Hva skjer m barna hvis foreldrene dør?

[tingeling]

Som overbekymret mor slo det meg en dag at vi ikke har noen plan for hva som skjer m lillegutt hvis både jeg og pappan skulle dø (feks bilulykke).

Har dere en plan for dette?

Tingeling

[Malama]

Du kan planlegge så mye du vil, men det funker ikke slik i Norge.

Dersom begge foreldrene dør skal barnevernet bestemme hvor barna skal bo, utfra en tankegang om barnets beste. De som mener de har lyst til å ta omsorgen (altså i familien/omgangskretsen da, ikke fremmede folk) melder seg da, og barnevernet bestemmer. (om ingen melder seg eller ingen "godkjennes" komemr vel barent inn i fosterhjemsordning eller noe sånn) Til en viss grad kan det jo hjelpe å ha avtalt med noen at de skal ta omsorgen, men de er ikke garantert å få den likevel.

Det norske systemet fungerer rett og slett ikke på den måten med å oppnevne en "verge" som skal ta over.

[Gjest *Snart medlem*]

Det norske systemet fungerer rett og slett ikke på den måten med å oppnevne en "verge" som skal ta over.

←

Er du sikker på det?

Da min far døde da jeg var 11 og min bror 5, er jeg ganske sikker på at vi fikk oppnevnt en verge. Kan det ha vært en "frivillig" ordning kanskje?

[Malama]

Fra loven:

§ 38. Foreldreansvaret etter dødsfall

      Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret saman, får den attlevande foreldreansvaret aleine.

      Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av dei døyr, får den attlevande foreldreansvaret aleine, jamvel om berre den avdøde hadde foreldreansvar.

      Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen, namsfuten eller politistasjon med sivile rettspleieoppgåver eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.

§ 63. Handsamingsmåten for krav om foreldreansvar etter dødsfall

      Når den som får foreldreansvaret etter § 38 første stykket, ikkje budde saman med barnet, eller den av foreldra som får foreldreansvaret etter § 38 andre stykket, ikkje hadde foreldreansvaret da den andre døydde, kan andre innan seks månader etter dødsfallet reise sak med krav om å få foreldreansvaret og om å få bu fast saman med barnet. Retten kan ta førebels avgjerd etter § 60.

      Retten skal avgjere spørsmålet i orskurd, som kan ankast. Retten skal til vanleg kalle inn til munnleg forhandling før det vert teke avgjerd. Det skal leggjast vekt på om den attlevande av foreldra ønskjer foreldreansvaret. Ingen kan få foreldreansvaret utan å oppfylle vilkåra i tredje stykket.

      Der ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, jf. § 38 tredje stykket, skal dei som ønskjer foreldreansvaret, vende seg til tingretten der barnet bur. Kjem det berre eitt krav om å få foreldreansvaret, skal retten gå med på kravet, utan når det er fare for at barnet ikkje vil få forsvarleg stell og fostring, eller det vil lide skade på annan måte. Avslag på eit krav om foreldreansvaret skal gjerast i orskurd, og kan ankast.

      Før retten avgjer saka, skal dei næraste slektningane til barnet eller dei som barnet bur saman med, ha høve til å uttale seg. Retten kan sjå bort frå uttaleretten etter dette stykket når særlege grunnar gjer uttale uturvande. Barnet skal høyrast etter § 31.

      Retten kan la ein person få foreldreansvaret aleine eller la sambuande mann og kvinne få det saman. Får nokon annan enn attlevande far eller mor foreldreansvaret, skal retten også avgjere om faren eller mora framleis skal ha del i foreldreansvaret. Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på det.

      Retten kan setje som vilkår for avgjerda at barnet i ei viss tid ikkje skal kunne flyttast frå heimen der det bur, dersom flyttinga kan vere uheldig for barnet, og det ikkje er rimeleg grunn til å flytte.

      Dersom ingen har meldt seg eller retten gjev avslag på alle krav om foreldreansvaret, skal retten melde frå til barneverntenesta. Barneverntenesta skal plassere barnet etter reglane i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 4-14 og § 4-15 første stykket. §§ 4-16, 4-17, 4-18 første stykket og 4-20 gjeld tilsvarande.

Jeg skrev nok litt feil da jeg antok det var banrevernet som skulle ta avgjørelsen, det er RETTEN som tar avgjørelsen, fortsatt etter en tanke om barnets beste (kommer bare et krav skal denne få det med mindre det altså ikke er godt for barnet) Det skal etter loven "legges vekt på" hva foreldrene skriflit har utrykket om ønske etter sin død, men det er altså ingen garanti for at dette etterfølges.

At du har fått oppnevt en verge etter din fars død har vel ikke så mye å gjøre med hvem som får foreldreansvaret for et foreldreløst barn? Man kan ikke som foreldre i Norge bestemme hvems om skal overta ansvaret for barnet (men om man har et ønske skal det vektlegges i avgjørelsen) slik man i enkelte andre land gjør ved å utnevne en "verge" for barnet.

[Gjest *Snart medlem*]

At du har fått oppnevt en verge etter din fars død har vel ikke så mye å gjøre med hvem som får foreldreansvaret for et foreldreløst barn? Man kan ikke som foreldre i Norge bestemme hvems om skal overta ansvaret for barnet (men om man har et ønske skal det vektlegges i avgjørelsen) slik man i enkelte andre land gjør ved å utnevne en "verge" for barnet.

←

Saken er uansett at hun i alle år før jeg/vi ble myndig har understreket at vergen ville bli den vi skulle bo hos hvis også hun skulle dø.

Jeg antar at det som står til grunn for dette er denne delen av loven:

"Der ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, jf. § 38 tredje stykket, skal dei som ønskjer foreldreansvaret, vende seg til tingretten der barnet bur. Kjem det berre eitt krav om å få foreldreansvaret, skal retten gå med på kravet, utan når det er fare for at barnet ikkje vil få forsvarleg stell og fostring, eller det vil lide skade på annan måte. Avslag på eit krav om foreldreansvaret skal gjerast i orskurd, og kan ankast.

Før retten avgjer saka, skal dei næraste slektningane til barnet eller dei som barnet bur saman med, ha høve til å uttale seg. Retten kan sjå bort frå uttaleretten etter dette stykket når særlege grunnar gjer uttale uturvande. Barnet skal høyrast etter § 31."

(Fra § 63. Handsamingsmåten for krav om foreldreansvar etter dødsfall)

Edit: for å linke dette opp til et poeng: Jeg antar ut fra denne lovteksten at man mer eller mindre uformelt kan lage en avtale innenfor familien, evt skrive i testamentet, at man ønsker at en bestemt person skal ta seg av barnet hvis begge foreldrene faller fra. Dermed skjer det som står i loven, at det kommer bare ett krav om foreldrerett som dermed retten skal godkjenne.

Endret 14. desember 2006 av *Snart medlem*

[Malama]

Ja, man kan jo altså avtale i familien at ingen andre skal komme med krav, og at den man ønsker skal komme med krav, og satse på at disse er "godkjent" av myndighetene til å da ta over, og at alle holder seg til avtalen, og på den måten altså ufoofiselt sett ha ordnet seg slik t man så godt som mulig selv bestemmer hvem som skal ta over. Og om man utrykker dette skriftlig, så skal det jo "legges vekt på" også, så ja, uformelt kan man ordne seg ganske greit, men formelt sett er det altså ikke slik at man i Norge kan bestemme hvem som skal ovrta ens barn dersom en faller fra (dette er et poeng jeg har vært borti i en annen sammenheng, der det altså fra utlandet der slik er vanlig var etterspurt slik info for barn i Norge, men da det norske systemet ble forklart ble det akspetert at man i Norge ikke oppnevner verger for barna, sånn i tilfelle foreldrene skulle dø, men at vi har et godt sosialt system som tar seg av dette etter denne loven.

Altså: Formelt sett bestemmer RETTEN hvem som overtar foreldreretten til et barn om begge foreldrene faller fra.

Uoffisielt kan man avtale dette i familien, og om alle holder seg til denne avtalen, så funker det greit, men den har altså ingen jurisisk bindende verdi, så om noen er uenig med foreldrenes ønske kan de også melde seg, og derved er det opp til retten av agjøre hvem som skal ha ansvar for barna. Selv om foreldrenes skrifrlige ønske skal vektlegges er man ikke sikret at det går den veien.

Men for all del: Man kan jo tenke, planlegge og ønske så mye man vil. Men systemet fungerer ikke slik at man bestemmer likevel. (Jeg ser at jeg har uttalt meg noe lite fornuftig i det første innlegget, formulert meg dumt, og det beklager jeg selvsagt)

Men det skader jo ikke å tenke da, selv om man altså ikke kan bestemme.

[Gjest Gjesta]

Vi har opprettet et omsorgstesamente, etter anbefaling fra min advokat.

Dersom jeg og mannen min dør, vil et slikt dokument bli tatt hensyn til, selvom det ikke på noe vis er avgjørende. Men dersom min mann og jeg dør, og jeg har skrevet et testamente som sier at min siste vilje er at omsorgen for mine barn skal gå til mine foreldre, at barna vil bo hos mine foreldre og mine foreldre ønsker å ha dem, så skal det sterke grunner til at det ikke blir slik.

[Gjest Gjesta]

-og det er lurt å fornye dette testamentet med jevne mellomrom slik at det er mest mulig nytt av dato.

[regine]

Evelina: et praktisk spørsmål: er det de samme formkravene for det du kaller omsorgstestament som for et vanlig testament? Har du/dere satt opp dette med hjelp av /hos advokat, og hvor oppbevares det?

[Malama]

Kan neppe være de samme formkarv for dette nei, ettersom det ikke er et juridisk bindende dokument (men som hun sier, det skal mye til at det ikke blir slik om hun ønsker det, barna ønsker deg og foreldrene hennes ønsker det)

Ettersom dette altså ikke er noe som jurdisk "eksisterer" etter norsk lov er der vel heller ingen formelle krav til hvordan det skal lages, men altså sier loven at foreldrenes skriftlige ønske skal vektlegges, så poenget er nok å HA et skriftlig ønske (og sikkert ikke dumt at det er av nyere dato ja) samt at alle involverte er informerte og enige.

[Gjest Gjesta]

Evelina: et praktisk spørsmål: er det de samme formkravene for det du kaller omsorgstestament som for et vanlig testament? Har du/dere satt opp dette med hjelp av /hos advokat, og hvor oppbevares det?

←

Første gang jeg gjorde det fikk jeg satt det opp hos min advokat.

Men det er ikke nødvendig, altså er det ikke samme formkrav.

Det viktigste er at du skriver klart og tydelig hva du ønsker, slik at det ikke er rom for tvil. Man skal også ha med fullt navn og fødselsdato på alle involverte parter.

Og naturligvis må du også ha minst tre vitner, som ikke skal være i slekt med deg, de skal kjenne deg godt og heller ikke være av de som begunstiges i testamentet. De skal skrive under på at det virkelig er du/dere som skriver under, og at dere er ved deres fulle fem som det heter...

Våre vitner oppbevarer også hvert sitt eksemplar av testamentet, i tillegg til de vi ønsker å overlate omsorgen til.

[regine]

Takk! Da er det vel bare å sette igang.

[Gjest allium]

Takk!    Da er det vel bare å sette igang.

←

Jeg fikk vite at det er viktig at du begrunner ønsket ditt. Da blir det tillagt stor vekt.

[Tiit]

Gode råd som kommer her. Et tilleggstips kan være at omsorgstestamentet oppbevares av overformynderiet i kommunen.

[Leanne]

dette er noe jeg tenker mye på.. men jeg vet rett og slett ikke hvem jeg vil skal overta ansvaret for barnet mitt hvis både jeg og mannen min skulle dø....

Mine foreldre er uaktuelt, da min far var voldelig under min oppvekst..

Hans foreldre begynner å bli gamle...

Hans søster har et helt annet syn på barneoppdragelse enn det vi har, og jeg vil derfor ikke at hun skal overta omsorgen. Dessuten er hun alt for "opptatt" er på jobb døgnet rundt, mens hennes egen datter må være med....

Min bror har fortalt meg at han selv ikke ønsker barn, da vil jeg ikke sett han i en situasjon hvor han tar til seg ansvaret for mitt barn uten å egentlig villle det...

Min søster kunne jeg tenkt å gi ansvaret - hadde hun vært eldre.. Hvis vi skulle dødd i dag, så føler jeg hun er for ung til å ta på seg ansvaret for barnet mitt...

Så egentlig er jo ingen bra nok...

Men når det gjelder foreldrene mine er jeg veldig opptatt av at de IKKE skal overta ansvaret, går det an å formidle det til barnevernet/ retten eller lignende...