Krisehåntering

[Gjest Sjokoladekaken]

Er temmelig sikker på at jeg er rammet av (.. nå kommer det lett patetiske ordet..) MIDTLIVSKRISEN i en alder av 36 år. Kvinne, trebarnsmor, samboer i sytten år, har kun hatt to sexpartnere i min historie, dødsforelsket i en kollega i flere år, men er fortsatt glad i samboeren, har panikk fordi kroppen har startet sin forfallsprosess .. Hjelp!!! Hva er ditt beste råd??

[Gjest Gjest]

Ta en tur til legen for å sjekke at alt er i orden. (hormoner, stoffskifte osv) Bli sikker på at du ikke er i tidlig overgangsalder.

Er det alt i orden hos legen?

Se for deg hvordan du vil leve resten av ditt liv, og se hva du må gjøre for å nå det målet.

Bevisstgjør deg selv.

Gjør "krisen" konkret (i motsetning til følelsesmessig), ta den ned på et nivå der du kan håndtere den.

Se på hva du er, hvem du er... er du den du vil være?

Se bort fra alle andre, dette gjelder deg!

Gjør de endringene i deg selv som må til for å akseptere ditt nye og eldre jeg, men husk at dette er en INDRE prossess, ikke en ytre.

Eventuelle forandringer i det ytre må komme som en konsekvens av endringer i ditt indre.

Been there, done that

[Gjest Sjokoladekaken]

Takk for svar!!

[Gjest Gjest]

Jeg vil fortsette litt jeg....

Det er så mange som glemmer at dette er en indre prossess, og gjør det om til en ytre...

Tenk bare på stereotypen:

mann med midtlivskrise... finner seg en yngre kvinne, går fra kone og barn, kjøper seg rød sportsbil, blir "våghals", begynner å farge håret, og gjør alle ytre endringer som han tror han må gjøre for å føle seg yngre igjen.

Eller kvinnen, som enten finner seg en yngre mann, eller som går fra mann og barn for å "realisere" seg selv.

Hun kjøper seg ikke sportsbil, men hun også gjør det hun tror hun må gjøre for å føle seg yngre igjen... alle ytre forandringer.

Men hva får de ut av det?

Et øyeblikks tilfredsstillelse, og mange for også årtider med anger.

De innser etterhvert at alt de gjorde, gjorde de fordi de var redde for å bli eldre, og nå må de starte prosessen på nytt, og samtidig leve med konsekvensene av det de gjorde da de rømte fra seg selv.

De søkte bekreftelse fra utsiden, ikke fra inne i seg selv, der den eneste bekreftelsen som teller kommer fra.

De som gjennomgår den indre prosessen derimot, søker bekreftelsen innenfra.

Kanskje kommer de fram til at det er på tide med ytre forandringer, kanskje tiden er inne til å gå videre, men da er det som et resultat av den indre prosessen, ikke et desperat forsøk på å gjenvinne ungdommen.

Been there, done that

[Gjest Gjest]

Er temmelig sikker på at jeg er rammet av (.. nå kommer det lett patetiske ordet..) MIDTLIVSKRISEN i en alder av 36 år. Kvinne, trebarnsmor, samboer i sytten år, har kun hatt to sexpartnere i min historie, dødsforelsket i en kollega i flere år, men er fortsatt glad i samboeren, har panikk fordi kroppen har startet sin forfallsprosess .. Hjelp!!! Hva er ditt beste råd??

Hjelp, hva?! "Midtlivskrise" er vel noe som kommer midt i livet, det vil si rundt de 45-50? Du er jo bare 36, det er da ingen alder?

Dert må være det at du giftet deg og fikk barn tidlig og har hele tre barn og synes livet er litt kjedelig som gjør det da?

Jeg er på din alder, er single, har ingen barn og lever livets glade dager. Dater menn, har kortere og lenre forhold, reiser, utvider horisonten gjennom å bli kjent med ulike menn og tiden flyr så fort! Glad jeg ikke er satt med mann og barn. Men bør få barn inne njeg blir 40 da ;-)

[Gjest Sjokoladekaken]

Så godt at kvinneguiden fins, og at det fins så mange kloke brukere!! Helt logisk det du sier, men problemet er at jeg klarer ikke se for meg min egen framtid, fordi tanker rundt eventuelle konsekvensene kommer i veien hele tiden. Du sier:

"Se på hva du er, hvem du er... er du den du vil være?

Se bort fra alle andre, dette gjelder deg!

Gjør de endringene i deg selv som må til for å akseptere ditt nye og eldre jeg, men husk at dette er en INDRE prossess, ikke en ytre."

Kjernen er vel at jeg klarer ikke se bort fra alle andre, men det skal sies at i dette øyeblikk står jeg kanskje ved et nytt veiskille .. hm .. takk igjen!!

[Leo]

Kjøp en rød sportsbil evt. en motorsykkel!

Du er fremdeles ung, men har sannsynligvis allerede brukt mange år av livet ditt på å tilfredsstille andres behov. Begynn å tenk på dine egne og prøv å bli litt mer egoistisk! Jeg vil ikke anbefale deg å være utro, men det er fullt mulig å nye positiv oppmerksomhet uten å være det.

Rådet mitt er at du finner en engasjerende hobby, bruker mer tid og penger på egenpleie og i det hele tatt lar familien seile litt mer sin egen sjø!

[ehu]

Jeg følte meg skikkelig deppa da jeg fylte 40. Først og fremst fordi jeg innså at livet gikk så alt for fort. Det var så mye jeg ville gjøre,oppleve og lære ,men småbarnstiden gjorde at noen av mine "drømmer" måtte legges litt på is en periode.

Det er tanken på¨å rekke alt jeg vil gjøre som har vært mest skremmende for meg, så det å sette seg ned å tenke over hva man vil ha ut av livet kan jo være en hjelp til å finne ut om man er på riktig spor...........

[Gjest Gjest]

Hjelp, hva?! "Midtlivskrise" er vel noe som kommer midt i livet, det vil si rundt de 45-50? Du er jo bare 36, det er da ingen alder?

Det er vanlig at midtlivskrisen (eller 40-årskrisen som den også kalles) kommer i slutten av 30-åra, når man nærmer seg 40.

Så godt at kvinneguiden fins, og at det fins så mange kloke brukere!! Helt logisk det du sier, men problemet er at jeg klarer ikke se for meg min egen framtid, fordi tanker rundt eventuelle konsekvensene kommer i veien hele tiden. Du sier:

"Se på hva du er, hvem du er... er du den du vil være?

Se bort fra alle andre, dette gjelder deg!

Gjør de endringene i deg selv som må til for å akseptere ditt nye og eldre jeg, men husk at dette er en INDRE prossess, ikke en ytre."

Kjernen er vel at jeg klarer ikke se bort fra alle andre, men det skal sies at i dette øyeblikk står jeg kanskje ved et nytt veiskille .. hm .. takk igjen!!

Jeg tror problemene kanskje kommer fordi du hopper rett til å tenke handling, framfor å først tenke på hvem du er, og hva du ønsker. Grunnen til at jeg sier det, er fordi du snakker om eventuelle konsekvenser.

Se bort i fra samboeren din, og mannen du er forelsket i, barna dine... de har ingenting med deg som person å gjøre...

Jeg har vært igjennom samme krisen selv for et par år siden, og jeg brukte lang tid på prosessen.

Et lite tips:

Dette er en øvelse jeg lærte å bruke for å "finne meg selv", og hva jeg ønsket.

I alt for mange år levde jeg etter hva jeg trodde at andre forventet av meg, men denne øvelsen hjalp meg til å finne tilbake til meg selv, finne ut hvem jeg var, hvem jeg ønsket å være, og hva jeg ønsket ut av livet.

Legg deg ned på et mørkt og rolig sted.

Fokuser på pusten din, og på å slappe av hele kroppen, og tenk på ingenting annet enn pusten og det å slappe av. Vær bevisst på kroppen.

Når du er helt avslappet, prøver du å se deg selv som du er. La tankene (underbevisstheten) fly fritt, ikke prøv å kontrollere veien tankene tar.

Hvem er du?

hvordan er du kledd

Hvordan ser du ut?

Smiler du, eller ser du sint/lei deg, sliten eller fortvilet ut?

Hva gjør du?

Osv

Når du har det bildet klart, så prøv å se for deg hvem du ønsker å være.

I hodet ditt forandrer du bildet av den du er, til å bli den du vil være...

Når du har klart for deg hvem du er, og hvem du vil være, er tiden inne til å tenke på hva du må gjøre for å bli den du ønsker å være.

Det kan være alt fra å bytte stil (klær), til å begynne på nye studier... det er bare du som vet hva som må til.

Denne øvelsen kan brukes til alt.

For eksempel, se for deg deg selv om 40 år.

Hvordan ser du ut?

Hva har du på deg?

Smiler du, eller ser du trist ut?

Hvem har du rundt deg?

Hva er anledningen?

Jeg gjorde blant annet denne øvelsen for å finne ut hvem jeg ville ha i livet mitt, og så meg selv smilende, sittende i en gyngestol, med barn og barnebarn rundt meg.

Jeg skjønte at det var et jubileum for vi var pent kledd alle sammen.

Jeg kjente at jeg ble litt lei meg, for jeg så ingen mann som kunne være livsledsageren min i flokken rundt meg, og jeg trodde jeg var alene.

Men så kom han, mannen som jeg var på vei bort i fra da jeg gjorde denne øvelsen... han kikket på meg med all verdens kjærlighet i blikket, og mitt ansiktsuttrykk viste at jeg var like forelsket i ham som han var i meg...

Jeg trodde jeg ønsket å komme meg videre uten ham, at vi hadde vokst fra hverandre, at det hadde skjedd for mye mellom oss til at vi skulle holde livet ut, men fant ut at det jeg egentlig ønsket var at vi skulle finne sammen igjen, og bli gamle sammen.

Når jeg hadde funnet ut hva jeg ønsket, måtte jeg finne ut hvordan jeg kunne få ønsket til å bli virkelighet...

[Gjest Gjest]

Se bort i fra samboeren din, og mannen du er forelsket i, barna dine... de har ingenting med deg som person å gjøre...

Jeg har vært igjennom samme krisen selv for et par år siden, og jeg brukte lang tid på prosessen.

Et lite tips:

Dette er en øvelse jeg lærte å bruke for å "finne meg selv", og hva jeg ønsket.

I alt for mange år levde jeg etter hva jeg trodde at andre forventet av meg, men denne øvelsen hjalp meg til å finne tilbake til meg selv, finne ut hvem jeg var, hvem jeg ønsket å være, og hva jeg ønsket ut av livet.

Legg deg ned på et mørkt og rolig sted.

Fokuser på pusten din, og på å slappe av hele kroppen, og tenk på ingenting annet enn pusten og det å slappe av. Vær bevisst på kroppen.

Når du er helt avslappet, prøver du å se deg selv som du er. La tankene (underbevisstheten) fly fritt, ikke prøv å kontrollere veien tankene tar.

Hvem er du?

hvordan er du kledd

Hvordan ser du ut?

Smiler du, eller ser du sint/lei deg, sliten eller fortvilet ut?

Hva gjør du?

Osv

Når du har det bildet klart, så prøv å se for deg hvem du ønsker å være.

I hodet ditt forandrer du bildet av den du er, til å bli den du vil være...

Når du har klart for deg hvem du er, og hvem du vil være, er tiden inne til å tenke på hva du må gjøre for å bli den du ønsker å være.

Det kan være alt fra å bytte stil (klær), til å begynne på nye studier... det er bare du som vet hva som må til.

Denne øvelsen kan brukes til alt.

Jeg følte behov for å poengtere at dette representerer endringer i deg selv, ikke ytre endringer som sådan, selv om det av og til er nødvendig med ytre endringer for å oppnå de indre.

Fokuset er på deg selv, på at du skal bli fornøyd med deg selv, være komfortabel med deg selv, trygg på deg selv...

Og det er viktig at du bruker lang tid på denne prosessen for å få fram de riktige bildene av hvem du er, og hvem du ønsker å være.

[Gjest Sjokoladekaken]

Finne meg selv .. kan du si litt mer om øvelsen?

[Isild]

Det er vanlig at midtlivskrisen (eller 40-årskrisen som den også kalles) kommer i slutten av 30-åra, når man nærmer seg 40.

Jeg tror problemene kanskje kommer fordi du hopper rett til å tenke handling, framfor å først tenke på hvem du er, og hva du ønsker. Grunnen til at jeg sier det, er fordi du snakker om eventuelle konsekvenser.

Se bort i fra samboeren din, og mannen du er forelsket i, barna dine... de har ingenting med deg som person å gjøre...

Jeg har vært igjennom samme krisen selv for et par år siden, og jeg brukte lang tid på prosessen.

Et lite tips:

Dette er en øvelse jeg lærte å bruke for å "finne meg selv", og hva jeg ønsket.

I alt for mange år levde jeg etter hva jeg trodde at andre forventet av meg, men denne øvelsen hjalp meg til å finne tilbake til meg selv, finne ut hvem jeg var, hvem jeg ønsket å være, og hva jeg ønsket ut av livet.

Legg deg ned på et mørkt og rolig sted.

Fokuser på pusten din, og på å slappe av hele kroppen, og tenk på ingenting annet enn pusten og det å slappe av. Vær bevisst på kroppen.

Når du er helt avslappet, prøver du å se deg selv som du er. La tankene (underbevisstheten) fly fritt, ikke prøv å kontrollere veien tankene tar.

Hvem er du?

hvordan er du kledd

Hvordan ser du ut?

Smiler du, eller ser du sint/lei deg, sliten eller fortvilet ut?

Hva gjør du?

Osv

Når du har det bildet klart, så prøv å se for deg hvem du ønsker å være.

I hodet ditt forandrer du bildet av den du er, til å bli den du vil være...

Når du har klart for deg hvem du er, og hvem du vil være, er tiden inne til å tenke på hva du må gjøre for å bli den du ønsker å være.

Det kan være alt fra å bytte stil (klær), til å begynne på nye studier... det er bare du som vet hva som må til.

Denne øvelsen kan brukes til alt.

For eksempel, se for deg deg selv om 40 år.

Hvordan ser du ut?

Hva har du på deg?

Smiler du, eller ser du trist ut?

Hvem har du rundt deg?

Hva er anledningen?

Jeg gjorde blant annet denne øvelsen for å finne ut hvem jeg ville ha i livet mitt, og så meg selv smilende, sittende i en gyngestol, med barn og barnebarn rundt meg.

Jeg skjønte at det var et jubileum for vi var pent kledd alle sammen.

Jeg kjente at jeg ble litt lei meg, for jeg så ingen mann som kunne være livsledsageren min i flokken rundt meg, og jeg trodde jeg var alene.

Men så kom han, mannen som jeg var på vei bort i fra da jeg gjorde denne øvelsen... han kikket på meg med all verdens kjærlighet i blikket, og mitt ansiktsuttrykk viste at jeg var like forelsket i ham som han var i meg...

Jeg trodde jeg ønsket å komme meg videre uten ham, at vi hadde vokst fra hverandre, at det hadde skjedd for mye mellom oss til at vi skulle holde livet ut, men fant ut at det jeg egentlig ønsket var at vi skulle finne sammen igjen, og bli gamle sammen.

Når jeg hadde funnet ut hva jeg ønsket, måtte jeg finne ut hvordan jeg kunne få ønsket til å bli virkelighet...

Dette er fantastiske råd til flere av oss... *finner mørkt sted med en gang*

[Gjest Gjest]

Finne meg selv .. kan du si litt mer om øvelsen?

Hva spesifikt er det du ønsker å vite om øvelsen?

Ofte når vi spør oss selv om hvem vi er, blir fokuset vridd over på hva vi gjør, hvordan vi ser ut, hvordan vi tror at andre ser på oss, forventninger om hvordan ting burde vært... osv, og vi føler oss misfornøyde fordi vi fokuserer på det negative.

Ved å la tankene fly i totalt avslappet tilstand, vil vi få et mer realistisk bilde av oss selv, og ved å se for oss hvordan vi har lyst til å være i samme prosess, vil underbevisstheten forsterke de positive følelsene rundt den vi ønsker å være.

For eksempel meg selv:

Da jeg så for meg hvem jeg var, så jeg en sliten tobarnsmor, som så misfornøyd ut. Det var så tydelig at rutinene hadde overtatt livet mitt.

Håret var ustelt og glansløst, ansiktet var dratt og slitent, kroppen var utrent og dvask, og klærne var kjedelige og gamle.

Jeg snudde dette bildet, ved å se for meg hvem jeg ønsket å være.

Jeg ønsket å smile, se fresh og frisk ut... være engasjert, aktiv osv

Etter å ha sett for meg dette siste bildet, "våkent" jeg full av pågangsmot, men ble ganske raskt overmannet av hverdagen igjen.

Alt var like umulig igjen... optimismen jeg hadde ble raskt snudd til oppgitthet igjen.

Jeg gjentok øvelsen hver dag i en uke eller to, og plutselig kom jeg til det punktet at jeg var klar til å gjøre "drømmen" til virkelighet, og jeg begynte å tenke på hva jeg kunne gjøre for å bli den jeg ønsket å være.

Bildet av hvem jeg ønsket å være begynte å komme fram uten at jeg gjorde øvelsen.

Jeg begynte å gå for å "klarne tankene"... det virket!

Bildet av meg selv som jeg ønsket å være kom fram mens jeg gikk.

Så klippet jeg meg, farget håret, og avtalte med meg selv at det skulle jeg gjøre jevnlig.... jeg kjøpte meg nye klær, jeg brøt gamle rutiner.

Forandringen startet med museskritt, men farten økte etter hvert, for alt jeg gjorde fikk ringvirkninger.

Ved å endre meg selv, endre hva jeg følte om meg selv, hvordan jeg så på meg selv, og hva jeg gjorde, førte til at andre også forholdt seg til meg på en annen måte, noe som igjen forsterket den positive effekten.

Etter hvert som tiden gikk forsvant den "gamle" meg mer og mer når jeg gjorde øvelsen... jeg så at den jeg var da, ble mer og mer lik den jeg ønsket å være.

Jeg smilte mer, jeg var mer aktiv, jeg så freshere ut, jeg så mer fornøyd ut, og jeg følte meg slik også.

Til slutt var "forvandlingen" gjennomført... det hadde tatt lang tid, men jeg hadde blitt den jeg ønsket å være.

Trygg, sikker på meg selv, fornøyd med det jeg hadde, og fornøyd med den jeg hadde blitt.

Når dette var gjort, når jeg var den jeg ønsket å være, kunne jeg begynne å se på livet rundt meg.

Hva ønsket jeg ut av resten av livet mitt?

Hvem ønsket jeg å ha i livet mitt de neste 40 årene?

Igjen en ny prosess.

Det tar tid, men det er viktig å starte med seg selv.

[Gjest Sjokoladekaken]

Vel .. da setter jeg igang i dag. Du er en engel!!

[Gjest Gjest]

Er temmelig sikker på at jeg er rammet av (.. nå kommer det lett patetiske ordet..) MIDTLIVSKRISEN i en alder av 36 år. Kvinne, trebarnsmor, samboer i sytten år, har kun hatt to sexpartnere i min historie, dødsforelsket i en kollega i flere år, men er fortsatt glad i samboeren, har panikk fordi kroppen har startet sin forfallsprosess .. Hjelp!!! Hva er ditt beste råd??

Kan du forklare hvilket forfall kroppen har begynt med? regner med det er synlige tegn, siden du nevner det.

Vi er i forfall hele livet......syns du beg tidlig. Er det ikke noe annet?

Er du deppa? Samtidig som du er forelsket i en kolega, så har du samboer, det kan lage noe krøll på psyken

[Gjest Gjest]

Vel .. da setter jeg igang i dag. Du er en engel!!

Lykke til, og ikke gi opp!

Du vil komme deg gjennom dette styrket, og med en ny innsikt i deg selv.

[Gjest Sjokoladekaken]

Kan du forklare hvilket forfall kroppen har begynt med? regner med det er synlige tegn, siden du nevner det.

Vi er i forfall hele livet......syns du beg tidlig. Er det ikke noe annet?

Er du deppa? Samtidig som du er forelsket i en kollega, så har du samboer, det kan lage noe krøll på psyken

Hud, hår, pupper og lår .. ALT for mange hint om det som venter. Klart man blir deppa av ungdom i forfall og forvirrende følelsesliv!! Jeg vil bare ut av krisen - komme meg videre. Livet er for kort til å surre rundt og ha det vondt. Leste et sted at når man har passert femti, slutter man å oppleve slike kriser fordi man innser at slutten nærmer seg, så da det bare å nyte oppholdet mens man enda kan ..

[Gjest Gjest]

Hud, hår, pupper og lår .. ALT for mange hint om det som venter. Klart man blir deppa av ungdom i forfall og forvirrende følelsesliv!! Jeg vil bare ut av krisen - komme meg videre. Livet er for kort til å surre rundt og ha det vondt. Leste et sted at når man har passert femti, slutter man å oppleve slike kriser fordi man innser at slutten nærmer seg, så da det bare å nyte oppholdet mens man enda kan ..

Slutten nærmer seg daman er 50??? Hvor har du lest det? Har du en link, for dette tror jeg ikke du har lest.

Puppene dine endret seg den dagen du fikk barn, det skjedde ikke noe brått forige uke. Hud og hår henger sammen med psyken din også. har man det ikke helt greit, så vises det. Lår? hva har skjedd med de da? lagt på deg?

Prøv og snu det....tren litt, plei deg sev, rens og skrubb huden på hele kroppen. Spis sundt...gå turer, smør kroppen, få litt sol på deg. Så kan du se deg i speilet om 14 dager.....

[Gjest Sjokoladekaken]

Slutten nærmer seg daman er 50??? Hvor har du lest det? Har du en link, for dette tror jeg ikke du har lest.

Puppene dine endret seg den dagen du fikk barn, det skjedde ikke noe brått forige uke. Hud og hår henger sammen med psyken din også. har man det ikke helt greit, så vises det. Lår? hva har skjedd med de da? lagt på deg?

Prøv og snu det....tren litt, plei deg sev, rens og skrubb huden på hele kroppen. Spis sundt...gå turer, smør kroppen, få litt sol på deg. Så kan du se deg i speilet om 14 dager.....

Jeg er igang!!

[Gjest Gjest]

Jeg er igang!!

Jeg er den gjesten som hadde hatt god hjelp fra den øvelsen jeg foreslo for deg...

går det bra med deg?