selv om det sikkert innebærer at man må innse at han har noen negative sider også...og forsøke å jobbe med de.

Er vanskelig å endre den man er/har blitt ovenfor den andre...

Gjest 22.31 her. Det er sant som du sier, det er sannelig ikke lette å innse det nei og blir fort slik at en trenger at "det er h*n andre som seriøst trenger hjelp".

Jeg endte opp med å kjefte omtalte par huda full og kalte dem forbanna tullinger i ren frustrasjon og nå har de jammen tatt seg sammen så det var ihvertfall godt for noe.

[Gjest Gjest]

fort slik at en tenker

[Gjest Heloise]

Lykke til uansett, unner ingen denne onde sirkelen...

Hei hei! Tusen takk for fint innlegg! Jeg skal straks inn i mitt første samboerskap med kjæresten min som jeg gjerne vil beholde, så jeg leste alt og håper jeg klarer å ta til meg et par tips eller to fra det du skrev. Det er viktig å gi hverandre rom og små bagateller betyre egentlig ikke en dritt.

Jeg mistet sexlysten i forholde tmed exen fordi han var passiv til alt i livet. Han var druknet i psykiske problemer og bortforklaringer, og den "svakheten" og null interesse for forbedring av seg selv gjorde at jeg mistet interessen. Hjelper ikke om en mann begjærer en kvinne, hvis han ikke har noe handlekraft og bare sitter og synes synd på seg selv heller.

Takk for at du delte din erfaring

[AnonymBruker]

Veldig godt skrevet, SnakeOil!

Kjenner meg desverre igjen på flere punkter, og jeg vet at det ikke er bra...men samboeren min kunne gjort mye annerledes, han også.

Men så var det denne hverdagen da...og når man ikke har rollemodeller men bare skilte folk på alle kanter så er det ikke så lett, alltid.

Akkurat nå holder vi vel sammen av gammel vane, pga økonomien og pga ungen vår. Samtidig som (iallefall jeg) håper på bedre tider...

[Gjest Lottis]

Veldig, veldig bra innlegg! Håper flere menn (og kvinner) svarer med sine synspunkt og erfaringer.

Men, for å komme seg ut av et slikt destruktivt spor, så kreves det innsats fra begge parter..? Eller? Mun erfaring er at det er vanskelig om bare èn part gjør forandringer, hvis den andre parten ikke gir positiv respons eller gjør det samme.

Hvordan skal man i såfall få med seg partneren ut av det fastkjørte sporet/rutinene/adferden..?

DÈT vil jeg gjerne få noen synspunkter på ? :-)

Takk for bra innlegg!

[Anglofil]

Ikke uenig i det.

Utfordringen da, blir å finne en metode som bryter denne sofagris-trenden på en positiv måte, istedenfor negative ting, det har jeg ikke noe godt svar på.

"Finne på noe sammen" blir for løst, det beste hadde nok vært om noen skrev en bok som het "Hvordan komme seg ut av sofaen uten å krangle"

Og jeg forstår ikke hvorfor man skal pakke det inn så veldig og gjøre det så bløtt og kosete. Hva med å ta ansvar for seg selv og kanskje se at det at man er sofagris er noe kjipt, og at man ikke forvente vakre toner fra sin kjære når man ligger der og purker?

Jeg er en av de som maser lite på kjæresten min, og jeg synes vi har fått til en fin kombinasjon av å være venner og kjærester, samtidig, når han kun er student, og jeg både student og jobber (for oss begge), så forbeholder jeg meg retten til å bli sur når han har sittet inne hele lørdagen og ikke gjort en dritt mens jeg har vært åtte timer på jobb. Sorry mac, men jeg gidder ikke å pakke det inn i fløyel, og det får han jo fanken meg tåle.

Litt negativitet tenker jeg er helt greit, for meg er det viktig å faktisk kunne krangle i forholdet. Derimot er det viktig at det ikke er dominerende i forholdet.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Litt negativitet tenker jeg er helt greit, for meg er det viktig å faktisk kunne krangle i forholdet. Derimot er det viktig at det ikke er dominerende i forholdet.

Mvh Yvonne

Det er forskjell på å pakke ting inn, enn å kommunisere skikkelig og greit, det er jo lov å diskutere, være uenig og sågar krangle innimellom men:

Du sa det jo selv, et forhold skal ikke trenge å gå dunken pga en krangel, men om det etterhvert blir den gjeldende kommunikasjonsformen, kan det raskt bli destruktivt.

Det beste hadde kanskje vært å hatt en kommunikasjonsform der krangling faktisk ikke var nødvendig (men det er kanskje for mye å vente i forhold til menn vs kvinner generelt? ).

Kjenner flere gamlinger som har levd sammen i årevis og krangler så busta fyker, men de virker ganske bitre på sine gamle dager, det er jo ikke noe særlig...

[Anglofil]

Det er forskjell på å pakke ting inn, enn å kommunisere skikkelig og greit, det er jo lov å diskutere, være uenig og sågar krangle innimellom men:

Du sa det jo selv, et forhold skal ikke trenge å gå dunken pga en krangel, men om det etterhvert blir den gjeldende kommunikasjonsformen, kan det raskt bli destruktivt.

Det beste hadde kanskje vært å hatt en kommunikasjonsform der krangling faktisk ikke var nødvendig (men det er kanskje for mye å vente i forhold til menn vs kvinner generelt? ).

Kjenner flere gamlinger som har levd sammen i årevis og krangler så busta fyker, men de virker ganske bitre på sine gamle dager, det er jo ikke noe særlig...

Jeg tenker helt annerledes, det er kun med de jeg virkelig er glade i som jeg tør å krangle med. Jeg er glad det er rom for nettopp det i vårt forhold.

Det betyr ikke at det preger forholdet. Derimot er jeg lei at man skal være så 'grei' hele tiden. Har man ikke gjort noe, så får man ta konsekvensen av det tenker jeg. Jeg gidder ikke å være den eneste som bidrar ihvertfall, og det får man bare tåle å høre. Og har man ikke oppfattet det etter at man har sagt i fra i en hyggelig tone, så får man tåle at man kanskje blir litt sur pga det. Sånn er livet, det er ikke alltid sukkersøtt.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Jeg tenker helt annerledes, det er kun med de jeg virkelig er glade i som jeg tør å krangle med. Jeg er glad det er rom for nettopp det i vårt forhold.

Det betyr ikke at det preger forholdet. Derimot er jeg lei at man skal være så 'grei' hele tiden. Har man ikke gjort noe, så får man ta konsekvensen av det tenker jeg. Jeg gidder ikke å være den eneste som bidrar ihvertfall, og det får man bare tåle å høre. Og har man ikke oppfattet det etter at man har sagt i fra i en hyggelig tone, så får man tåle at man kanskje blir litt sur pga det. Sånn er livet, det er ikke alltid sukkersøtt.

Mvh Yvonne

Viktigst at en tar saken der og da. Er kjæresten lat på en lørdag mens du jobber så er det bra å si fra på akkurat dette som er feil og det må mannen tåle og rette seg etter. Mye bedre enn at det ligger og ulmer og sklir over i generell surmuling og hakking på alt annet som mannen gjør litt annerledes (som i TS sine eksempler).

[Stefan]

Jeg tror de aller fleste kan relatere til dette Snake Oil. Jeg var i et lignende forhold. Nå var ikke hun så frempå når det gjaldt sex fra begynnelsen heller, men det var ikke verre enn at jeg fint kunne leve med dette. Jeg var ung, klatret karrierestigen, hadde den "perfekte" kjæreste, og livet var herlig. Etterhvert som det ble finere titler og mer penger, begynte hun å forandre seg. Ble mer og mer materialistisk. Men det gikk så gradvis at jeg ikke la merke til det før jeg var fanget i det. Jeg jobbet knallhardt, og fikk oppmuntringer hele veien, sammen med ønsker om diverse møbler og inventar og ferier. Men denne jobbinga tok på. Jeg klarte ikke opprettholde tempoet. Tempoet som innebar lange dager på jobb, ofte hjemmekontor i tillegg, og det å ha kjernetid med både kjæreste og familie. Vi hadde alltid vært aktive med masse restaurantbesøk, kino osv sammen med gode venner, men nå måtte jeg begynne å si nei for å samle energi.

Da begynte maset. Hun jobbet fra klokka 10-15, men forlangte at jeg skulle gjøre like mye husarbeid som henne. Hun skulle pokker meg ikke være noen husmor. Det å forklare at jeg jobbet 10-16 timers dager, var helt nyttesløst, og det ble mange krangler. Hun begynte med sexnekt, og til slutt opplevde jeg ereksjonssvikt for første gang, og da tente jeg ikke på henne lenger og hadde elskerinner på kontoret, og det som verre var. Etter masse avvisninger, krangling og mas, så var jeg lei. Hun var også en slik som synes det er nyttig med krangling innimellom. Jeg er stikk motsatt.

Jeg måtte ha en pause for å komme meg. Jeg ble en sofagris i helgene, og sørget for å jobbe så mye som mulig på ukedagene. Jeg snakket med henne om dette utallige ganger, men ingenting ble gjort. Hun la all skylda på meg da bruddet endelig kom. Men husk... det er alltid to historier...

[Gjest Little princess]

Jeg syntes innlegget ditt var supert jeg Snakeoil! Jeg kjenner igjen meg selv litt i dette, til en viss grad. Jeg vet jeg kan gnage på samboeren min om han skulle komme hjem med feil melk, eller om han bruker for mye smør når han lager mat

Men som du sier så tror jeg det er fornuftig å la disse småtingene ligge, som som du sier, man dør ikke av å drikke feil melk en en dag eller to

Vi har vært sammen i snart 2 år og bodd sammen omtrent like lenge, men jeg føler ikke at Hverdagen med stor H har innhentet oss enda.

Vi går ut å spiser ca 2 dager i uken, drikker litt vin selv om det bare er tirsdag, passer på at vi ser litt ekstra fine ut selv om vi "bare" skal å spise sushi,stryker litt på hverandre når vi går forbi, kysser og koser osv. Og alt dette er heldigvis ikke tvungent..

Så jeg håper dette hjelper oss i å holde litt eksra lenge på gnisten vi har, for jeg ha selv erfart hva "kosemodus" kan gjøre med sexlyst.. Og dit skal jeg ikke.