Mange ønsker å redusere sin vekt...

[Gjest made4u]

Det er ingen nyhet at vi i den vestlige verden eser ut og blir større, så langt har vi kommet at WHO (Verdens helseorganisasjon) for lengst har definert overvekt som et større globalt problem enn sult og underernæring. I alle fall om man ser på de tørre tallene og statistikk som forteller hvor mange menneskeår begge problemene stjeler, mennesker dør før dem skulle av både overvekt og underernæring.

Til et slikt stadie kom vi et sted midt i starten på 2000-tallet, og midt i foregående tiår begynte den viten å bli allmenn akseptert og ble et tema mange åpnet øynene for. Siden den gang har overvekt stadig blitt et økende problem, da vi ikke har stoppet å legge på oss.

At overvekt er et stort helsemessig problem som koster samfunnet mye, ja det trenger man ikke å være forsker med høy utdannelse for å se. Dog er ikke de samfunnsøkonomiske konsekvensene av overvekt det verste med denne utviklingen, mest alvorlig er det at mange blir syke og dør så alt fortidlig, samtidig som andre mister sine kjære lenge før dem burde. På veien mot et kortere liv lever mange et ikke så godt liv som dem kunne, overvekt preger mennesker både fysisk samt psykisk på en negativ måte.

Les litt mer om dette her:

http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Overvekt-stoerre-globalt-problem-enn-sult-289419.html

Ellers finner dere en en glimrende artikkel på forskning.no, linken til denne er:

http://www.forskning.no/blog/einarrisvik

Vi påvirkes fra alle kanter (blader, TV, Internett etc.) om hva som er det riktige kroppsidealet, det er et enormt fokus på utseende og hvordan vi skal ta oss ut for å være attraktive. Veien er ikke lang, til at vi skal føle oss misslykket i møte med dette for de fleste uoppnåelige idealet. En av de mange forutsetningene for at vi skal føle oss vellykket i så måte er at vi har den rette fasongen, om man derimot ikke skulle ha denne så passer man ikke helt inn og blir sett ned på. Det er et kjempeproblem!

Er det rart vanlige mennesker med kviser og håravfall, for ikke å snakke om med noen kilo for mye, føler seg dårlig i møte med hvordan media fremstiller at vi burde være? Jeg synes ikke at det er noe rart, og jeg fatter at mange har et ønske om å endre sin fasong. Ta meg som et eksempel, jeg ser menn med vaskebrett på TV skrjermen, selv har jeg til sammenligning noe som mer ligner en vaskebalje. Andre føler de kanskje ikke lever opp til idealet på andre områder, vi er jo alle forskjellige.

Nå er det ikke bare idealet som vil ha mange til å gå ned i vekt, med andre ord slanke seg. Det er flere grunner til dette, og i alle fall i dagens samfunn hvor vi har blitt for store i den grad at det påvirker vår helse og ikke minst fysiske form. Aldri har de forskjellige aldersgruppene vært i dårligere fysisk forfatning enn hva vi er i dag, noe som gir seg utslag bl.a. hos gutter som er på sesjon, samt i fysiske tester for både gutter og jenter i skolepliktig alder (skolene har nemlig i flere tiår foretatt fysiske tester av elever, som er blitt tatt vare på og kan sammenlignes). Kanskje ikke så rart at vi er både fetere og ikke minst i dårligere form enn noen gang, vi beveger jo oss mindre enn noen gang. Dessuten benker vi oss mer enn noen gang foran TV-apparatet (går man langt nok tilbake så hadde man ikke en gang TV), datamaskinen og internett er like passiviserende, for ikke å snakke om mobilen samt spillekonsoller etc. Dessuten har flere bil nå enn noen gang, og vi har maskiner som gjør jobben for oss både hjemme og på jobben etc., som f.eks. oppvaskmaskinen m.fl.

Vet ikke om dere så ski-VM fra Holmenkollen, en enorm folkefest forøvrig, selv var jeg der to dager. I alle fall, den første lørdagen ble helt krise da Ruter ikke klarte å ta alle opp i Holmenkollen tross nye T-bane spor og en nøye planlagt infrastruktur som viste seg å ikke være godt nok planlagt. Vell... Under fredsrennet like etter 2.verdenskrig var det stappfult med godt over 100.000 mennesker i Kollen, og den gang hadde de ikke den nye og moderne T-banen vi i dag har. Hvordan kom de seg så opp dit? Jo, de gikk! Jeg skulle likt å se vi Nordmenn hadde vært nødt til noe slikt i dagens samfunn, er usikker på om alle hadde kommet seg opp dit også om det skulle vært slik. Anstrengelsen ville i alle fall ikke gått ubemerket for seg, klagene hadde nok vært mange og harde. Tidligere hadde de et annet syn på det med fysisk aktivitet, og ikke minst var dem også sprekere viser all statistikk om gjennomsnittsnordmannens fysiske form.

Nå skal jeg ikke skrive så mye mer om dette, dog skal jeg etter hvert følge opp dette innlegget med nye innlegg som tar for seg overvekt og hvordan man best og enklest kan endre den. Akkurat det kan jeg en del om, og anser meg for å være en ressurs i så måte. Dog har jeg ikke tid til å skrive mer om emnet her og nå, derfor bare denne innledningen for å aktualisere det hele litt før jeg gyver løs på hva som er den desidert beste måten å makte å endre livsstil med.

Jeg er nemlig ikke mer beskjeden, enn at jeg tør å proklamere at jeg skal komme med noe veldig fornuftig og essensielt i kommende innlegg når jeg skal oppfølge dette.

[Gjest made4u]

Hva er en slankekur?

Ordet består av to ordsatt sammen, slanke og kur, dette for å beskrive hva det hele dreier seg om. En slankekur er således en kur med et formål om en vektreduksjon (ergo at man slanker seg).

Det viktigste ordet av de to er det siste, nemlig "kur". Hva er så en kur? En kur kan sees som ett kosthold satt sammen for å oppnå en ønsket virkning. Kurer er i kliniske sammenhenger kunne like gjerne vært satt sammen med et mål om noe annet, som f.eks. når pasienter blir satt på en bestemt kur i forbindelse med en bestemt operasjon (dette for å forberede pasienten på operasjon, eller kan like gjerne være i etterkant av et inngrep om dette f.eks. skulle være i halsen etc.). Ellers så finner man kurer satt sammen for å ha vanndrivende effekt, ergo den som går på kuren dehydreres. Eller det kan være en kur satt sammen for å løse opp i treg mage eller påvirke avføringen forøvrig, f.eks. kan noen få beskjed om at dem burde øke fiber-inntaket for en periode for å nevne noe.

En kur er således et midlertidig kosthold man av en eller annen grunn velger for å oppnå noe.

Slankekur er det verste ordet jeg hører. Jeg har ikke tro på en eneste person, som sier at dem skal starte på en eller annen slankekur. Hva enn dem skulle presentere for meg, jeg dømmer dem alle nord og ned til å misslykkes fullstendig.

Hvorfor ser jeg det slik? Jo, fordi kur er forbundet med så mange negative assosiasjoner, samt fordi en kur er forbundet med noe midlertidig heller enn noe varig. Dessuten er samtlige kurer ulogiske i sin oppbygning (akkurat det skal jeg forklare mer inngående siden). Summen av hele blir at det er nødt til å misslykkes, kurer har aldri vist seg å være noen god metode uansett om det er den ene eller den andre metoden.

Jo da, jeg vet at for mange går kurer bra for en periode. Men hva da når dem er i mål, om de dog i det hele tatt kommer dit? Mange går da tilbake til sitt vante kosthold, innhentet av den berømmelige JoJo-effekten. Trist at det er slik, men det er faktisk en realitet.

Hvorfor er det slik, undere kanskje noen av dere på nå? Det skal jeg avsløre for dere, holde dere fast og spenn setebeltene.

Kurer generelt, tar utgangspunkt i en eller annen filosofi. Man skal spise ditt og datt, av den ene og andre grunn, samtidig som man skal styre unna ditt og datt, også det siste av diverse grunner. Eller man skal spise ett visst antall kalorier hver dag (kaloritelling), eller for den saks skyld holde seg til en viss mengde av både det ene og andre.

Alle kurer er strenge kostholdsregimer, noen mer ekstreme enn andre. I alle fall skal man holde seg innenfor de rammer kuren sier at man skal holde seg. Kuren blir et livsstilsfengsel, og følelsesmessig føler man seg på topp så lenge man lever innenfor rammene kuren setter, følelsene av å misslykkes blir desto sterke om man trør utenfor disse rammene og ikke alt går etter de diktatoriske reglene kurer ofte setter rammer for.

Mange som velger kurer, ender opp med noe helt annet enn alt dem er vant med. Kurene er ofte et brudd som tar utgangspunkt i noe helt annet enn livsstilen vedkommende tidligere har hatt, ofte representerer kurene noe helt nytt og annerledes. Akkurat denne endringen er det mest negative av alt, rett og slett fordi kurer ikke tar utgangspunkt i enkeltmenneskers situasjon og hvem dem er.

---

Det finnes mange grunner til at noen er overvektig, ofte er overvekt et resultat av flere negative vaner som samlet skaper overvekten. Det er dette vektreduksjonen bør dreie seg om, nemlig hvilke utfordringer enkeltmennesker har.

Overvektige personer har også sunne matvaner, mange av dem spiser f.eks. grønnsaker. Er i alle fall ikke fordi dem spiser grønnsaker dem er overvektige, skal man finne ut hvorfor dem er det så må man se mot andre årsaker. På samme måte er det ikke slik, at slanke mennesker ikke har usunne vaner, da dem f.eks. kan spise chips og drikke brus dem som alle andre.

Vekten er et resultat av summen av alle livsstilsvaner man har, vi snakker om summen av alt vi spiser sett i lys av hvor mye vi beveger oss (fysisk aktivitet). Det man må er å belyse sin egen livsstil og bli kjent med denne, bare slik kan man se hva som er bra og hva enn bør endre i egen livsstil for å kunne endre vekten.

La meg si det slik; Er det et godt råd å fortelle en som sjelden eller aldri spiser chips, at vedkommende må spise mindre chips? Eller å fortelle en som er veldig aktiv, at han/henne må bli mer aktiv... Nei, det er ingen god råd, rett og slett fordi det ikke er her utfordringene for vedkommende ligger. Man må således se mot andre faktorer, for å finne årsakene til overvekten og dermed også utfordringene personen står overfor.

I stedet for å hoppe inn i et forhåndsskissert kostholdsregime av en kur, så burde mennesker heller tenke som så; Hva er det som gjør at jeg er overvektig, og hvordan kan jeg endre dette? Bare ved å bli kjent med egen livsstil, kan enn se egne utfordringer - og så kan man gripe fatt i disse.

Da tar man utgangspunkt i den man er, og ikke minst den livsstil man har. Man kan ha med seg mye av sin egen livsstil videre, det er jo ikke det man gjør bra man må endre. Samtidig som man ser mot det man ikke gjør så bra, og så må man spørre seg selv hvordan man kan endre dette?

Vektreduksjon handler om å bytte ut vaner, ikke kutte ut vaner. Ser man på kurer så kutter dem gjerne ut vaner eller hele matvaregrupper totalt - det blir helt feil og totalt fremmed for dem som hiver seg på. Varer sjelden lenge det.

Men dersom man kan ta med seg mye fra sitt gamle jeg inn i det nye, da blir straks alt enklere, og ikke minst har endringene tatt utgangspunkt i hvem man er og hva man allerede kjenner. Man snur ergo ikke livet opp ned og ender med noe helt nytt slik som er tilfellet for kurer.

Hva mener jeg så med å bytte ut, kontra kutte ut? Det skal jeg beskrive nærmere i et neste innlegg, og da skal jeg beskrive hvordan det er en kontrast til sulten, lidelsen og alle de negative tankene man gjerne føler når man går på en forferdelig kur hvor man er fengslet i noe vondt og vanskelig.

[Gjest made4u]

Man skal bytte ut, ikke kutte ut...

Vektreduksjon må handle om hva man kan spise, ikke hva man ikke kan spise. Vektreduksjon må handle om metthet og tilfredshet, lidelse og sult har jeg ingen tro på. Vektreduksjon må handle om noe man kan leve med, ikke noe som er vanskelig å forholde seg til. Vektreduksjon må gi gode følelser, ikke bringe frem de dårlige.

Men mest av alt, vektreduksjonen må ta utgangspunkt i DEG og ikke en forbannet idiotisk kur som forteller enn hva enn skal spise (diett om du vil).

Kroppen er verdens mest vidunderlige maskineri, på samme måte som tørsten kan styre veskebalansen så kan metthetsfølelsen og tilfredsheten styre matinntaket. Dog klarer ikke kroppen å finne vektbalanse rundt en fin vekt om man forer den med feil mat og aldri bruker kroppen, ei heller dersom man har et usunt forhold til mat. Dog er det mulig å gjøre noe med alt dette, og da er kroppen vår verdens mest vidunderlige maskineri.

Det er en grunn til at man har metthets og sult signaler, mine damer og menn, det er nettopp for at kroppen skal kunne styre vektbalansen. Kroppene våre er nemlig skrudd sammen slik, at dette finurlige systemet er meget bra.

Det er bare litt feiljustert i mange sammenhenger, men slapp av, dette skyldes ikke at kroppene våre ikke virker. Snarere tvert imot, da metthets og sult-signalet virker fint det. Derimot er det slik at livsstilene våre er litt feil, og ikke minst kan vi ha litt feil forhold til mat og vi beveger oss for mye - således er vektbalansen vår litt overjustert og på vei oppover for noen.

Endrer man derimot på faktorene, hva vi spiser (matvaner), hvor mye vi bruker kroppen, og jobber med vårt forhold til mat - ja da kan vi justere vektbalansen nedover igjen. Og best av alt, kroppene våre får det bedre med slike endringer på alle måter.

---

Ingen skal komme og fortelle meg, at vi skal la oss styre i kostholdet av en diett (hva en kur sier)... Hvor dumt blir ikke det?

Skal man lese av tabeller hvor mye man skal spise? To skiver med ditt og datt til kvelds, så mye av det ene og andre til middag etc... For et sant helvete det må være, å gi totalt blanke i hele kroppen og dens sult og metthetssignaler, for heller å følge reglene i en forbannet kur? Fortell meg hvem som kan oppnå den behagelige følelse av det? Er det ikke bedre å la kroppen få ta kontroll når man har et vidunderlig maskineri for det - bare det siste vil være vellbehag for min del i alle fall.

Jeg kan ikke leve etter hva en kur forteller meg om hva og hvor mye jeg skal spise, samt ikke minst med alt kuren forteller meg om at jeg ikke kan spise. Ei heller kan et visst antall kalorier fortelle meg at jeg er mett og nå er det stopp, for min del virker bare kroppen og følelsene den signaliserer med metthet for det formålet.

Ergo kan jeg ha sjanse ved å lytte til kroppen, gir jeg faen i den så glem det for min del.

---

Enda har jeg ikke eksemplifisert i praksis hvor idiotiske kurene er, men som jeg gleder meg til å gjøre nettopp det. Dog blir det ikke i dag, men tro meg når jeg sier at jeg skal følge opp dette innlegget og virkelig vise hvor tåpelige kurene er og hvor forstokket dum tankegang som ligger bak dem.

Skal bli spennende å vise idiotien i dem, samt ikke minst alternativet - rett og slett med å sammenligne det eneste riktige opp mot hvor dumt alt annet blir.

Alt handler bare om noe så såre enkelt, å bytte ut heller enn å kutte ut - man trenger ikke spise mindre, snarere heller kan man i mange sammenhenger også spise mer. For mange snakker man om større metthet og mer vellbehag, selv sammenlignet med det som var utgangspunktet i forkant før man ville endre livsstil.

---

Jeg prøver ikke å selge dere noe her, ei heller vil det være råd ut over det man kan anse som ganske vanlig mat - selv ser jeg det mest fornuftige i hva Helsedepartementet samt WHO og sykehusene sier man skal spise. Ergo skal jeg ta utgangspunkt i grunnleggende ernæringslære som er gratis for alle.

Dog håper jeg, at jeg skal klare å gi noen av dere en tankevekker. Har nemlig lykkes i det mang en gang tidligere, og mennesker som ikke har klart å endre sine liv ved hjelp av andre har blitt vekket av meg, og således klart å endre sine liv da jeg har fått deres øyne opp for en hel masse.

Forventer ikke å nå frem til dere alle, men om jeg klarer å påvirke en av dere så dere ser noe dere ikke har sett tidligere - ja da er jeg tilfreds og disse innleggene har vist seg verdifulle.

Fortsettelse følger!!

[Dyreelskern]

Er ikke alt det her selvsagt?

[Gjest made4u]

Er ikke alt det her selvsagt?

Ikke så selvsagt som det kanskje kan virke som.

Riktige tanker omkring dette med vektreduksjon er ikke så selvsagt, selv om det er enkle tanker som skal til. Dessverre misslykkes mange, alt for mange.

Ofte er det helt enkelt tankesett som får mange til å lykkes, dette kan gjerne være en forenkling av sine tanker. Veldig individuelt dette, og det som kan høres banalt ut for den ene kan være genialt for den andre, og omvendt.

Alt handler om å oppnå en tro, at man skal innse noe. Vet det høres absurd ut, men for noen så kan selv det enkleste føles som det å slå på en bryter. Som f.eks. at noen får se en plansje over hva gjennomsnittsnordmannen spiser i løpet av et år... PANG, så sitter alt bare fordi vedkommende så den statistikken. Rett og slett fordi statistikken skapte noen helt enkle tanker hos vedkommende. Jeg skal komme tilbake til noe om det i seinere innlegg, gidder ikke å skrive om det nå da det er litt omfattende å skulle begi seg i kast med slike innlegg.

[AnonymBruker]

Hvis det var selvsagt, hva skal vi med dette forumet?

HVis det var selvasgt, hvorfor er halve Norge feit?

[Gjest made4u]

Jeg har en barndomskamerat, han veier mer enn 150 kilo og er slik sett veldig stor.

Har ikke snakket all verden om vektreduksjon med han, ei heller har han aldri snakket særlig om dette selv heller. Dog har jeg nevnt vektreduksjon for han noen ganger, dog virker det som om han ikke bryr seg all verden.

Men en helg han besøkte meg, vi bor nemlig på hver vår kant av landet nå, da satte jeg han på slankekur uten at han i det hele tatt visste at det var min plan. Jeg hadde nemlig et ønske om å demonstrere noe for han.

Som så mange andre, så forbinder han slanking med mange negative tanker. Tanker som;

- Slanking handler om å spise mindre

- Slanking handler i stor grad om sult

- Slanking handler om alt man ikke kan spise, men må avstå

- Slanking er en lidelse av et helvete

etc.

Hva jeg ønsket å demonstrere for han, var at slik er det IKKE!!

Derfor ville jeg ikke gi han negative tanker, jeg satt han direkte på en slankekur uten at han visste det.

Hvordan jeg gjorde dette? Kanskje ikke helt slik dere tror. Fremgangsmåten var i grunn ganske så enkel, jeg lot han spise av hjertens lyst og akkurat i de mengdene han følte for. Han skulle jo ikke vite at han var satt på slanking den helgen - ikke før etterpå...

Alt jeg gjorde var således bare å servere maten - laget rikelig av denne slik at han selv fikk avgjøre hvor mye han ville spise.

Etter at helgen var over så spørte jeg han om følgende spørsmål.

1; Mens du var på besøk hos meg, følte du da noe sult?

Med en gang skjønte han ikke helt hvorfor jeg spurte om dette, for hvorfor skulle han ha følt seg sulten, da det jo var han som hadde forsynt seg selv og selv satte stopper når han syntes det var nok (når han var mett). Han svarte med å bekrefte at han hadde spist seg mett.

2; Var maten du spiste mens du besøkte meg god?

Jo da, han syntes det hadde vært godt - men så var jeg da også opptatt av å servere han god mat også.

---

Han fattet ikke helt bakgrunnen og meningen med spørsmålene med en gang, før jeg sa at...

Hvorfor gjør ikke du slik som dette hele tiden? Det ville vært enkelt for deg om du virkelig ville dette. Enklet fordi du kunne spist god mat, og sågar spist hva du følte for av den gode maten - hadde du spist slik vi spiste hele tiden, ja da hadde du blitt veldig mye mindre rask sa jeg til han. Kiloene hadde rast av han...

Hvordan ville så dette vært mulig?

Jo, fordi jeg valgte de riktige matvarene for han.

En ting er å spise seg mett på usunn og kaloririk mat, en ganske annen ting er å spise seg mett på sunn mat som ikke er like stor kaloribombe.

I begge tilfellene blir man mett, og i begge tilfellene kan man spise så mye man føler for, og i begge tilfellene kan man like det man spiser veldig godt. Forskjellene til eller fra er derimot store.

Så alt jeg gjorde, var å la han styre mengden selv, av god mat han likte - bare at det var sunn og slankende mat. Alternativt kunne jeg servert noe fetende og han hadde oppnådd akkurat det samme med det, at han spiste seg mett på god mat og at jeg lot han selv styre inntaket.

Ergo, var det eneste jeg gjorde, å la han styre det hele selv med sunne matvaner i stedet for usunne. Ikke mer enn det, forskjellen er for hans del dog ganske stor til eller fra da han til vanlig spiser alt for mye av den usunne maten.

---

Hva jeg ville demonstrere for han?

Jo...

Han kan spise seg mett, ha det bahagelig og la kroppen styre det hele - sågar på mat han liker og finner god. Jeg ville bare demonstrere for han at han kunne slanke seg uten lidelse og en hel masse vanskelige tanker, han visste jo ikke at han var satt på en demonistrativ slankekur og ble veldig overasket over at å slanke seg kunne man gjøre slik...

Mer enn noe, handler slanking om hva man putter i handlekurven heller enn hvor mye man putter i munnen.

Du kan spise ett kilo (to fulle korger) med jordbær, eller en Snickers-is - tilnærmet like mange kalorier det. Eller du kan spise deg stappmett på en sunn middag (i store mengder), mens du ved å velge noe vesentlig mer kaloririkt ikke trenger å spise i så store mengder men du vil likevel ha fått i deg mer kalorier av det som var minst i mengde.

Slanking handler mer enn noe annet om å velge de riktige produktene, tidvis er det også meget lette valg man ikke en gang merker noen stor forskjell på. Som f.eks. ved å velge karbonadedeig til Taco'en i stedet for kjøttdeig etc.

[Gjest made4u]

De fleste som hører ordet slanking får negative assosiasjoner, og dem gruer seg til og må mote seg opp til slankeprosessen, gjerne blir det hele utsatt også og det finnes mange "Jeg starter på Mandag"-slankere.

At slankingen/forandringen utsettes er naturlig, det er jo som sag mange negative tanker og følelser rundt dette med å skulle slanke seg, og selve slankeprosessen står i disse dette gjelder som en kontrast til den frihet dem føler når dem ikke slanker seg.

Dog er det ikke lett å lykkes med en slik tankegang, for med en gang mandagen kommer så føler dem seg "fengslet" i den nye hverdagen som er kontrasten til den gamle. Om det ikke hadde vært slik, hadde dem heller ikke følt for å utsette slankingen og hadde hatt behov for å psyke seg opp til å starte når mandagen kommer.

Å gå inn i en forandring slik, pleier jeg si at er å gå baklengs inn i utfordringen - dem som tenker slik er rett og slett ikke mentalt forbredt på endringene og dem lykkes sjelden eller aldri på sikt. Det er så typisk jojo-mentalitet som man kan finne, dem vil på ett eller annet tidspunkt lengte tilbake til det gamle og for slike pleier det ofte å gå bra helt til den første kneiken kommer og så faller alt sammen for dem og dem er tilbake til start. Mange har opplevd mang en mandag der de har tatt seg sammen for så og etter hvert misslykkes.

---

Dog lykkes noen, dessverre er dem ikke alt for mange.

Hva er så den store forskjellen på dem som lykkes kontra dem som misslykkes?

Å lytte til dem som har lykkes er en fryd, for ikke sjelden snakker dem veldig positivt og entustastisk om forandringen. Noe som står i sterk kontrast til dem som misslykkes og tenker negativt om slanking, ergo så er det tankegangen deres som er forskjellig, og det bekrefter veldig ofte dem som har lykkes også. Dem beretter gjerne om at det skjedde noe i hodene deres, altså at slanking er et større mentalt problem og man må rydde opp i tankene og følelsene om man skal ha sjanse til å lykkes. Ofte er dette hovedbudskapet til dem som lykkes og klarer å holde en ny vekt.

Før jeg skriver mer om dette, så vil jeg gjerne belyse litt av hvordan tankegangen kan se ut i hodene til dem som lykkes kontra dem som ikke lykkes.

Tanker og følelser omkring slanking hos dem som lykkes samt dem som misslykkes

Dem som misslykkes

- Tenker i stor grad på alt dem IKKE kan spise

- Tenker at slanking handler om sult

- Tenker at slanking handler om å spise mindre

- Ser slankingen som en lidelse

- Savner ofte matvaner dem styrer unna

- Mistrives med forandringene

Dem som lykkes

- Har fokus på det dem kan spise heller enn fokus på alt dem ikke kan spise

- Snakker sjelden om sult og er ofte veldig entusiastiske med å beskrive at slankingen ikke handlet om sult men

- Har ikke fokus på at slanking handler om å spise mindre, men kan gjerne rette fokus mot at dem er overasket over at slanking kunne innebære at dem har spist så mye som dem har gjort, og kan ofte si at slanking sågar kan innebære å spise en større mengde mat

- Ser ikke slankingen som en lidelse slik de som misslykkes gjør, men snarere beskriver endringene som det fysisk mest behagelige dem noen gang har gått gjennom

- Savner ikke til enhver tid matvarer, men ser heller mulighetene med det kostholdet dem har. Er jo ikke slik at alt som er sunt ikke er godt, mens alt som er usunt smaker godt.

- Trives med forandringene

Er ikke dette en liten tankevekker?

For på den ene siden så sitter de som lykkes og tenker omvendt enn de som ikke lykkes.

Forskjellen blir slik;

De som lykkes lengter ikke tilbake til det gamle og synes det gamle var forferdelig, og ser forandringen og slankeprosessen som noe bedre. Mens de som misslykkes ser forandringen og slankeprosessen som noe forferdelig og negativt, og lengter tilbake til de gamle med et usunt kosthold.

Skal man ikke tro dem som lykkes? Bør man ikke lytte til dem, når dem beretter om hvorfor de har lykkes?

Husk på at mange av dem som lykkes, tidligere har gått på smeller og misslykkes også dem. Når dem så sier, og dette er så felles for dem som lykkes, at forandringene sitter i hodet og det handler ikke om hva du gjør, men heller hvordan du tenker. Skal vi lukke ørene for det budskapet, og tenke at det dem kommer med er bare tull?

Eller burde man sette seg ned og faktisk lytte til dem i den tro at det er kanskje dem som har lykkes, som i aller størst grad kan hjelpe til med å belyse hvordan man skal kunne ha suksess med slanking.

Jeg velger å se det slik, at man bør lytte til dem - og i så måte lære litt om hvordan de har tenkt for å klare det dem har gjort. Det er jo det dem også sier er det viktigste med suksessen, den mentale endringen.

---

Selv ser jeg det mentale som det aller viktigste. Ikke vet jeg hva dere gjør, men om dere tror det er noe i det jeg skriver her - ja så kan jeg godt skrive om tankesett som har hjulpet mange med suksess til å lykkes. Tankesett som har fått dem til å mestre utfordringer og tankesett som man ofte hører igjen hos mange av dem som har hatt suksess.

Opp til dere det, jeg har mye å dele om dette om noen er interessert?

Endret 22. mars 2011 av made4u

[AnonymBruker]

God lesning, og ikke minst motiverende for en som er i startfasen for en livsstilendring Gleder meg til å lese mer!

[AnonymBruker]

Folk vil ned i vekt, men gjør valg som ikke fremmer en slik utvikling.

Det kalles kognitiv dissonans, og illustrerer hvor skortende fri vilje er.

[Gjest made4u]

Til deg som ikke enda har startet på en slankekur vil jeg si følgende, at før du starter på denne bør du forbrede deg mentalt på hva som venter, en del av denne planleggingen er å ha de riktige forventningene til hva som skal skje. Og her skal jeg skrive litt om hva du bør forvente...

Først vil jeg si noe om hvorfor forventningene er så viktig, og hvorfor de bør være en del av de mentale forberedelsene. Det er fordi med riktige forventninger, da er det enklere å ikke la seg knekke. Alt for mange har feilaktige forventninger til hva dem kan oppnå, glem absolutt alt du har lest om dette og da i alle fall alle sensasjonshistoriene som finnes, dem er IKKE relevant i det hele tatt. Fortvil ikke fordet, da det er mange som har endret sine liv totalt og har tatt av 50-60 kilo og mer enn det også, og sågar klart å holde det. Kan dem klare det, så kan du klare dine målsetninger også, da jeg regner med at du har kortere vei enn som så å gå, og således også en noe enklere vei. Kjenner ikke ditt utgangspunkt og ditt mål jeg, men det trenger jeg ei heller kjenne.

Jeg skal nå komme med noen tanker du godt kan tenke på både nå før du starter, og ikke minst underveis når du er i gang.

- - -

Slankesuksess betyr ikke bare vektnedgang

Slankesuksess betyr ikke bare vektnedgang, snarere tvert imot så kan det fra en periode til en annen bety vektoppgang også. Det er viktig å være mentalt forberedt på, så stagnasjon eller oppgang ikke får deg til å gi opp. Snarere tvert imot, så kan du ha vært flink selv om du opplever dette.

Badevekten kan lyve for enn, vise flere kilo forskjell fra eller til uten at det nødvendigvis betyr at man har mer fettvev på kroppen. Snarere tvert imot kan man ha slanket bort 0,5 kilo fettvev, men vekten viser to kilo mer.

Det er lett å bli skuffet av vekten, og bli så frustrert at man gir opp. Spesielt dersom vektnålen viser det samme eller sågar viser oppgang to ganger på rad. Er lett å få en følelse av at det hele er meningsløst og umulig da – men slik burde det ikke være da man faktisk kan ha vært flink selv om badevekten ikke indikerer dette.

De fleste suksess-slankere har opplevd dette, og dem som har slanket seg mye kjenner seg i alle fall veldig godt igjen i dette. Er mer normalt, enn unormalt, at noen som går ned mer enn 50 kilo kan oppleve både to og tre måneder med stagnasjon samt kanskje oppgang også underveis. Dog betyr ikke dette at dem ikke er flinke, da det er dem jo om man ser på de fantastiske resultatene dem oppnår om man ser helheten i hele prosessen. Du må forbrede deg på å tenke at enhver periode bare er en del av en større helhet, og om vektnedgangen ikke er der så bare overse det hele og tenke positivt som bare det likevell.

Akkurat dette er veldig viktig, om ikke så kan du raskt bli skuffet over noe du ikke burde være skuffet over. De færreste opplever nemlig at det bare går en vei – derfor husk på at slankesuksess også inkluderer vektoppgang i noen perioder (dog er som sagt de periodene ubetydelige, poenget er at pilen peker nedover i et lengre perspektiv).

Slankesuksess inkluderer mange dårlige dager

Slankesuksess inkluderer mange dårlige dager. Ingen mennesker er perfekte, tro meg, selv dem som har størst suksess har hatt utallige drittdager der dem har spist fetende og hatt en elendig dag med kolosalt kalorioverskudd. Hvorfor de har lykkes, er fordi dem ikke har latt dette knekke dem, men har stått på videre.

Du vil også oppleve slike dager, eller enkeltmåltider for den saks skyld. Regner med at du ikke er noen supermenneske, men det trenger du heller ikke å være for å skulle ha suksess. Det du trenger, er derimot å vite at dette er helt normalt og fint kan være en del av en slankesuksess. Vil gå så langt som å si at det er mer unormalt om noen ikke opplever slikt.

Som du skjønner kan du ha positive følelser rundt slike dager, rett og slett fordi du kan tenke som så at slike dager på ingen måte er noen krise, og ikke noe som trenger å ødelegge for deg. Du skal ha slankesuksess med slike dager, forbrede deg på dem så du ikke blir satt ut når dem kommer, mange blir nemlig satt ut når en slik sprekk eller smell kommer. Det skal ikke sette deg ut, for slankesuksess er noe positivt det, derfor skal du ha positive tanker selv på slike dager – som sagt er dette en del av slankesukksessen.

Badevekten, venn eller fiende?

Noen veier seg en gang i uken, andre veier seg hver eneste dag, man finner også dem som veier seg flere ganger om dagen... Vell, alt dette er komplett meningsløst og forteller ikke dem som stiger på badevekten noe som helst fra eller til. Jo oftere man veier seg, dess mer meningsløst er det. Faktisk mener veldig mange at man lettere kan ha suksess uten å veie seg, enn dersom man gjør det – er også noen studier som viser at det også kan stemme.

Personlig har jeg ikke noe imot at noen veier seg, slik jeg ser det så betyr det ikke noe til eller fra, i alle fall ikke dersom man har et fornuftig forhold til badevekten samt ikke minst har realistiske forventninger til hva enn kan oppnå. Har man ikke dette, så kan badevekten fort bli enns verste fiende som tar fra enn all motivasjon. Mitt tips er at du veier deg sjelden, og at når du veier deg så må du for all del ikke henge deg for mye opp i tallet du ser da som sagt kan vektoppgang være en del av en slankesuksess for en periode eller to (avhenger av hvor ofte du veier deg). Min anbefaling er at du veier deg annenhver uke eller sjeldnere, heslt sjeldnere som f.eks. hver tredje uke eller en gang i måneden.

Å veie seg hver dag gir et verdiløst tall, det samme dersom du veier deg en gang i uken – det blir helt verdiløst for deg. Veier du deg derimot sjeldnere, får også tallet mer verdi. Er begrenset hvor mye fett man kan miste fra en dag til en annen, dog kan tallet på vekten svinge mye fra en dag til en annen – det betyr dog IKKE at man har mistet fett eller lagt på seg fett fra eller til fra en dag til en annen. Vekten vil da bare vise verdiløse tall – mange lar disse verdiløse tallene påvirke humøret og følelsene deres hver eneste dag (det må du ikke finne på da dette er typisk for jojo-slankere).

Hva kan man forvente?

Å legge på seg tar for de fleste tid, det er i de fleste tilfeller noe som skjer over en periode på kanskje ett halvt år eller noe som skjer over flere år. Ergo tar det litt tid å legge på deg.

Vell... Det tar også litt tid å ta av!

Man leser i reklamer, ukeblader og aviser om sensasjonsslankere som tar av veldig mye på kort tid. Jo da, slik er mulig det, men ikke særlig realistisk for de fleste. Dessuten betyr slike vektreduksjoner på kort tid at dem som slanker seg må ha gjort dette på ganske så ekstremt vis. Glem slike historier, for du skal ikke kjempe mot eller sammenligne deg med dem, du skal endre ditt liv og det er dine endringer som står i sentrum. Glem alt om hva andre synes og mener, det er deg dette handler om.

Vil du si at å slanke seg 0,38 kilo i uken er bra?

Minus 0,38 kilo i uken imponerer kanskje ingen, i alle fall ikke med tanke på de vannvittige slankehistoriene man leser om forskjellige steder. Slanker man seg i den farten, ja da da kan man starte på f.eks. 79,9 kilo – og etter to uker ser man fortsatt 79-tallet på vekten, dog 79,1. Mange ville da blitt fustrert!!

Men hvorfor i helsiken skulle dem det? Vi snakker om en slankehastighet på like under 20 kilo i året. Ergo, dersom noen hadde klart noe slik i løpet av ett år, ja da er forskjellen den at vi snakker om 70 kontra 90 kilo, eller 60 kontra 80 kilo... Imponerende om noen klarer slikt synes jeg!!

Og hvorfor skulle dem ikke klare det? Klarer dem det de to første ukene, så ser jeg ingen grunn til at dem ikke skal klare det resten av året heller. Etter hvert som dem går ned i vekt så vil jo også kroppen tilpasse seg med appetittregulering etc. - dette er mye større utfordringer for dem som går raskt nedover i vekt. Så små resultater er fantastiske skritt på veien slik jeg ser det, synd derimot ikke alle ser det slik.

Du kan derimot ha realistiske forventninger til dette. Det er fult mulig å endre sitt liv, mange har lykkes med dette – kan dem så kan også du!!

Dog er det lett å la seg knekke av for skyhøye forventninger, ikke la dette knekke deg!!

*** Det er veldig mange som gir opp i kjølevannet av for høye forventninger.

Tenk omvendt

Mange lurer på hva det er jeg mener når jeg ber dem tenke omvendt. Men det burde du definitivt lære deg.

Om man leser i mange slankeforum rundt omkring, så kan man ikke unngå å legge merke til en ting. Nemlig at slankere i stor grad lar seg påvirke i hverdagen, og følelsene styrer i høy grad mye for dem. Man ser det tydelig i hvordan mennesker er fornøyd når dem gjør det bra, da er de gode følelsene der – og har desto dårlig selvfølelse og selvtillit de gangene det ikke går så bra.

Jo da, jeg skjønner at hverdagen påvirker, den påvirker alle på godt og vondt. Og følelser skal man jo ha, jeg er selv et følelsesmenneske i så måte – dog skal du tenke litt omvendt av mye av det du leser. Du bør lære deg å tanke på en annen måte.

Når det går bra, og du er såre fornøyd med deg selv – ja da er intet bedre enn det. Dog trenger man ikke alle de gode følelsene de dagene. Når drittdagene kommer derimot, det er da man trenger alle de gode følelsene og all den optimismen man kan trenge. Ikke la den dårlige selvfølelsen og den dårlige samvittigheten få ta overhånd de gangene drittdagene kommer.

Det er de dagene da du har handlet masse smågodt samt chips, som du har skyldt ned med usunn brus, at du skal frigi alle de positive tankene du har tatt med deg fra de gode dagene. For som sagt er jo drittdager en del av din suksess, så hvorfor se dem som negativ og få dårlige følelser og kjempegod samvittighet. Det er når disse dagene kommer du trenger gode følelser som bringer deg videre, se slike dager som en utfordring.

Så har du spist snop og chips, og skyldt drittmaten ned med usunn brus, ja da skal du være glad dersom det var i så store mengder at du føler deg litt dårlig av det. For i så fall kan du bruke den negative opplevelsen til å spørre deg selv om du følte deg vell med det? Metthet på drittmat føles jo ofte ikke like behagelig som metthet på sunn og næringsrik mat... I så fall er det lett å tenke som så, at det jammen var bra at du spiste den dritten, for nå er det jammen en stund til neste gang slikt frister. Snu negative opplevelser til noe positivt, ikke grav deg ned i vanskelige følelser og tanker rundt dette som er negativt.

Bare fortsett hver gang det skjer, ikke se det som hinder. Jo mer positivt du klarer å tenke rundt slik som dette, jo bedre er det.

Det er mange veldig gode og motiverende tanker du kan bruke rundt det å tenke positivt rundt dette, det skal jeg skrive om senere. Skal da også komme med flere punkter som er veldig vesentlig for slankesuksess om man ser mentalt på det.

Er et ganske omfattende emne dette, så må stykke det opp i flere innlegg for å få pauser selv og ikke la det bli ett monsterinnlegg uten like.

Håper dog du tenker litt rundt det jeg her skriver og at det gir noen mening.

[Gjest made4u]

- Hvordan å tenke positivt etter negative matopplevelser -

Jeg skreiv i forrige innlegg at man må lære seg å se det positive i det negative, noe som ikke nødvendigvis alltid er så enkelt. Her er dog noe å tenke på i den forbindelse.

Det ene man kan gjøre er å sammenligne seg selv med seg selv. Altså, at man sammenligner sin nye situasjon med den gamle.

Det er alt for enkelt å tenke negativt når det går dårlig, derimot burde man ikke det, for som sagt så kan man være veldig flink selv de dagene man ikke er så flink. Man må se helhetlig på det.

Jeg har en kamerat, han har endret livsstil nå og har tatt av flere kilo. Selv synes jeg han har vært kjempeflink, og det synes på han også og han har måttet stramme inn to beltespenn siden i sommer (noe jeg er imponert over han for).

Tidvis har han dog sine dårlige dager og får kjempedårlig samvittighet overfor disse. Dog sa jeg en gang til han at; "Hvorfor skal du ha dårlig samvittighet for å spise chips og annet usunt av og til? Du gjør det jo så mye sjeldnere enn tidligere, nå må du tenke på at tidligere (før han la om livsstilen) så spiste du chips og annet usunt relativt ofte, du har derfor ingen grunn til å få dårlig samvittighet og negative tanker da det du jo har oppnådd er å bli veldig mye flinkere selv om du har spist den drittmaten du har gjort!"

Jeg minnet han på realitetene altså, at han ikke måtte tenke noe negativt om noe som i sum hadde blitt positivt. Og det er slik mange må se det, de må se endringene i sin helhet og glemme enkelthendelsene.

Det er nemlig slik, at endringer fører til resultater, og de positive som sådann må nødvendigvis føre til gledelige resultater. Ubetydeligheter som en dårlig dag eller to kan ikke ta fra noen suksess.

-

En søtmoms som spiser litt mer sukker enn gjennomsnittet spiser kanskje 59 kilo sukker i året, noe som ikke er så alt for mye mer enn gjennomsnittet, er dem som spiser betydelig mer sukker enn som så og er med å dra snittet opp. Men si nå at vi tar utgangspunkt i denne søtmomsen som spiser 59 kilo sukker i året, vedkommende gjør en livsstilsendring og reduserer sitt sukkerinntak med 9 kilo. Fortsatt spiser personen noe mer sukker enn gjennomsnittet, men i forhold til sitt utgangspunkt så har personen foretatt en endring som gir positive resultater for vedkommende.

La oss si at personen har en kjempedrittdag, og spiser 1/2 kilo sukker på en dag. Hva i all verden gjør det? Ingenting, dersom personen klarer å redusere sitt årlige sukerinntak med 9 kilo. Ergo er drittdagen ubetydelig og kan ikke ta fra personen å kunne utføre en meget positiv endring som gir vedkommende resultater.

Og slik kan man tenke - at det ikke er så ille dersom man gjør noe ille. Snarere tvert imot kan det representere en suksesshistorie og positive endringer.

Så ingen grunn til at drittdager skal la dere knekke. Det er på drittdagene det er viktig å tenke positivt, på de gode dagene går det jo av seg selv.

Veldig mange med suksess, dem legger ikke så mye i drittdagene - å dvele med dem og klage over dem og la samvittigheten og de dårlige følelsene følge enn rundt slik er så typisk for dem som ikke har suksess.

Tenk omvendt!!

[AnonymBruker]

Fy faen som du skriver..

[AnonymBruker]

Fy faen som du skriver..

Ja det er flott

[Gjest made4u]

Hjernen trenger å belønnes

Når man får lyst på en sjokolade, da er dette ikke et kroppslig behov men heller et psykisk behov, i stor grad har vi lært å belønne oss selv med noe å spise. Dog er det gjerne dårlige matvaner vi belønner hjernen med.

Hjernen vil ikke stoppe å skrike etter belønninger, men det blir jo ikke så bra sett i slankesammenheng dersom vi skal hente frem sjokoladen, chipsen eller hva enn det nå er, hver gang den skriker så høyt etter noe at vi nær ikke klarer å stå i mot.

Jo da, man kan bruke den berømte viljestyrken og be hjernen holde kjeft og fortelle den at den ikke skal få noe. Etter en stund så skjønner hjernen dette og glemmer behovet igjen, kanskje gjør man noe annet og hjernen har det utmerket med seg selv. Men tro meg, det går ikke lang tid før hjernen begynner å skrike etter noe igjen og suget etter ett eller annet er der igjen. En ny maktkamp mellom hjerne og viljestyrke er på gang.

Vell... En slik kamp holder man ikke ut i det uendelige, hjernen vil vinne og vi vil gi etter.

Hvordan skal vi klare å håndtere noe slikt?

---

Jeg har flere ganger nevnt at man skal bytte ut, ikke kutte ut. Akkurat det gjør seg gjeldende på flere plan hva gjelder slanking og livsstilsomlegging, hva gjelder å opprettholde en ny vekt for den saks skyld. Og dette er en av de gangene det å bytte ut, i stedet for å kutte ut gjør seg gjeldende.

Hva mener jeg så med å bytte ut kontra det å kutte ut?

Jo... Om man vil starte en kamp man nær er garantert å tape, så kutte ut det hele og se hvor lenge det varer. Altså, nekte hjernen belønning. Få lykkes med slikt, klarer noen dette så har dem i alle fall oppnådd min beundring med tanke på en uvanlig sterk viljestyrke.

Bedre mener jeg det er å bytte ut. Man skal altså fortsette å belønne hjernen, dog ikke med sjokolade og potetgull etc.

Hjernen er en enkel sak i så måte, for skriket den skriker er egentlig bare et skrik som forteller oss at nå vil den at vi skal sette pris på oss selv og ha det ordentlig fint. Og da kan vi belønne den, det er nemlig ikke slik at den er nødt til å ha sjokolade eller chips og annet usunt for å bli fornøyd. Det er bare slik mange tror det er, og det vi er vant med å hente frem når hjernen vil at vi skal kose oss.

Min oppfordring er helt klar, når skriket kommer så skal man tidvis kose seg. Dog med noe annet enn sjokolade, chips og annet usunt. Man bytter heller ut det usunne, med noe sunt i stedet...

Hva dette skal være, vet jeg ikke. Men det vet jeg, at det bør være noe enn liker godt og koser seg med. Dog sunnere enn det usunne man tidligere spiste. Det trenger ikke nødvendigvis være at man spiser noe heller, noen velger å gjøre noe de liker de gangene skriket kommer (og oppnår da at hjernen glemmer hele behovet).

Noen liker å gå på kaffebarer, hvor dem bestiller en kaffe latte (uten sirup eler sjokolade i). Sett fra et slankemessig ståsted så er en kaffe latte langt å foretrekke fremfor snop, chips og sjokolade. Så liker du kaffe latte, så kan det være ett alternativ noen ganger. Og tro meg, om du lager deg en latte og sier både til deg selv og hjernen at nå har du det helt suverent og kunne ikke hatt det bedre, da roer skriket og suget seg mye og både du og hjernen blir tilfreds. Kan like gjerne være en kopp te, eller vanlig kaffe for den saks skyld. Kan være hva som helst egentlig, selv har jeg foreslått for en kamerat at de gangene han får lyst på chips så skal han kryddre to kyllinglår og steke disse og spise disse i stedet for (dersom det er noe med salt/kryddersmak hjernen skriker etter). Langt å foretrekke fremfor chips med mye fett og kalorier det, da kyllingkjøtt er magert. Får man lyst på noe søtt, er sågar det å lage eggedosis noe man kan gjøre. Eggedosis er ikke så ille, nesten bare luft og veier nær intet. er jo litt sukker i det, men det er jammen ikke mye kontra om man f.eks. skulle spist karameller. Har noen av dere sett sukker smelte, voldsomt mye sukker blir til relativt lite karamell, i tillegg er det fløte i karamellene. ergo er dem stappfull av energi og lett å spise mye av. To glass eggedosis derimot, veier nesten ingenting og har veldig lite sukker og energi til sammenligning, spiser man to glass eggedosis så skal jeg love at mange ikke har lyst på mer søtt på en stund og man har byttet ut en veldig usunn matvane med en veldig mye sunnere om man spiser eggedosisen i stedet for karameller.

Her er det bare å bruke fantasien, er så mange alternativer man kan velge i stedet for dem man vanligvis velger. Om man i stor grad tenker som dette så kan man kose seg med noe ganske så ofte, og fortsatt være flink. Men viktigst av alt, man kan slik tilfredsstille hjernen og leve med suget.

Dette er en fin måte å ta kontroll over suget på, så ikke suget tar kontrollen over oss. Jeg gjentar, bytt ut og ikke kutt ut!!

---

Om noen har gode råd om alternativer her, så kom med dem. Selv kan jeg komme med enda flere og gode alternativer. Men har sikkert tanker rundt dette dere også?

Å bytte ut i stedet for å kutte ut, er det sterkeste som går igjen hos dem som har oppnådd suksess. Det gjør seg gjeldende i mye hva gjelder slanking, og jeg skal komme tilbake om mer av det.

[Gjest made4u]

Fy faen som du skriver..

Noe imot det?

[AnonymBruker]

Det er vel ikke du som har vært aktiv på lavkarboforumet med diverse brukernavn vel? Synes jeg kjenner igjen stilen.

Du vet, det overbeviser, eller interesserer for den del, ingen med sånne lange tirader og avhandlinger du serverer sånn. mange ord er ikke overbevisende i seg selv. Om du hadde klart formulere alt yadaet ditt i ett avsnitt på 10 linjer, og komt med referanser og ikke tomme påstander på rad og rekke, kanskje noen hadde giddet og lese det. Kanskje du hadde overbevist noen også. For det gjør du ikke nå.

[AnonymBruker]

Tomme påstander er lavkarbere eksperter på.

[AnonymBruker]

Hva med å starte en blogg?

[Fanta Exotic]

Kan vi ikke bare droppe å kommentere noe, og se hvor mange innlegg han skriver med seg selv..