For eller imot skrikekur?

[Yrjenia]

Jeg ble så positivt overrasket da jeg så dette http://www.nybaktmamma.com/plassen/showthr...773#post6692773

Så lurer jeg på hvordan det ligger an her da.

[Fjellrypa]

Skrikekur er helt uaktuelt her! Små barn som gråter har et behov de trenger å få dekt, enten det er mat eller nærhet. Å la vesla ligge alene og gråte er ikke et alternativ uansett.

[Gjest *Mim*]

Jeg er helt imot skrikekurer.

[L@dy]

Det kommer an på hvor gammel barnet er, og hvor lenge barnet skal skrike. Er det noen minutter med skriking så synest jeg ikke det er noen krise, men utover det så føler ikke jeg meg konfortabel med det. Må innrømme vi nå har har ett barn på 2 år som ikke har blitt vant å legge seg alene.

[Lurvina]

Det spørs om det er sinnaskrik eller vettaskremtskrik også da, og ja Yrjenia man klarer å høre forskjell på de to formene for skriking. Sier ifra om dette fordi jeg får vel sikkert høre igjen at jeg kommer til å bli en dårlig mor når det er min tur til å bli mamma.

[Gjest Elastica]

Vi har en tre og et halvt-åring som tidvis kan bli svært sinna. Han får beskjed om at han ikke får lov til å være sammen med oss hvis han skriker - noe han ofte gjør hvis han har sinneutbrudd.

Men det var kanskje ikke det du mente? Under halvannet år ville jeg ikke benyttet skrikekur. Over den alderen (selvfølgelig med variasjoner) er det lettere å se om det dreier seg om utilfredsstilte behov eller noe annet.

[momo]

Det kommer jo veldig an på alder og hva slags skriking, man hører stor forskjell på vondt/redd eller trass.

Jeg har to barn en jente på 6 år og gutt på 6 måneder. Jenta vår har da skreket alene flere ganger, men det er ved trass. Hvis hun trasser og slår seg vrang så må hun gå på rommet, men dette var vel ikke før hun var 2 år, før det så overså jeg henne når hun trassa mellom 1-2 år.

Før det så var jeg alltid der for henne når hun gråt.

Med minstemann blir det nok mye av det samme, har ikke hjerte til og skulle la han ligge og skrike.

[Furstina]

Skrikekur eller inte?

Tja, i vårt hem har vi inte så mycket val...

Med storebror hade vi nog en skrikekur när han var 9-10 månader när han skulle lära sig att somna i egen säng. Vi gick fram och tillbaka mellan sovrum och vardagsrum för att indikera att vi var där. Det var tre jobbiga dagar innan han lugnade ner sig och vi kunde sitta brevid honom och klappa honom för att han skulle somna i sängen.

Lillasyster är en helt annan historia. Hon skriker när hon ska somna. Nästan varje gång. (utom när jag ammat henne till sömns) Hon skriker och snurrar i sängen, hon skriker och ålar i famnen, om vi ligger brevid henne i en säng, i vagnen.

Ibland lyckas vi dock lägga henne i säng eller vagn när hon är lagom trött och då tittar hon bara trött på oss innan hon somnar. Men oftast skriker hon, hon "ropar" ut i luften eller in i kudden eller nallen.

Det hjälper inte mycket vad vi gör.

Ibland övergår "ropandet" i gråt-skrik och då tar vi upp henne och lugnar henne i famnen men sen ska hon ner i sägnen (hon själv som ålar sig ur famnen), "ropar-skriker" lite till och somnar sedan. Det händer också att hon skriker till i sömnen efter en stund.

[Gjest Gjest]

Vi har brukt Ferbers metode på vårt barn som nå er 8 mnd. Vi tok den i bruk etter at hun tok over kontrollen på leggesituasjonen og vi måtte bære/bysse henne i søvn hver kveld i et par uker. Da var hun ca. 6 mnd. Hun protesterte vilt da vi la henne rett i sengen, og hylte og gråt. Vi som kjenner henne tolket henne som sint og frustrert, ikke som redd eller forlatt. Vi gikk inn til henne etter 3, 5, 7 og 7 minutter, og så sovnet hun. Dagen etter sovnet hun etter fem minutter, og så var bæringen og byssingen slutt. Vi syntes ikke det var noe grovt overtramp mot barnet vårt, selv om det skjærer i hjertet å høre henne gråte.

Da vi skulle avvenne henne fra nattamming gikk vi inn i dette med mer skepsis, og hadde bestemt oss på forhånd om å ikke være for harde i tilfelle hun var sulten eller trengte trøst. Pappa gikk inn da hun våknet, og hun gråt i ca. 5 minutter, sovnet igjen og sov resten av natten... så da følte vi ikke at vi var slemme da heller.

Det er hardt å la barnet gråte uten å trøste det, men jeg tror det er bedre for barnet på sikt å lære seg gode søvnvaner tidlig. Jeg tror på ingen måte at barnet vårt har tatt skade av de metodene vi har brukt, men når man skal bruke slike metoder bør man være kritisk og ikke for sta - det er lov å snu hvis man føler at barnet lider.

[tingeling]

Mot

Kunne ikke tenke meg å gjøre det mot en liten baby (vi prøvde etter at helsestasjonen hadde overbevist meg om at det var den eneste riktige måten, men jeg ble helt dårlig av å høre han skrike, så vi ga opp). Nå er han 22 mnd og sovner selv om kvelden og elsker sengen sin. Innimellom sutrer han litt. Hvis han begynner å gråte går vi inn og sier natta og går ut igjen. Men han ligger aldri og gråter og har heller aldri gjort det. Føles helt feil for oss.

tingeling

[Nigo-san]

Jeg er ikke overbegeistret for skrikekurer, men ikke totalt imot heller. Det kommer an på så mye- barnets alder, sovesituasjon, hvordan alle forhold rundt det er. Og jeg er enig i dette:

Det spørs om det er sinnaskrik eller vettaskremtskrik også da, og ja Yrjenia man klarer å høre forskjell på de to formene for skriking.

Det er stor forskjell på å la et barn som er redd eller ensomt ligge å skrike, og det å forsøke å bryte en uvane som avstedkommer protestskrik og "jeg får det ikke som jeg vil akkurat nå!"-skrik.

Så jeg sier tja til skrikekur. Helst ikke, men i visse situasjoner tror jeg det kan være nødvendig. I andre situasjoner er det på grensen til uforsvarlig. Det dreier seg om individuelle vurderinger.

[Caramba]

Gutten vår er 9 måneder og vi har aldri hatt behov for skrikekur. Han legger seg uten et knyst på slaget syv. Vi bare la han konsekvent og så gikk inn på rommet for å trøste hver gang han skrek. Jeg lot ham aldri skrike lenge. Jeg var konsekvent på at han aldri fikk stå opp igjen hvis han var lagt.

Da han var 3-5 måneder brukte vi mye tid på å få til leggingen. Jeg gikk ut og inn med smokk, jeg tok han opp og ammet, jeg trøstet og sang. Han måtte alltid sove i egen seng uansett og jeg holdt på til han sovnet. Det gikk ikke mange ukene før han la seg veldig fint med noen unntak.

Nå er det sikkert 4-5 måneder siden det har vært noe styr å legge gutten og vi er veldig glad for at han kan legges så lett som han gjør nå. Jeg vet at jeg ikke hadde fikset en ren skrikekur hvor poenget er å la dem skrike lenge av gangen. Jeg holder ut maks 10-20 sekunder før jeg må inn og roe gutten. Mannen min har holdt meg igjen noen ganger, men han er like blaut som meg.....

[Gjest Gjest]

Synes det er grusomt. Kunne aldri gjort det mot mitt eget barn.

[Gjest Gjest]

Har ikke barn selv foreløpig, men hvis skrikekur vil si å gå fra barnet og ikke være i nærheten av det når det gråter synes jeg det høres brutalt ut... Å ikke alltid etterkomme barnets ønske derimot, f eks å sitte ved siden av senga (og evt klappe/stryke) selv om barnet gråter fordi det HELST vil bli holdt, det tror jeg ikke er galt - selvsagt forutsatt at man har mye fysisk kontakt med barnet ellers.

Mener ikke at et barn skal venne seg til å ligge for seg selv i alle mulige situasjoner, de har jo helt klart et stort behov for nærkontakt, men jeg tror ikke de tar skade av å ligge "alene" før de sovner så lenge foreldrene viser at de er i nærheten/i samme rom. Når det gjelder skrikekur tenker jeg på babyer - for større barn (som skjønner hva man sier og har mer oversikt) vil det kanskje fungere som en løsning om barnet holder det gående for å få foreldrene inn på rommet for å underholde seg. Men selvsagt prøver man vel mildere metoder først...

[Grooo]

Totalt uaktuelt!

[Vingedama]

Ikke aktuelt.

viktig for videre lesing: snuppa er flaskebarn.

Snuppa har hatt fast leggetid siden hun var 2 1/2 mnd, og legges mellom kl18 og 19. De første ukene var det hyling den første timen og vi forsøkte å la henne ligge å skrike litt. Ikke godt for mors nerver Så nå gir jeg henne flaske så hun blir god og mett og bysser litt, og legger henne ned. Da sovner hun eller hyler. Hvis hun hyler, bysser jeg litt til. Sikkert heeelt imot alle "regler", men min metode fungerer for meg. Snuppa hyler generelt veldig lite og vi får mye ros for å ha en blid unge.

Hun sover ca 8 timer, får flaske i 2-tida og deretter hver 3.-4.time.

Denne nattematinga burde vi kanskje slutte med, men hun er jo kjempsulten når jeg tar henne opp...

[viren]

Tja, det er som tidligere nevnt i tråden forskjell på typer av skriking. Hvis vesla sutrer etter at hun er lagt for kvelden lar vi henne ligge, men går inn til henne ofte eller er i samme rom slik at hun hører oss. Skriker hun skikkelig sjekker vi bleie, om hun ligger ubehagelig o.l og legger henne ned igjen. Fortsetter hun da plukker vi henne opp og tar henne med inn i stua og koser med henne til hun sovner.

Vi har to barn og ikke anledning til å plukke opp ved minste lyd, noen ganger må ungene vente på tur (selv om de skriker) mens den andre blir kledt på, lagd mat til, byttet bleie på etc, og jeg tror på ingen måte de tar skade av det.

[Rosalie]

Jeg kjenner flere par som har brukt Ferbers metode med stort hell. Etter 2-3 kvelder har barnet sovet natten igjennom. For øvrig ble vel skrikekurer av ymse slag flittig brukt tidligere, bl.a. av våre mødre, og er det så mange av oss som er traumatiserte av den grunn? Neppe.

[Susan Sto Helit]

Jeg kjenner flere par som har brukt Ferbers metode med stort hell. Etter 2-3 kvelder har barnet sovet natten igjennom. For øvrig ble vel skrikekurer av ymse slag flittig brukt tidligere, bl.a. av våre mødre, og er det så mange av oss som er traumatiserte av den grunn? Neppe.

Jeg er imot å la barn ligge å skrike, fordi foreldrene ser på klokka for når de kan gå inn og trøste.

Men jeg har selv en med sterk vilje, og har måttet gå ifra han sutrende i senga noen ganger. Men da har det vært sutring, fordi han ikke får ting som han vil, og ikke fordi han har vondt.

Om han skriker ordentlig, kommer vi løpende med en gang.

Vi har også avvennt delvis med nattamming. Han skulle spise hver annen time på natta da han var 7-8mnd, og det ble for mye for meg. Derfor ble det pappaen som gikk inn til han om natta, og tilbød vann.

Ble en del skrik av det. Men han var ikke alene, han ble løftet opp, og fikk kos og sang, og han fikk vann hvis han var tørst. Nå får han ingen pupp mellom 24 og 06, og det går helt greit. Han spiser heller mer på dagen.

[Frida Frosk]

Definitivt mot.

Jeg kjenner flere par som har brukt Ferbers metode med stort hell.

Med stort hell for hvem da? Foreldrene eller barna?