Kommer ikke overens med jenter...

[Gjest Lancelotte]

Jeg har et kjeempe stort problem, og lurer på om noen andre sliter med det samme?

Det har seg altså sånn, at jeg har jentefobi. Nei, jeg tror egentlig ikke det er noe som heter det, men det er vel den nærmeste "diagnosen" jeg kan gi det.

Jeg kan være meg selv og er egentlig veldig utadvent når det kommer til gutter, men med en gang det kommer en jente fryser jeg til. Det er utrolig irriterende, og jeg prøver så godt jeg kan å gi slipp på det, men jeg føler jeg ikke vet helt hvordan jeg skal forholde meg til jenter jeg ikke kjenner fra før.

Jeg er visst veldig flørtete av meg når det kommer til gutter, så jeg undres om det er det eneste jeg kan Jeg vil jo så gjerne få meg noen nye venninner, men det fynker jo dårlig slik ting er nå..

[Gjest JulieB]

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Er betryggende å vite at jeg ikke er den eneste, hehe. Har alltid vært slik med meg. Slapper skikkelig av og er meg selv med gutter, men med engang det kommer en jente, da skjærer alt seg. Blir stille som en mus, og klarer ikke å slappe ordentlig av og blir litt uvel nesten:S Har noen venninner som jeg kjenner godt og slikt, men likevel. Trives rett og slett bedre med gutter tror jeg. Kanskje fordi jenter er mye mer "på hugget" etter å baksnakke, hviske og tiske, komme med blikk osv.

[Fernanda]

Jeg også...

Var på utdrikningslag i helgen, gah for et mareritt.

Blablabla og sølvtøy og gardiner og tellekanter og bryllupsinvitasjoner og smarte piknik-kurver og Marimekko-dittogdatt. Det er en av dem som bruker all sin tid, faktisk, til å tørke og brette og stryke, hun stryker vaskekluter! En gang kritiserte jeg dilldallet, bare litt, jeg klarte ikke la være. Og da fikk jeg høre skrekk-barne-historier. Kom ikke her og si at vi ikke er tett på livet, liksom....

Jeg føler meg skikkelig tenåring - fordi.. jeg ikke takler dem, og fordi jeg føler meg på en annen planet, og samtidig vil jeg liksom ligne på dem, men hver gang jeg prøver, så blir alt bare helt feil --

Håper ikke jeg ødela tråden, måtte bare få ut litt frust :-) go on girls!

[Gjest Gjest]

Ok, TS, jeg også. Kjenner meg igjen.

Hvem kan komme med råd til oss? Noen psykologer som kan forklare her?

[Gjest Livia]

Jeg er litt motsatt. Prater ofte lett med jenter, men blir gjerne sjenert overfor gutter. Jeg synes det er lett å prate om jenteting som klær, interiør, gutter, kjæledyr, TV-programmer osv. Men med gutter vet jeg av og til ikke helt hva jeg skal prate om. Har ikke peiling på tekniske ting, biler, sport o.l. Så føler meg håpløs der.

[golda]

Jeg blir så forbauset over dere "jentefobikere". :-)

Først og fremst må jeg si at jeg jobber på en typisk jentearbeidsplass og vi har det så koselig.

Vi snakker om "jenteting" og vi pludrer mye, men svært ofte snakker vi om abstrakte temaer og lar det konkrete ligge.

Venninnene mine er kvinner jeg setter umåtelig stor pris på. Vi gjør mye sammen: hester, turer, teater, opera og kunst.

Venner har man på ulike "nivåer". Den jeg går i operaen med er ikke nødvendigvis den jeg diskuterer buddhisme med.

Min mann jobber i et typisk manneyrke og har veldig manne'te venner. Det samme gjelder vennene hans.

De gjør manneting og fotballen er sentral.

Jeg liker de fleste av min manns venner og min mann liker mine venninner - men, vi holder oss litt unna hverandres venner, rett og slett fordi vi har ikke det største interessegrunnlaget.

De få gangene hans venner sitter og venter på min mann "underholder" jeg, men jeg er glad når min mann dukker opp og jeg kan slippe vertinnerollen. Rett og slett fordi samtalegrunnlaget blir anstrengt.

To av mine venner er menn. Den ene deler jeg hesteinteressen med og vi snakker hest og vi inviterer hverandre i sammenkomster.

Den andre er en feminin homofil frisør, som jeg føler et kvinnefellesskap med.

Andre mannevenner enn dette har jeg ikke. Rett og slett fordi jeg føler ikke behov for dette.

Jeg trives sammen med kvinner fordi vi ser på verden, hverdagen og dagliglivet med kvinneøyne.

Det er noe med dette å kunne dele tanker, jeg deler best med kvinner.

En av min manns venner er gift med ei som nok er jentefobiker. Jeg merker hvordan hun trekker seg vekk fra andre kvinner og knør seg inn i manneflokker når vi har sammenkomster.

Mennene liker ikke dette. Så fort hun forlater mannesnakk-gruppen slapper mennene mer av.

Et par av mennene i vår faste sammenkomstgruppe ser rett og slett surt på henne når hun rigger seg til i deres gruppe.

Hun er et utskudd, rett og slett.

Så ender hun opp i en av kvinnegruppene. Da sitter hun og ser på oss med et "apartheidblikk". Akkurat som negerne var stemplet dumme stempler hun sine med-kvinner som dumme.

Rart dette - vi har lov til å si at kvinner er både sånn og slik - men, vi har ikke lov til å si det samme om menn fra en annen kultur...

Uansett, dette at kvinner er så fæle til å baksnakke, det er ikke sant. Det er heller ikke sant at kvinner snakker mer svada enn menn, det er en myte.

Mye fordommer ute i luften.

Jeg vet ikke hva jeg kan si til dere som kan fungere mot fobien annet enn at dere bør kanskje slappe litt mer av, legge vekk noen fordommer og se mer positivt på deres eget kjønn.

:-)

[golda]

Jeg er litt motsatt. Prater ofte lett med jenter, men blir gjerne sjenert overfor gutter. Jeg synes det er lett å prate om jenteting som klær, interiør, gutter, kjæledyr, TV-programmer osv. Men med gutter vet jeg av og til ikke helt hva jeg skal prate om. Har ikke peiling på tekniske ting, biler, sport o.l. Så føler meg håpløs der.

Du må da være en av mine venninner? :-)))))))

[Gjest Gjest]

En av min manns venner er gift med ei som nok er jentefobiker. Jeg merker hvordan hun trekker seg vekk fra andre kvinner og knør seg inn i manneflokker når vi har sammenkomster.

Mennene liker ikke dette. Så fort hun forlater mannesnakk-gruppen slapper mennene mer av.

Et par av mennene i vår faste sammenkomstgruppe ser rett og slett surt på henne når hun rigger seg til i deres gruppe.

Hun er et utskudd, rett og slett.

Så ender hun opp i en av kvinnegruppene. Da sitter hun og ser på oss med et "apartheidblikk". Akkurat som negerne var stemplet dumme stempler hun sine med-kvinner som dumme.

Ja ha?

Merkelig.

[Mir]

Samme her TS =)

Har bare et par jentevenner, og hvis jeg er med flere enn 2 jenter på en gang så kjenner jeg at jeg kan bli litt "surrete" i hodet.

De er da hyggelige, men jeg matcher ikke med dem. Men jeg vil så gjerne selvfølgelig... Men når vi er sammen er det mye dill dall, sminke, hår, kjoler og sko, kremer og alskens saker. Andre snakker kun om hest og mat og barn og bryllup. Det blir for mye for meg.

Kjenner jeg automatisk trenger avstand når jeg treffer nye jenter, til å se an hvordan ståa er , og prøve å gjøre et godt inntrykk av meg selv. Jeg syns også det å møte jenter kan bli litt "overflatisk" fordi det er nesten som om man føler man MÅ snakke om noe, men så kan det hele bli litt "ja, he he ".

Tror gutter er enklere fordi de tar flere vitser, ser litt lettere på livet, og det er mer åpen holdning... Jeg har også mer til felles med dem.

[LitaPia]

For min del så kommer jeg like godt overens med begge kjønn. Men jeg har flest kompiser, rett og slett fordi jeg jobber i et "manneyrke" og fordi jeg har endel interesser som de fleste damer ikke bryr seg så mye om. Men jeg savner å ha mange venninner, så her er det full skjerpings Mitt mål for sommeren 2009 er å bli kjent med minst to nye jenter!

Kanskje ts skal sette seg et liknende mål?

[Gjest Lancelotte]

Godt å høre jeg ikke er alene!

Og til deg som sa at vi bør slappe av, slippe fordommer å se positivt på vårt eget kjønn så er det ikke slik at vi ikke har prøvd. Dessuten er det veldig lite fordommer fra min side i alle fall. Jenter som er "guttete" i væremåten kommer jeg godt overens med. Men ja, jeg er fast bestemt på å få meg noen nye venninner!

Flytter til andre delen av landet om et par måneder så da har jeg vel all verdens muligheter.. håper jeg:)

[Gjest livia]

Det har sikkert mye med interesser å gjøre. Jeg snakker som sagt lettest med jenter. Men jeg kommer ikke godt overens med "kjerringer". Dvs. at jeg ikke interesserer meg spesielt for husarbeid, barn, baking, håndarbeid o.l. Er mer urban og jålete av meg. Så foretrekker gutter fremfor kjerringer da.

[Gjest Gjest]

hva er det dere prater med disse menne om som dere ikke kan prate med damer om??? Den skjønner jeg ikke...

Har en dame på jobben som "prater" mest med mennene, men det er nå mest at hun ler av det de sier og kommer med små kjedelige innslag....

Skjønner ikke greia.... dere er jo damer selv, føler dere at dere er så grusomt kjedelige og baksnakkende og så skjerer andre damer over samme kam eller?

Tror dere seriøst at damer er ikke en homogen gruppe?

[Gjest Gjest_helle_*]

Vel hvordan snakker du med gutta da? Hvis du flørter skjønner jeg jo at det ikkegår å snakke likt med jenter. Forstår jo også hvorfor damene til disse mennene sender deg "evil eye".

Trenger du mye oppmerksomhet kanskje? Liker helst samtaler med menn, hvor du står litt i fokus og får mye bekreftelse. Mens med kvinner må man være litt mer en gjensidig samtale partner.

Kan bare si utifra de jentene jeg har møtt som ikke har glidd inn i vennine gjengen min at de har gjort klassiske feil. Som å hilse på alle mennene med stor glede. Oversett kvinnene. Flørta med mennene. Det er aldri lurt å komme inn i en gruppe og gi mer oppmerksomhet til kjærstene til jentene enn til jentene. Sender du ut signaler om at du er tøff og bitchy vil jo ikke kvinner ha interesse av å snakke med deg.

Respekterer du alle? i holdning og atferd?

Det er klart lettere å flørte seg inn på mannfolk, med lav utringning dådyr øyne og "jeg ler av alt du sier holdning". Enn å møte kvinner på en åpen, respektfull og likestilt måte.

[Gjest Gjest]

Jeg er litt motsatt. Prater ofte lett med jenter, men blir gjerne sjenert overfor gutter. Jeg synes det er lett å prate om jenteting som klær, interiør, gutter, kjæledyr, TV-programmer osv. Men med gutter vet jeg av og til ikke helt hva jeg skal prate om. Har ikke peiling på tekniske ting, biler, sport o.l. Så føler meg håpløs der.

Signerer her jeg hihi:)

[Gjest Gjest]

Denne forestillingen om at alle jenter kommer med stygge blikk og baktaler, avslører vel mer om den som sier det. Du er jente selv, ergo må jo du være likedan da? Eller er du det ene unike unntaket?

[Gjest Lancelotte]

haha, her var kommet masse rare svar:)

Nei, det er ikke slik at jeg flørter meg inn på mennene "med lav utringning dådyr øyne og "jeg ler av alt du sier holdning". Jeg slapper rett og slett mer av, og prater lettere. Det er ikke jeg som kaller det flørting, det er de rundt meg som mener det;)

Ikke trenger jeg masse oppmerksomhet heller, jeg prøver virkelig hardt, men jeg kommer liksom ikke gjennom skallet deres. Høres sikkert fryktelig rart ut for dem som ikke har det slike selv, men for meg er det faktisk et problem.

[golda]

Næmmen, stakkars Lancelotte og andre "Tomboys" - nå synes jeg at vi jentediggere er litt atale her.

Jeg har lagt merke til at Tomboysene i stallen er veldig hyggelige jenter. De er litt vel røffe og det hender at et par klør seg på sine "imaginære baller", men jeg synes det er litt sjarmerende. De fleste Tomboys har da ikke imaginære baller. :-)

Uansett, nå skal vi Jentejente ikke bli mobbete - for da kan jo Lancelotta bare riste på hodet og si: "Uhum, det var akkurat dette jeg mente" (og da må vi jo gi henne et poeng)...

Skal vi ikke bygge broer? Da skipper vi fordomsbekreftelsene.

[Gjest Lancelotte]

Denne forestillingen om at alle jenter kommer med stygge blikk og baktaler, avslører vel mer om den som sier det. Du er jente selv, ergo må jo du være likedan da? Eller er du det ene unike unntaket?

Jeg antar at dem som sier det ikke mener at alle jenter baksnakker osv, men at en god del av dem gjør det. Jeg kan bare snakke for meg selv, men noen venninner har jeg jo, og dette er de få jeg har kommet overens med opp i gjennom årene. Så nei, jeg mener ikke jeg er det ene unntaket:)

[Gjest Lancelotte]

Næmmen, stakkars Lancelotte og andre "Tomboys" - nå synes jeg at vi jentediggere er litt atale her.

Jeg har lagt merke til at Tomboysene i stallen er veldig hyggelige jenter. De er litt vel røffe og det hender at et par klør seg på sine "imaginære baller", men jeg synes det er litt sjarmerende. De fleste Tomboys har da ikke imaginære baller. :-)

Uansett, nå skal vi Jentejente ikke bli mobbete - for da kan jo Lancelotta bare riste på hodet og si: "Uhum, det var akkurat dette jeg mente" (og da må vi jo gi henne et poeng)...

Skal vi ikke bygge broer? Da skipper vi fordomsbekreftelsene.

En Tomboy er ikke noe jeg regner meg selv for å være, da jeg kler meg jentete, og ikke klør meg på mine "imaginære baller". Poenget er at jeg har vanskelig for å komme overens med jenter, ikke fordi jeg missliker dem eller mener de er onde men fordi jeg har vanskelig for å komme innpå dem, og alt blir på et veldig overfladisk plan.