Bedre å vokse opp på landet?

[Daria]

-"Å vokse opp på bygda er en gave"

Som byjente oppvokst i blokk i Oslo, kjenner jeg det koker litt i meg når jeg leser dette... Nå er jeg selvfølgelig like partisk og uvitende om den "andre siden" som alle bygde-kjendisene som uttaler seg her er, men det provoserer meg at de nærmest fremstiller det som om man er underpriviligert når man vokser opp i byen. Jeg tror ikke at det nødvendigvis er en fordel å bare være 8 i klassen, at alle kjenner alle, og at man havner i et tryggere miljø på landet, stemmer ikke helt med historier jeg har hørt om drikkekultur og gruppepress... Jeg tror at det er lettere å "finne seg sjæl" og være annerledes i byen, at man blir mer tolerant og åpen for nye ting av å omgås flere og ukjente mennesker og at bybarn gjerne blir mer selvstendige, fordi man ikke er avhengig av å kjøre overalt og det er lettere å la ungene klare seg selv (av samme grunn er bybarn vissnok også i vel så god fysisk form som de som vokser opp ppå landet, fordi de går mye mer). Og bare så det er sagt -man kan fint leke ute i byen også, det finnes faktisk både parker og lekeplasser. Jeg lekte ute uten voksne fra jeg var 4.

Selvfølgelig er det områder hvor bygda er bedre enn byen, jeg sier ikke at Oslo er det eneste saliggjørende. Jobb gjerne for å stoppe fraflyttinga, men dette synes jeg ble for dumt...

[Gjest Gjest]

-"Å vokse opp på bygda er en gave"

Som byjente oppvokst i blokk i Oslo, kjenner jeg det koker litt i meg når jeg leser dette... Nå er jeg selvfølgelig like partisk og uvitende om den "andre siden" som alle bygde-kjendisene som uttaler seg her er, men det provoserer meg at de nærmest fremstiller det som om man er underpriviligert når man vokser opp i byen. Jeg tror ikke at det nødvendigvis er en fordel å bare være 8 i klassen, at alle kjenner alle, og at man havner i et tryggere miljø på landet, stemmer ikke helt med historier jeg har hørt om drikkekultur  og gruppepress... Jeg tror at det er lettere å "finne seg sjæl" og være annerledes i byen, at man blir mer tolerant og åpen for nye ting av å omgås flere og ukjente mennesker og at bybarn gjerne blir mer selvstendige, fordi man ikke er avhengig av å kjøre overalt og det er lettere å la ungene klare seg selv (av samme grunn er bybarn vissnok også i vel så god fysisk form som de som vokser opp ppå landet, fordi de går mye mer). Og bare så det er sagt -man kan fint leke ute i byen også, det finnes faktisk både parker og lekeplasser. Jeg lekte ute uten voksne fra jeg var 4.

Selvfølgelig er det områder hvor bygda er bedre enn byen, jeg sier ikke at Oslo er det eneste saliggjørende. Jobb gjerne for å stoppe fraflyttinga, men dette synes jeg ble for dumt...

←

Jeg har erfart begge deler, og vet hva jeg snakker om.

Jeg er fullstendig enig med deg over her

[Gjest Gjest]

I tillegg til at jeg er enig med deg, trådstarter, vil jeg også føye til at den linken du refererer til, har klare distriktspolitiske mål, som er alt for lett, enkel og gjennomskuelig.

Distriktsvennlige politikere reiser rundt i landet og snakker med folk i grisgrendte strøk. Slike som hun Åslaug Haga lyser jo bondelandet lang vei ( ) og i et fattig forsøk på å liksom få til noe for å få flere til å bosette seg i distriktene, satser de nå da mer på kjendiser, som kan gå i fronten for ungdom for å si til dem at det er bra på bygda.

Men hallo: hvis det var så fantastisk å bo på bygda, så ville vel "alle" ha gjort det da? Når man må true folk, bruke politisk makt, og hele tiden slite livet av seg for å bevare distriktene, da er det noe som ikke stemmer.

I Sverige har de innsett realiteten og handlet deretter. De har kuttet ned på sin distriktspolitikk og satset med på regioner og urbane strøk.

I Norge nekter vi å innse at det ikke er liv laga på bygda, og derfor bruker (sløser) vi fortsatt mye med penger for å opprettholde noe som folk flest egentlig ikke vil ha eller trenger.

[Festus]

Er faktisk enig i avisinnlegget jeg, samtidig som jeg ser at det kan være fordeler med bylivet også. Bla. det HildeSol skrev om å være annerledes, "finne sæ sjæl", toleranseutvikling og ikke fullt så sneversynt osv. Samtidig er det vel en del gruppepress også i byene....ser heldigvis lite av det her, selv om de fleste foreldrene kjøper fornuftige og litt dyrere klær til barna sine dersom de er av den aktive typen - noe de fleste jeg kjenner her faktisk er.

Motepress har jeg sett lite av, og dattera mi på 11 går i det hun har lyst til å gå i av klær, og har aldri sagt noe om at hun ønsker seg noe spesielt merke (jeg nyter det så lenge det varer - den dagen kommer jo...før eller siden...), ei heller har hun blitt ertet pga klærne sine - ei heller da hun hadde en del gamle arveklær (nå er arveklærne litt nyere og "hippere")

Drikkepress finnes det overalt, og det er selvsagt forskjell fra miljø til miljø, men her er det blitt mer og mer "stuerent" å si nei, endelig...

Jeg er oppvokst nær nok Oslo til å få med meg alt det negative, men for langt unna til å få med meg det positive som finnes. Kunne ikke bodd i Oslo med barn, men feks Mogreina, Nittedal osv hadde nok gått fint..

Aktiviteter er det mye av her, og rimeligere å bo enn i storbyene. Jobb er selvsagt det viktigste i dette her - man bør bo i nærheten av der man har jobb såfremt det er mulig.

[Gjest fluesmekker]

Hm. Syntes ikke det er jo spesielt galt med å vokse verken i byen eller på landet. Men når jeg selv skal stifte familie, tenker jeg meg en gyllen middelvei. Å vokse opp på "landet" men nær byen. Vil gjerne ha et småbruk i utkanten av en by. Ungene mine skal ikke føle seg isolerte, men vil ha litt plass de kan boltre seg på. Tror også det er veldig fint for unger å være i nærheten av natur og ikke minst dyr. Jeg har holdt på mye med hest, også som liten, og det har lært meg utrolig mye.

Vet i alle fall med stor sikkerhet at å være på landet var det beste jeg visste når jeg var liten. Vokste opp i forstadsaktid trygt boligområde utenfor by. Det var kjempegreit og kunne aldri tenke meg å vokse opp midt i Oslo for eksempel.

[Gjest LilSweetie]

Jeg blir også provosert over sånne artikler, og spesielt sitater som dette (av Anne B. Ragden):

"- Folk må få opp øynene for at Norge er distrikts-Norge. Norge er ikke Oslo, sier hun."

Jeg har vokst opp i Oslo og har elsket det! Har vokst opp i verdens tryggeste miljø, skjermet fra alt som er vondt og vanskelig. Folk må skjønne at man kan ha en trygg eller utrygg oppvekst i byen, og en trygg eller utrygg oppvekst på landet! Det kommer an på så mange andre faktorer...

Ikke et sekund i tvil om at mine barn skal vokse opp i Oslo, nei!

[miow]

Jeg har også opplevd begge deler, og tror nok jeg vil la mine barn vokse opp i by. På bygda er det oftere dårlige miljøer og ikke minst vanskelig om man skiller seg ut eller vil skille seg ut. Og så er det dyrt å bo 42 kroner unna byen...

[Daria]

Jeg hørte en gang en eller annen (husker ikke hvem, det er lenge siden) snakke om at Norge omtrent er det eneste landet i Europa som ikke er stolt av hovedstaden sin, men nærmest ser ned på den, og det ser man jo her også. Hos oss er landet idealet, storbyen er nærmest et nødvendig onde man oppsøker når man må...

Utsagn som dette fra Tande-P bli jo rimelig arrogant og nedlatende:

  Det overrasker meg at barnefamilier vil bo i Oslo, når det finnes et eldorado bare en halvtime utenfor byen

Foe en god del er faktisk byen et eldorado...

[anonyma]

Flott Hildesol, du tok nesten orden ut av munnen på meg (eller fingrene da ). Tenkte akkurat det samme da jeg leste artiklen.

[Gjest gjest1]

Skal kjendisene nå begynne å innta bygda, rømmer jeg til byen!!

[Gjest Gjest]

Jeg har også opplevd begge deler, og tror nok jeg vil la mine barn vokse opp i by. På bygda er det oftere dårlige miljøer og ikke minst vanskelig om man skiller seg ut eller vil skille seg ut. Og så er det dyrt å bo 42 kroner unna byen...

←

Enig. Og her er det ikke 42,- unna byen, men 190,-....

[Tule]

Jeg har også opplevd begge deler, og tror nok jeg vil la mine barn vokse opp i by. På bygda er det oftere dårlige miljøer og ikke minst vanskelig om man skiller seg ut eller vil skille seg ut. Og så er det dyrt å bo 42 kroner unna byen...

←

hei

va mener du med at det er dyrt og bo 42 kroner unna byen? Du sparer jo mye på boligprisene da dessuten er det veldig forskjellig her og om det er dårligere miljøer, dessuten er det mere miljø og natur for barna og boltre seg i

hilsen

[Festus]

Ei venninne av meg bodde i Bergen, og da hun kom opp hit og fikk 15 km hver vei til jobb brukte hun mindre tid og penger på kjøring til og fra jobb enn når hun bodde i Bergen...selv om hun bodde og jobba i sentrum - men på hver sin kant...

[Kelsey]

Jeg merker også at jeg blir litt sur og provosert når jeg leser ting sånn som dette:

-  Men da det ble snakk om barn, flyttet jeg rett ut av byen. Her får ungene mindre klasser, fin natur, og ishall, sier han.

-  Det overrasker meg at barnefamilier vil bo i Oslo, når det finnes et eldorado bare en halvtime utenfor byen, sier han.

Hvis han flytter en halvtime utenfor Oslo så er klassene like store. Og fin natur og ishaller finnes i byen også, bare man vet å bruke det.

Jeg er selv oppvokst på landet, men har så lenge jeg kunne huske trivdes mye bedre i byen. Mormor bodde i byen, og jeg elsket å være på besøk hos henne. Hjemme på landet (på gård til og med - det skal jo være den ultimate idyll) var det langt fra like mye å finne på som interesserte meg, dessuten er det slitsomt med et så gjennomsiktig samfunn.

Tror det er stor forskjell på bybeboere, disse som snakker så negativt om byen som oppvekststed har kanskje ikke vært så aktive brukere av byen de periodene de har bodd der. Jeg bor selv i Bergen nå, og møter stadig vekk folk som ikke har peiling på byen de bor i. Jeg elsker å lese "Hva skjer" spaltene i avisen, dra på tilstelninger, gå på turer rundt omkring i sentrumsgatene, ta Fløyen opp til den fine naturen, spise på en god, bortgjemt restaurant osv. Som HildeSol sier; for noen er byen et eldorado!

Desverre er det dyrt å bo i sentrum (selv om man da kan trekke fra bilutgifter, kollektivutgifter osv., men det teller lite om man skal få seg lån), men jeg håper inderlig at vi kan fortsette å bo her. Det er mange fordeler ved å vokse opp i byen - mangfold av mennesker, man er ute og går/sykler og får dermed brukt kroppen, man lærer godt trafikkvett og det å finne frem i en by, man har masse aktiviteter om man skulle ønske det og det er lettere å bytte miljø om man skulle føle at man passer inn.

[Gjest Gjest]

Jeg er vokst opp i bygd og har dermed gått glipp av en masse muligheter som bybarn fikk. Jeg var og er veldig interessert i musikk, men det var ingen som kunne lære meg å spille piano, ingen kor å synge i og kun korpset som eneste mulighet for kulturell aktivitet. Spilte jo i korpset, da, men ikke det instrumentet jeg ville.... Da dirigentet flyttet ble korpset lagt ned. Sånn er det på landet, ungene bør helst like å spille fotball siden det ofte er eneste fritidssyssel...

[Kelsey]

For øvrig tror jeg denne her kan være fin lesing (er jo en avhandling i sin fulle lengde, men man kan jo bare hoppe over de mindre relevante delene.):

https://bora.uib.no:8443/bitstream/1956/118...s-Danielsen.pdf

Har ikke lest den selv, men har hørt intervju med hu som har skrevet oppgaven, og syntes hun hadde mye bra og si. H

usker jeg brukte noen av hennes poeng (som jeg selvfølgelig ikke husker) i en av de evinnelige debattene med folk som mener at vi kommer til å ombestemme oss om noen år og flytte ut fra byen. For de fleste ser faktisk ut til å mene at det eneste saliggjørende er å bo i forstedene, evt. enda lenger ut på landet. Og at vi også kommer til å mene det om noen år, for det er jo "en naturlig prosess".

[Daria]

For de fleste ser faktisk ut til å mene at det eneste saliggjørende er å bo i forstedene, evt. enda lenger ut på landet. Og at vi også kommer til å mene det om noen år, for det er jo "en naturlig prosess". 

←

Nå har jeg ikke barn ennå, men jeg blir igrunnen mer og mer sikker på at jeg vil bo i byen også når jeg eventuelt får barn. Har bodd på landet det siste halvet året pga jobb, og har ikke fått noe mer lyst til å flyttet på landet permanent. Så får heller barna mine klare seg uten denne "gaven" det i føkge Vollvik er å vokse opp på landet... Skulle forresten gjerne hørt argumentet bak dette utsagnet

Å vokse opp på bygda er en gave med tanke på å møte verden når man blir voksen.

Lurer sånn på hva jeg har gått glipp av, som skulle ha gjort meg bedre i stand til å møte verden...

Endret 5. juli 2006 av HildeSol

[miow]

hei

va mener du med at det er dyrt og bo 42 kroner unna byen? Du sparer jo mye på boligprisene da dessuten er det veldig forskjellig her og om det er dårligere miljøer, dessuten er det mere miljø og natur for barna og boltre seg i

hilsen

←

Nå ble jeg litt forvirra av at du skreiv som en treåring, men skal prøve å se bort ifra det. Barn bryr seg sjelden om boligprisene, og innlegget mitt dreide seg om mine erfaringer som barn, hvilket det faktisk var snakk om i denne tråden. Selvfølgelig er det ikke dårlige miljø i alle bygder og utkantsteder, men det forekommer ofte. Dog har du vel rett i at natur er fint for ungene, men det kan man da oppleve selv om man ikke bor på bygda.

Hilsen hvem, sa du?

[Quirky]

Jeg har også opplevd begge deler, og tror nok jeg vil la mine barn vokse opp i by. På bygda er det oftere dårlige miljøer og ikke minst vanskelig om man skiller seg ut eller vil skille seg ut. Og så er det dyrt å bo 42 kroner unna byen...

←

Jeg er enda en som har opplevd begge deler, og om jeg skulle få barn noengang hadde jeg definitivt latt dem vokse opp i en by. Jeg bodde i noen år veldig langt ut på landet, og det var rett og slett et helvete. Ungdomsmiljøet var mye hardere enn det jeg opplevde i bl.a Oslo.

Det jeg har aller mest i mot landet er den ekstreme intoleransen, at de som våger å skille seg litt ut får hodet hugget av ved første anledning (jada, kanskje ikke alle opplever det slik, men jeg gjorde det).

Dette sitatet provoserte meg:

-  Det er ti ganger vanskeligere å vokse opp i en by en på bygda, sier Tande-P til Dagbladet. Selv tilbrakte han barndomsåra på Frøya, og sier at de åra var fantastiske.  

Hvis han selv tilbragte barndomsårene på landet (og iflg.artikkelen flyttet på landet igjen når han fikk barn), hva vet han da om hvor mye vanskeligere det er å vokse opp i by?

Endret 5. juli 2006 av Quirky

[Gjest Aethra]

Jeg er enda en som har opplevd begge deler, og om jeg skulle få barn noengang hadde jeg definitivt latt dem vokse opp i en by. Jeg bodde i noen år veldig langt ut på landet, og det var rett og slett et helvete. Ungdomsmiljøet var mye hardere enn det jeg opplevde i bl.a Oslo.

Det jeg har aller mest i mot landet er den ekstreme intoleransen, at de som våger å skille seg litt ut får hodet hugget av ved første anledning (jada, kanskje ikke alle opplever det slik, men jeg gjorde det).

←

Jeg også! Har altså vokst opp litt i by, og en del på landet. På landet var det veldige klikke-tendenser, ikke lett å skille seg ut der, nei, og janteloven var KJEMPEmerkbar. Videre begynte de med alkohol og div. mye tidligere enn mine barndomsvenner fra byen. Jeg vil oppdra mine barn i byen - der mangfoldet er en velsignelse, heller enn noe fælt som må mobbes ut!