ADD

[Gjest Gjest]

Hva er typiske symptomer på ADD?

Hva kjennetegner barndommen og ungdomstiden til folk som har ADD?

Mange sier at de ser rolige og avslappet ut, men at de alltid stresser og føler et indre kaos. Tanker som spinner og løper løpsk. Kan noen beskrive dette nærmere?

[absinthia]

Jo, de virker på en måte veldig avbalanserte og rolige, samtidig som de er rastløse og har ofte mange jern i ilden samtidig. De blir lett distraherte. Iblant virker det som om hodet har koblet ut fra omgivelsene, dette kan gjøre at de plutselig gjør ting som virker merkelig på andre, for eksempel å lage rare lyder eller å synge høyt i timen. De dagdrømmer mye på skola og faller lett ut av sammenhengen i andre sammenhenger som krever lang og vedvarende konsentrasjon. Man kan ofte merke at de blir ekstra stressede eller ukonsentrerte på steder der det er bråk fra mange ting (eller folk) samtidig. Mange har problemer med og liker ikke lagsporter som f.eks. fotball fordi det skjer så mye på en gang og krever et visst fokus.

Klønethet på forskjellige områder og små "ulykker" som følge av dette forekommer i større grad enn hos andre barn, dette kan være så enkle ting som at de ofte velter melkeglasset, snubler, alltid glemmer ting, mister ofte klær og annet.

De er ofte ekstremt glemske og organiserer seg og tingene sine dårlig men kan imponere når det er ting de er spesielt interessert i. Sønnen min som nå har blitt 15, hadde for eksempel alltid full kontroll på hvor alle lekebilene hans var, selv om de var på forskjellige steder, så visste han hvor den enkelte befant seg uten at han hadde sett dem på flere dager. Når det gjelder å lukke alle slags former for dører, husker han det omtrent aldri (bare ytterdøra), dette har ført til at kjøleskapene våre blir utslitt før de har nådd normal levetid.

Mange virker som de på en måte har tydeligere og sterkere følelser enn andre folk.

ADD er vanskeligere å oppdage enn adhd, fordi de virker så rolige.

Som oftes viser problemene seg når de kommer på skola. De blir lettere mobbet enn andre barn fordi de kan virke glemske, litt sløve (p.g.a. dagdrømmingen og den dårlige konsentrasjonen) og impulsiviteten kan skape konflikter. De er ofte "underytere" når det gjelder skolearbeid og fag, de har evnene, men klarer ikke å konsentrere seg nok til å få brukt ressursene sine, dette viser seg iblant med ujevne karakterer som f.eks. kan variere mellom 2-5 på prøver i det samme faget. De viser ofte motvilje og gjør alt for å unngå aktiviteter som krever langvarig fokus og konsentrasjon.. men ikke når det gjelder ting de er spesielt interessert i.

De er ofte kreative på en eller annen måte, enten det er kunstneriske aktiviteter eller andre ting som ikke virker så kunstnerisk og kan ha en stor kapasitet innenfor dette.

Jeg tror dette kommer av at de er så impulsive og har et mindre "filter" mot omverdenen enn mange andre, det er derfor kort vei fra tanke til handling. (Sønnen min blir kalt Mac Gyver )

Egentlig har de de fleste symptomene som folk med adhd, bortsett fra hyperaktiviteten.. imidlertid kan de virke litt "hypre" i blant, men det er fordi de er impulsive og blir lett inspirert av ting ( på godt og vondt). Søvnproblemer er spesielt vanlig blant mennesker med både add og adhd.

Det som er viktigst å huske på er at alle er forskjellige og at barn med add/adhd er like forskjellige som de ungene som ikke har det.

Hm, dette ble sikkert et litt rotete innlegg, men jeg har visse tendenser i den retningen selv...

Endret 1. juni 2008 av absinthia

[absinthia]

Tanke kaoset kommer selvfølgelig av at de har problemer med å stenge inntrykk utenfra "ute fra hodet", når man får så mange impulser samtidig, er det ikke rart at det blir litt kaotisk.

Erfaringene mine med "typiske" ADD-barn og voksne, er at de ofte har hatt en tøff skolehverdag, men av en eller annen grunn blomstrer opp og blir flotte, morsomme, distre mennesker som er opptatt av å være seg selv og ofte har sin egen "image".. men dette er mine erfaringer. De jobber ofte etter skippertaksprinsippet. Tendensen til å rote seg bort i "situasjoner" fordi de er impulsive og distre, fortsetter nok iblant, men det er ikke nødvendigvis farlige situasjoner det er snakk om, men littsånn at de oftere miste bussen, pengeboka eller nøklene i forhold til andre.

[Gjest Gjest]

Takk for langt og fint svar...

Mange virker som de på en måte har tydeligere og sterkere følelser enn andre folk.

Kan du forklare litt nærmere?

[absinthia]

Takk for langt og fint svar...

Kan du forklare litt nærmere?

De blir ofte mer lei seg når de er lei seg, gladere når de er glade og sintere når de er sinte. Dette har nok noe med impulsiviteten å gjøre, men for noen kan det føre til at de gjør litt dumme ting (for eksempel å slå andre, eller å slå handa si eller f.eks. dunke hodet sitt i en vegg ...andre bare gråter, brøler og roper, løper avgårde e.l.) når de er ordentlig sinte, på ren impuls. Det er som sagt kort vei fra tanke til handling, både når det gjelder positive og negative ting.I tillegg er det noe med at de får problemer med å takle alle inntrykkene i en stresset situasjon som kan føre til at de virker ekstra følsomme.

Hos noen forekommer det mindre empati enn hos gjennomsnittet av befolkningen slik at de kan gjøre ting som andre ser på som samvittighetsløst, men andre har nesten litt for mye av det, slik at de har lett for å ta ting innover seg, de fleste ligger nok heldigvis på et relativt normalt nivå når det gjelder begge deler.

Alle er sikkert ikke slik, jeg har hørt at noen bare melder seg helt ut, men det kan nok også ha noe med at de ikke takler alle inntrykkene i en følelsesbetont situasjon og ikke vet hva de skal gjøre med dem, der og da.

Jeg har erfart at når det gjelder barn kan det fungere å få dem til å tenke på situasjoner og hvordan de skal takle dem, før de oppstår.. men det kan være svært vanskelig å forberede dem på alt som kommer til å skje.. det kan jo ikke vi heller.

Endret 1. juni 2008 av absinthia

[Gjest Gjest_Nordlyset_*]

Jeg lurer på en annen ting om ADD:

Noen jeg kjenner og jeg har snakket med leger og helsesøstre som mener at vi ikke nødvendigvis har ADD, for mange andre diagnoser har lignende symptomer.

Hvilke ting gjør at ADD skiller seg fra andre diagnoser som depresjon? Hva er forskjellen?

Ifølge de vi har snakket med er det ikke mye forskjell.

Helsesøsteren spurte til og med hvorfor ene kompisen min ville finne ut om det var ADD han hadde. Det er ingenting å gjøre med det, kan ikke medisineres sa hun... Tror ikke hun hadde greie på ADD i det hele...

Er mye snakk om det her hvor jeg bor at leger, helsesøstere osv ikke har greie på ADD. Blir sikkert sak i avisen om det etter hvert. Folk må til nærmeste by for hjelp og utredning og den er langt vekk.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har add selv. Problemet mitt er nok ikke at jeg ikke klarer å stenge inntrykk ute, men heller at jeg ikke klarer å ta til meg så mange inntrykk. Jeg kan se på ting uten å egentlig se det, jeg kan sitte i min egen verden å ikke høre hva som blir sagt rundt meg, og gir du meg to beskjeder på en gang kan du være sikkert på at jeg glemmer minst en av de.

Den største forskjellen på adhd og depresjon er nok den indre uroen. Humøret kan svinge flere ganger om dagen avhengig av dagsform og ytre forhold.

[Gjest Gjest]

Indre uro og tankekaos. Er det slik at man prøver å konsentrere seg om èn ting. Man går bortover en gate, på vei til jobbintervju f.eks og prøver å forberede seg om hvilke spørsmål man får, hvordan man bør ordlegge seg osv og så blir man distrahert av alle folkene og lydene rundt seg? Henger man seg opp i bråket fra biler, latter og sånt? Begynner man å tenke på det de går forbi snakker om? Forstår ikke det der helt jeg, hvilke tanker er det som spinner rundt?

[Gjest Gjest]

Er det mulig å prøve ritalin uten å ha fått fastslått diagnosen ADD?

[Gjest Stjernedryss]

Er det mulig å prøve ritalin uten å ha fått fastslått diagnosen ADD?

Ja, det fikk i hvertfall jeg

[Annie]

absinthia, du beskrev datteren min her...

[Gjest Gjest]

Ja, det fikk i hvertfall jeg

Med god virkning? Når fikk du prøve, var vel ikke første gangen du snakket med lege om mulig add?

Leste litt om ritalin på nettet nå, synes det virker litt skummelt. Folk har fått hjertestopp av det. Hårtap har også noen opplevd. Men de mest vanlige bivirkningene er ikke avskrekkende.

[Gjest Stjernedryss]

Med god virkning? Når fikk du prøve, var vel ikke første gangen du snakket med lege om mulig add?

Leste litt om ritalin på nettet nå, synes det virker litt skummelt. Folk har fått hjertestopp av det. Hårtap har også noen opplevd. Men de mest vanlige bivirkningene er ikke avskrekkende.

Jeg fikk prøve ritalin første gangen jeg var hos psykiater med mistanke om adhd. Han var ikke sikker på om jeg hadde det men mente det var verdt å prøve medisiner. Spesiellt siden jeg hadde prøvd et par piller fra før som jeg hadde fått av en kamerat. Den første virkningen jeg fikk var en slags opptur. Jeg ble rolig og tilfreds og fikk mye mer arbeidslyst. Det virket også positivt på det sosiale, og å føre en samtale ble mye lettere. Konsentrasjonen ble også mye bedre.

Når det gjelder bivirkningen kunne jeg få litt hjertebank (men legen fant aldri noe når jeg var der for å sjekke), slet med søvnløshet, ble rastløs når virkningen gikk ut, mistet appetitten. Med ritalin synes jeg det føles som man har tiden kun til låns. Pillene har alt for kort virkning, og virkning avtar litt utover dagen. I dag bruker jeg strattera og er stort sett fornøyd med virkningen. Det siste jeg ønsker er i hvertfall å være umedisinert.

[absinthia]

Jeg har add selv. Problemet mitt er nok ikke at jeg ikke klarer å stenge inntrykk ute, men heller at jeg ikke klarer å ta til meg så mange inntrykk. Jeg kan se på ting uten å egentlig se det, jeg kan sitte i min egen verden å ikke høre hva som blir sagt rundt meg, og gir du meg to beskjeder på en gang kan du være sikkert på at jeg glemmer minst en av de.

Den største forskjellen på adhd og depresjon er nok den indre uroen. Humøret kan svinge flere ganger om dagen avhengig av dagsform og ytre forhold.

Jo, det kan forresten sies på den måten også.. jeg og sønnen min har egentlig problemer med å sortere ut de riktige inntrykkene. Når man sitter i sin egen verden er det ofte fordi en ikke orker å ta til seg så mye, men det foregår samtidig fordi man har andre inntrykk man bearbeider eller ting man tenker på. Vi har det begge med å reagere på ting som andre ikke merker i det hele tatt fordi de er flinkere til å sortere ut det de bør gi oppmerksomhet, dette forstyrrer oss når det gjelder å vie den riktige tingen oppmerksomhet. Sønnen min kan for eksempel svare på småting som om når melka i kjøleskapet går ut på dato uten å se etter først, men spør jeg ham om hvilken beskjed han nettopp fikk, så kan han ha problemer med det. Samtidig virker det som vi er mer konsentrerte enn andre når vi driver på med noe som er interessant.

Jeg tror at hodet er så fullt av inntrykk at man ikke klarer å ta til seg mer, bortsett fra om det er veldig inspirerende. For det foregår jo noe i hodet, absolutt hele tiden.

Både jeg han og alle våre "add/adhd- slektninger" bærer preg av at det foregår mye utvikling av ideer i hodene våre, som ofte er basert på ting vi har fått med oss i forbifarten som vi kan knytte opp mot en eller annen form for aktivitet, men vi samtidig er utrolig svimete på andre områder. Dette kan være ting som at man på vei til butikken oppdager noe spennende i grøftekanten, begynner å tenke på det og hva det kan brukes til og glemmer av hva det var man skulle handle. Man har altså lett for å miste fokus på grunn av andre inntrykk, det er det jeg mener.

Jeg har forresten blitt mye, mye bedre enn jeg var da jeg var yngre.. så det gjelder bare meg i liten grad, bortsett fra at jeg for eksempel ikke klarer å engasjere meg i så mye smalltalk eller andre ting som jeg ikke får brukt tankevirksomheten min på. Dersom jeg jobber med ting der jeg ikke får en viss variasjon i hverdagen, blir jeg forresten både irritabel og litt smårar...heldigvis har jeg bare hatt en slik jobb.

[Gjest Gjest_hilde_*]

Jo, de virker på en måte veldig avbalanserte og rolige, samtidig som de er rastløse og har ofte mange jern i ilden samtidig. De blir lett distraherte. Iblant virker det som om hodet har koblet ut fra omgivelsene, dette kan gjøre at de plutselig gjør ting som virker merkelig på andre, for eksempel å lage rare lyder eller å synge høyt i timen. De dagdrømmer mye på skola og faller lett ut av sammenhengen i andre sammenhenger som krever lang og vedvarende konsentrasjon. Man kan ofte merke at de blir ekstra stressede eller ukonsentrerte på steder der det er bråk fra mange ting (eller folk) samtidig. Mange har problemer med og liker ikke lagsporter som f.eks. fotball fordi det skjer så mye på en gang og krever et visst fokus.

Klønethet på forskjellige områder og små "ulykker" som følge av dette forekommer i større grad enn hos andre barn, dette kan være så enkle ting som at de ofte velter melkeglasset, snubler, alltid glemmer ting, mister ofte klær og annet.

De er ofte ekstremt glemske og organiserer seg og tingene sine dårlig men kan imponere når det er ting de er spesielt interessert i. Sønnen min som nå har blitt 15, hadde for eksempel alltid full kontroll på hvor alle lekebilene hans var, selv om de var på forskjellige steder, så visste han hvor den enkelte befant seg uten at han hadde sett dem på flere dager. Når det gjelder å lukke alle slags former for dører, husker han det omtrent aldri (bare ytterdøra), dette har ført til at kjøleskapene våre blir utslitt før de har nådd normal levetid.

Mange virker som de på en måte har tydeligere og sterkere følelser enn andre folk.

ADD er vanskeligere å oppdage enn adhd, fordi de virker så rolige.

Som oftes viser problemene seg når de kommer på skola. De blir lettere mobbet enn andre barn fordi de kan virke glemske, litt sløve (p.g.a. dagdrømmingen og den dårlige konsentrasjonen) og impulsiviteten kan skape konflikter. De er ofte "underytere" når det gjelder skolearbeid og fag, de har evnene, men klarer ikke å konsentrere seg nok til å få brukt ressursene sine, dette viser seg iblant med ujevne karakterer som f.eks. kan variere mellom 2-5 på prøver i det samme faget. De viser ofte motvilje og gjør alt for å unngå aktiviteter som krever langvarig fokus og konsentrasjon.. men ikke når det gjelder ting de er spesielt interessert i.

De er ofte kreative på en eller annen måte, enten det er kunstneriske aktiviteter eller andre ting som ikke virker så kunstnerisk og kan ha en stor kapasitet innenfor dette.

Jeg tror dette kommer av at de er så impulsive og har et mindre "filter" mot omverdenen enn mange andre, det er derfor kort vei fra tanke til handling. (Sønnen min blir kalt Mac Gyver )

Egentlig har de de fleste symptomene som folk med adhd, bortsett fra hyperaktiviteten.. imidlertid kan de virke litt "hypre" i blant, men det er fordi de er impulsive og blir lett inspirert av ting ( på godt og vondt). Søvnproblemer er spesielt vanlig blant mennesker med både add og adhd.

Det som er viktigst å huske på er at alle er forskjellige og at barn med add/adhd er like forskjellige som de ungene som ikke har det.

Hm, dette ble sikkert et litt rotete innlegg, men jeg har visse tendenser i den retningen selv...

interessant. hvor har du funnet denne informasjonen.

jeg er til utredning nå adhd/ add..

jeg er jo ikke hyper og alt du sier stemmer med add. what :O ehe litt skremmende. men jeg håper jeg får prøve ritalin for å få litt ro i sjelen

[absinthia]

Haha... Kjempegammel tråd, men om Hilde gjest skulle komme over dette, kan jeg fortelle at det er et sammendrag av forskjellig forskningslitteratur, observasjon av min sønn og selvopplevd + at " halve slekta" har ADHD eller ADD - dvs av de i min generasjon er det vel bare noen få som har fått diagnosen, men flere som antagelig hadde fått den om vi hadde blitt utredet. Av barna til meg og mine søskenbarn har 1/3 diagnosen, men klarer seg godt likevel, de fleste av disse, utenom min sønn bruker medisin - sønnen min fant ut at han ville slutte med den da han begynte på videregående og det har fungert greit, selv om jeg vet at karakterene hans ville vært bedre om han hadde brukt medisinen. nå er han i jobb og synes at det er helt topp, han er avhengig av å ha faste rutiner og f.eks å ha det ryddig rundt seg for å ha en god hverdag.

Noen av oss vil ikke bli utredet fordi vi for eksempel får dårligere forsikringsvilkår angående livs og ulykkesforsikring og har det såpass godt at vi klarer oss fint uten medisin.

[AnonymBruker]

Vil bare si at det ikke er de største forskjellene mellom add og angst, da angst også handler mye om en indre uro/rastløshet. En liten tanke bare, for jeg tror disse er lette å forveksle.

Anonym poster: f3a7c8904dd2b7181226bf81f856e3d2

[AnonymBruker]

Jeg blir bare mer og mer sikker på at jeg har ADD, broren min har ADHD - ikke den mest sprø typen, han kan hvis han må, men hjelpe meg så mye energi han har og ikke minst eksplosiv energi, han elsker å teste ting som er helt på grensen, samme med søsteren min, hun har også masse energi, og hun lurer på om hun også kan ha noe ADHD, heldigvis går det bra skolemessig for dem begge, de har nok selvdisiplin til å kare seg igjennom studiene selv om det er veldig tøft, spesielt for søsteren min. Tror det er ADHD på begge sider av familien min, pappa har småtendenser siden han har så syke mengder med energi - men han klarer å koble ned og å gjøre kontorarbeid (kanskje fordi det er interessant?) - men i samtale kan han være litt her og der, og han kan plutselig begynne å snakke om andre ting, samme med søsteren min. Ørene og øynene brukes aktivt og hun hører ting og fokuserer på alle andre ting enn meg hvis jeg ikke gjør tydelig krav på oppmerksomheten, gjerne 2-3 ganger "HØR! Nå snakker jeg, følg med!", det pleier å funke veldig bra, samt at hun er ganske bestemt og impulsiv, alt går rasende fort, prater fort gjør hun og. Mamma er vel den mest normale av oss.

Jeg kjenner meg igjen i det impulsive, det med å være fjern.

Tok noe ADHD-medisin for et par år siden og da ble jeg såååå rooolig og klarte å ha overskudd til å fokusere på andre ting enn alle de rare tankene som popper opp hele tiden. Jeg klarte for første gang å bare sitte og ha en samtale med noen, føltes sånn i alle fall. Når jeg snakker med folk utenom må jeg ta meg kraftig sammen for å fokusere på dem 100 %, hvis ikke så bare glor jeg på trærne eller på himmelen, eller kommer med eksistensielle svadaspørsmål, det skjer sjeldent.

HUFF!

Til og med mamma har lenge hatt mistanke om at jeg har ADD, og hos meg har det poppet opp med jevne mellomrom når jeg ser hvordan jeg fungerer i hverdagen. Jeg har oversikt i rotet mitt, og tar veldig lett på mange ting. Den gangen jeg mistet lommeboken på bussen tok jeg alt med knusende ro, ringte til busselskapet. Brydde meg rett og slett ikke noe særlig, kan jo være derfor jeg har en hang til å digge Valium, da får jeg i alle fall RO i mitt indre. Da jeg testet meg på BUP for mange år siden mente psykologen bestemt at "NEI, ikke noe ADD her!", jeg kan ikke huske at hun noensinne testet meg, utenom den jævla IQ-testen som psykologen hadde kunnskapsfeil på. (Hun hadde aldri hørt om Oceania da hun spurte meg om hvor mange verdensdeler det fantes, hun fortalte meg med et stivt smil at jeg tok feil, ugh, jada, vet den verdensdelen er relativt "ny")

Tror ikke jeg er bipolar eller deprimert, jeg føler meg sjeldent deprimert, hvis man ikke regner med PMS. Har mange lurt på om følelsene mine kommer av at jeg er deprimert, men nei, jeg har jo stort sett en gledeskrukke å hente de positive følelsene fra, men så klart er det et hardt slag for selvtilliten alle de gangene jeg gjør små feil i hverdagen, feks det med avtaler, det blir så idiotisk at jeg nesten fryser til is ved tanke på hvor enkle de er, toppen av retardness.

Anonym poster: d1664717af433b175abbdbd30774823a

[AnonymBruker]

Jeg er nå femten og fikk vite at jeg hadde ADD for ca tre år siden. Var ganske tøft for meg å fp den beskjeden, men også godt å vite hvorfor jeg alltid var så ukonsentrert.

ADD påvirker meg ikke så veldig mye, men jeg har ofte problemer med å konsentrere meg på skolen og sitter ofte i min egen verden og hører ikke hva læreren sier. Tar tabletter mot min ADD og om jeg ikke husker disse tablettene blir jeg veldig sulten og hyper.

Anonymous poster hash: 86cd5...256