Rettigheter i forhold til omsorg av barn

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt et forhold til ei kvinne og hun er blitt gravid. Vi har aldri bodd i lag og forholdet var veldig kort.

Jeg vil gjerne ha delt omsorg for dette barnet og hun nekter. Dvs hennes mann nekter. Men har ikke jeg rett paa dette naar jeg blir satt opp som biologisk far. Kan hun virkelig nekte meg kontakt med barnet.

Er det ikke noen lover for dette i Norge.

[Gjest gjest1]

Dersom de ikkje greier å bli einige om omsorg for barnet kan de få ei rettsleg avgjerd på korleis omsorgen skal delast.

Ho kan IKKJE nekte deg kontakt med barnet dersom du er barnets biologiske far.

Lykke til!

[Far til 2]

Jeg har hatt et forhold til ei kvinne og hun er blitt gravid. Vi har aldri bodd i lag og forholdet var veldig kort.

Jeg vil gjerne ha delt omsorg for dette barnet og hun nekter. Dvs hennes mann nekter. Men har ikke jeg rett paa dette naar jeg blir satt opp som biologisk far. Kan hun virkelig nekte meg kontakt med barnet.

Er det ikke noen lover for dette i Norge.

←

Du må skille mellom "Foreldreansvar" og "Omsorg".

Det er pr i dag kun gifte og samboende på fødselstidspunktet som automatisk får felles foreldreansvar. Du vil etter alle solemerker få felles foreldreansvar med mor om du krever dette. Kontakt advokat som er spesialist på "FAMILIEsaker". Men før du går så langt ville jeg tatt en telefon til Fylkesmannen. Han/hun kan sansynligvis gi deg de beste rådene for hvordan du bør gå frem.

Det er nå noe som heter "Rettsmekling". Dette er en form for familiemekling som skal gjøre det rimligere å komme til enighet samtidig som at det ikke fører til den skittentøyvasken som ofte skjer i rettsalene. Denne rettsmekingen foregår mellom deg og barnets mor (+ evt advokater som har begrenset mulighet til å skrive regning med gaffel). En avgjørelse gjort under "rettsmekling" er like bindende som en dom. En "avgjørelse på et familievernkontor er ikke juridisk bindende, men vil bli med som et grunnlag for evt senere dom.

Du stiller i utgangspunktet svært sterkt, og moren skal ha gode grunner for å nekte deg felles foreldreansvar.

Felles omsorg vil sansynligvis bli utgangspunktet ved samlivsbrudd om noen år. Men vi har ikke kommet så langt mht likeverd enda. Domstolene kan heller ikke dømme felles omsorg. Fedres rolle for barna er imidlertid sterkt oppgradert de senere årene. Det er derfor VELDIG STOR sannsynlighet for at du vil bli tilkjent samvær i en domstol (alternativt ved rettsmekling). men jeg tror ikke du skal forvente å kunne tilby barnet felles omsorg. Ihvertfall ikke enda.

Jeg antar at du vil bli tilkjent annenhver helg (fredag ettermiddag til mandag morgen) + en overnatting pr uke om dere bor så nært hverandre at dette er gjennomførbart (etter min personlige mening tilsier dette maks ca 1 times kjøring mellom dere, men det er også avhengig av barnets alder). I tilleg vil du ant bli tilkjent annenhver jul (4-5 dager ?), annenhver nyttår (2-3 dager), annenhver påske (3-8 dager), annenhver vinterferie (7 dager), annenhver høstferie (7 dager), minimum 2 ukers sommerferie (14 dager), annenhver bursdag (1 dag), annehver 17.mai (1 dag). Dette er "vanlig praksis", og jeg ser ingen grunn til at barnet ikke skulle få det samme med deg selv om du ikke bodde sammen med mor da barnet ble født.

Konklusjon:

a)

Du vil sansynligvis ganske enkelt få felles foreldreansvar.

b)

Barnet og du vil sansynligvis ganske enkelt få en god del samvær om du går veien helt til retten/rettsmekling.

c)

Du kan ikke forvente å få 50% samvær, men 35-40% bør være innen rekkevidde.

d) Barnets mening mht bosted KAN høres fra barnet er 7 år og skal gradvis tillegges mer og mer vekt frem til det er 12 år. Da skal det legges "vesntlig vekt" på barnets mening. når barnet er 15 kan det bestemme selv.

Jeg er sterk tilhenger at du stiller opp for barnet PÅ BARNETS PREMISSER. Vær tilstede når barnet trenger deg og du vil få tilbake med renter (jeg har selv vært "samværsfar, men er nå blitt "alenefar)

Ring Barne og Familiedepartementet og spør etter organisasjoner som arbeider for at barn skal få samvær med far. Kansje får du råd som gir deg rabatt på evt advokat, etc.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar! Jeg har et lite tilleggsspoersmaal til deg far til 2, siden du vet saa mye om dette.

Som jeg skrev i hovedinnlegget mitt er denne kvinnen gift med en annen mann. Men han blir vel ikke barnets juridiske far naar jeg blir oppfoert som biologisk far vel? Saa lenge hun setter meg opp som far, har jeg vel mine rettigheter?

[Gjest Ego-solo]

OK, så skriver jeg enda et innlegg før jeg forlater forumet. Du har kanskje lest hvorfor jeg nekter å bo i Norge, og hvorfor jeg ikke lar min sønn bo i Norge - det land både han og jeg er født i.

Du har ingen rettigheter. Definisjonen på far i Norge er den mann en dame er gift med i det øyeblikk barnet blir født. Du har ikke en sjanse i helvete på å få hverken det ene eller det andre; uten at moren gir deg det som gave. Og felles omsorg kan du jo bare drømme om. Og det samme når det gjelder foreldreansvar. Ja, til og med besøk kan du bare drømme om. Dersom moren vil det, så blir hennes mann barnets far og han får foreldreansvar og felles omsorg og hele greia. Ja, du kommer sikkert til å slippe å betale barnebidrag også. Du er vel den mann i Norge som har minst sjanse til noe som helst, sammen med alle andre menn som har fått barn med en gift dame som ikke vil at du/de skal ha noen rettigheter/plikter.

Sorry, men du kan like gjerne få vite dette rett ut. Det er slemt nok for skilte riktige fedre å få rettigheter i forhold til sine barn i Norge, men du har jo totalt kjørt deg selv ut av alle sjanser med å gjøre en gift dame gravid.

Hilsen

Ego-Solo

[Gjest Gjest]

Hun sier hun vil sette meg opp som far, det krever ogsaa hennes mann. Han nekter aa paa ta seg ansvaret for et barn som ikke er hans, men til syvende og sist saa er de jo gift.

Saa problemet ligger ikke i at jeg ikke blir oppfoert som far, men at de nekter meg aa moete barnet. Betalebidrag skal jeg ogsaa betale.

[Gjest Ego-solo]

Du er fullstendig i hennes makt. Du får det hun vil gi deg og ikke en millimeter mer. Du vet ikke en gang om hun og han har avtalt dette på forhånd. Men uansett så har hun bukten og begge ender. Rettslig har du ikke en gang en posisjon. Om det ikke passer henne, så får du aldri se barnet.

Trist, men dette burde du ha visst som nordmann bosatt i Norge.

(Du kan jo spørre hos F2F)

Hilsen

Ego-Solo

[Carrot]

Jeg har hatt et forhold til ei kvinne og hun er blitt gravid. Vi har aldri bodd i lag og forholdet var veldig kort.

Jeg vil gjerne ha delt omsorg for dette barnet og hun nekter. Dvs hennes mann nekter. Men har ikke jeg rett paa dette naar jeg blir satt opp som biologisk far. Kan hun virkelig nekte meg kontakt med barnet.

Er det ikke noen lover for dette i Norge.

←

Dersom hun er gift med denne mannen har du faktisk ingen rettigheter etter norsk lov hvis han godtar barnet som sitt....

Du kan sloss til du blir blå men det er bare å innse det ;

§ 3. Farskap etter ekteskap.

Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen

Dersom dei ikke er gifte kan du gå inn på lovdata.no og søke opp lov om barn og foreldre (barnelova) : http://lovdata.no/all/hl-19810408-007.html og lete deg frem til det du trenger.

Lykke til.

C.

Lagt til ; forøvrig kan ikke kvinnen (og hennes ektemann) føre deg opp som barnefar og da kan du heller ikke belastes bidrag i følge loven...

Endret 13. februar 2006 av Carrot

[Gjest Gjesta]

Jeg har hatt et forhold til ei kvinne og hun er blitt gravid. Vi har aldri bodd i lag og forholdet var veldig kort.

Jeg vil gjerne ha delt omsorg for dette barnet og hun nekter. Dvs hennes mann nekter. Men har ikke jeg rett paa dette naar jeg blir satt opp som biologisk far. Kan hun virkelig nekte meg kontakt med barnet.

Er det ikke noen lover for dette i Norge.

←

Ikke lurt å rote med gifte damer. Hvis han faktisk er gift med en annen når barnet fødes, har du som skrevet over her ingen rettigheter, nei............

[Far til 2]

Jeg setter store spørsmål ved om barnet trådstarter referer til ikke har rettigheter til å treffe sin far.

Det er riktig at når det gjelder gifte så blir ektemann automatisk definert som far, SÅFREMT INGEN AV FORELDRENE MOTSETTER SEG DETTE, AT DET BLIR ENIGHET OM ANNEN FAR, ELLER FAR (trådstarter) FORLANGER EN GENTEST SOM AVKLARER UENIGHETEN. I dette tilfellet blir biologisk far definert som far ihht avtale. Såsnart farskapet er definert, enten ved avtale eller av domstol, vil barnet få like store rettigheter til å treffe sin far som alle andre barn. Noe annet ville være helt vanvittig.

Men trådstarter bør først få foreldreansvar. Deretter vil han med stor sikkerhet også kunne tilby barnet samvær. Hvis ikke må han nesten regnes som donor, og da skal han heller ikke betale barnebidrag.

Ta en telefon til Bfd (som Karita Bekkemellem styrer). De vil med stor sansynlighet kunne lose deg videre til organisasjoner som arbeider for at barn skal ha rett til samvær med begge foreldrene. Men hold deg unna div aleneforeldreforeninger som arbeider for å begrense barnas samværsrett.

Hvis jeg tar feil er det desverre enda et eksempel på at barneloven ivaretar mor (og noen ganger far) fremfor å ivareta barna som egentlig er de som skal ivaretas.

Det er viktig at du ikke gir deg i denne saken. Ikke la deg skremme bort av personer som i noen tilfeller ønsker å frata barnet mulighet til samvær med som biologiske far. Du må stå på og kjempe hele veien. Etterhvert er jeg rimelig sikker på at dere (barnet og du) vil vinne fram.

[Gjest Gjesta]

Om den gravide er gift, er det opp til ekteparet å avgjøre hvem som skal settes opp som far.

[Far til 2]

Om den gravide er gift, er det opp til ekteparet å avgjøre hvem som skal settes opp som far.

←

I dette tilfellet er det enighet om å sette opp trådstarter som far.

Dessuten har han krav på en gentest ihht nye lover som kom for 2-3 år siden.

Jeg tror han stiller sterkt.

[Carrot]

Jeg setter store  spørsmål ved om barnet trådstarter referer til ikke har rettigheter til å treffe sin far.

...........

Hvis jeg tar feil er det desverre enda et eksempel på at barneloven ivaretar mor (og noen ganger far) fremfor å ivareta barna som egentlig er de som skal ivaretas

lagt til ; I dette tilfellet er det enighet om å sette opp trådstarter som far.

Dessuten har han krav på en gentest ihht nye lover som kom for 2-3 år siden.

.

Loven sier i sin § 1. om fødselsmelding at når eit barn er født, skal legen eller jordmor gi fødselsmelding til folkeregisteret og at det i denne meldingen skal opplysest hvem som er far til barnet i samsvar med § 3 eller § 4, (som sier at som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen.)

- videre står det i første paragraf: eller den som mor har gitt opp som far til barnet i tilfelle der farskapet ennå ikke er fastsett..

I meldinga skal også opplysest om foreldra lever sammen.

Slik jeg lærte i mitt juridiske studium på universitetet skal loven etter presedens tolkes slik at dersom mor er gift er det automatisk ektemannen som registeres som barnets far - eller ektemannen må gå til sak mot sin kone og kreve dna test dersom annen far skal inn i bildet - barents biologiske far - her trådstarter - har ingen rett ut over dette i utgangspunktet.

Det han kan komme noen vei med er om kvinnens ektemann krever dna test fordi de ønsker bidrag - i så fall vil han automatisk få alle rettigheter en biologisk far har til sitt barn - men han må nok regne med å kjempe en lang kamp vil jeg tro dersom kvinnen og hennes mann ikke ønsker at han skal ta del i dette barnets oppdragelse.

C.

Lagt til;

det er ingen tilleggslov nyere enn den man finner på lovdata -og så vidt jeg kan se etter å ha skumlest den finner jeg ingenting som henviser til det far til 2 henviser til....

videre tviler jeg på om ekteparet inngår en slik avtale om registrering som far når de blir kjent med lovteksten - noe de etterhvert nok vil bli.. Beklageligvis...

Endret 13. februar 2006 av Carrot

[Gjest Ego-solo]

Jeg kan ikke la være med å følge med i denne tråden. Det er en tråd som engagerer meg meget, da den inneholder flere av de ingridienser som gjorde at jeg flyttet fra mitt fedreland. Etter at jeg flyttet startet jeg opp en organisasjon for barns rettigheter, som til sist hadde ca. 5000 medlemmer i over 45 land. Jeg hadde fast engasjerte advokater, leger, psykologer, psykiatrikere og politifolk. Denne drev jeg inntil jeg selv ble syk og ikke maktet det mer.

Jeg beklager at jeg er krass i tonen, men jeg vil at du skal vite klokke klart at du ikke har rettigheter og at du ikke skal skru noen forventninger opp, for deretter å bli skuffet. Jeg kjenner til utallige selvmord blandt fedre i Norge, og enda flere skjebner som ikke har noe liv i det hele tatt. Jeg har selv ligget i diskusjoner med BFD angående at hvert år mister ca. 2000 norske barn kontakten med sine fedre og mange andre ting. Jeg er ikke så godt inne i lovverket som jeg var den gang, men jeg er noenlunde godt orientert enda. Den gang kunne jeg det hele utenat, og ikke mye er forandret. Det kom en ny lov i januar 2006, men den omfatter ikke deg og din situasjon. Den gjelder en forenkling for samboende.

Det er en stor sjanse for at dette eksteparet kjente loven før hun ble gravid. Altså at du er donor. De kan ytterligere berike seg på deg ved å la deg betale barnebidrag i minst 18 år fremover. De kan også hindre deg å se barnet like lenge. Ser du, i Norge kan du faktisk etter mye strev og mange penger, få en dom på at du har en eller annen begrenset samværsrett. Det kan se flott ut på papiret, men du kan bruke dommen til toiilettpapir. Dersom moren vil sabotere denne samværsretten, så kan hun helt uten videre gjøre det. Det står henne fritt. Der er faktisk dommere som forteller mødre dette; at de bare skal godta dommen og gi blaffen etterpå.

Det finnes nemlig ingen lov i Norge som beskytter en fars samværrett. Dette vet jeg alt om. For det har jeg til og med prøvd selv. Hun trenger ikke en gang en særlig gyldig begrunnelse for å sabotere - barnet er syk i dag, barnet blir syk av å se sin far, barnet har ikke lyst, det passer oss ikke i dag, ..... Alt gjelder, uansett hvor dumm begrunnelsen er. Hun trenger ikke en gang en begrunnelse. Og blir hun skikkelig forbanna på deg så kan hun mistenke deg for inscest. Det har hun lov til, og du blir putta inn en periode, mens de undersøker. Det er ikke mange årene siden at enkelte mødre ble anbefalt å mistenke fedre for inscest - jeg vet ikke om det skjer i dag. Men jeg har mange eksempler på slikt også. En sak jeg husker veldig godt er denne: http://www.robin.no/~dadwatch/ Gordon var også, som mange andre, inne å besøke fengselet. Men der er utrolig mange slike saker, de færreste er dog sterke nok til å legge dem ut på nettet. De fleste er ruinerte, falitt, hjemløse, levende zombier og mange har tatt sitt eget liv.

Dette er ikke et billede av Norge som ofte blir beskrevet. Det holdes for det meste skjult. Og de som opplever dette, kommer ut av det helt uten krefter og orker ikke tale sin sak. Advokatregninger på under 50-60.000 finnes ikke. Og har du mer, så mister du det også, for du får ikke tid til å gå på arbeid i den tid det pågår, og oftest har man heller ikke krefter til det.

Menn SKAL bruke kondom i Norge, dersom de ikke er gift eller samboende. Det er slemt nok for de som er gift, eller samboende, når det blir konflikt, og en utenforstående som deg, har ikke en sjanse.

Den beste mulighet har du dersom du legger deg flat. Gjør du motstand havner du meget langt ute. Du skal huske at sakkyndige i Norge blir undervist at en far ikke er nødvendig i et barns liv. Det er den holdningen de er opplært i. Og utrolig nok tror de fleste sakkyndige på dette. (les barnevern, psykologer etc.) Husker ikke hans navn i farta, men han er lærer og overkikkador på læreanstalten i Oslo og tok doktorgrad i nettopp dette at barn ikke trenger en far. Hans læresetninger blir innprentet i alle som leser psykologi der. Den var oppe i VG for mange, mange år siden.

Jeg tror du har fåett et billede av hvordan ting er i det skjulte Norge nå. Det Norge jeg ikke vil leve i og som heller ikke min sønn skal vokse opp i. Det Norge jeg flyttet fra. Jeg har opplevd hærverk, terror, momskontroll hver 14. dag, flere drapsforsøk, og et konstant helvete. Det er meget sterke krefter man kjemper mot dersom man beslutter seg for å kjempe. Og jeg kjenner til flere som har opplevd det samme. Det var faktisk så ille at myndighetene i dette landet kontaktet meg, etter at jeg var flyttet hit, og spurte om jeg ønsket hjelp fra dem. Jeg ble litt forbauset over at de kjente til saken, men det gjorde de. De sa de hadde lagt merke til at jeg hadde noen enormt sterke krefter mot meg i mitt hjemland, og at de var forbauset over at jeg ikke hadde bedt om hjelp, så nå ville de spørre meg direkte. De forsikret meg blandt annet at jeg var sikker så lenge jeg befinner meg i dette lands territorium og at jeg var beskyttet av deres lover. Jeg kunne få hjelp når som helst dersom jeg ønsket det.

Så slemt ble det altså i Norge når de ikke kunne knekke meg slik de knekker andre fedre. Nå er mitt eksempel ikke det værste jeg kjenner til, og det hele er overstått nå, men det har satt sine spor, store spor. Og det har hatt enorme konsekvenser. Men mange andre har desverre fått mye større konsekvenser enn det jeg har fått. Jeg er fortsatt oppegående og kan fortelle om det. Der er fortsatt dommere og advokater som ser rødt når de ser meg, selv om en advokat er død og en annen er sluttet som advokat etter at det kom frem at han vitterlig anbefalte sin klient å lyge i retten.

Nå men dette ble til litt mere enn jeg hadde tenkt. Jeg ville bare fortelle deg litt om hva du møter dersom du prøver deg på å kjempe. Det er et enormt apparat de setter i gang, men de kjører på det samme hver gang, så de er forutsigelige og det er også deres svakhet.

Så nå skal du bestemme deg. Jeg ser du ikke har norsk tastatur, og regner med at du befinner deg i utlandet, dersom du ikke er utlending i utlandet, eller noe annet ikke-norsk. Rot ikke i dette med mindre du har overflod av penger og har en særdeles sterk psyke, og jeg mener vitterlig særdeles sterk. Mange sterke menn har brutt sammen i dette systemet i kampen for å få se sine barn. Derfor særdeles sterk.

Og du er når klar over at du ikke har noen rettigheter i utgangspunktet. Alle de jeg kjenner/kjente hadde mange rettigheter i utgangspunktet, på papiret.

Ditt håp er at barnet blir 18 år gammel. Det synes lenge, men det går noenlunde fort. Jeg gråt i 6 hele år, jeg kan ikke gråte mere. Jeg har mistet evnen til å gråte.

Det du skal gjøre, for jeg vet at det ikke finnes mange særdeles sterke menn, er å passe på deg selv. Ta vare på deg selv og sett din lit til at dine muligheter åpner seg om 18 år.

Hilsen

Ego-Solo

[Gjest Gjesta]

*riste på hodet*

[Gjest Ego-solo]

Nå husker jeg navnet: Odd Arne Tjersland, dr. philos., professor

http://www.nkmr.org/en_barnefars_mote_med_..._kompetanse.htm

[Gjest Ego-solo]

Bjørnar er også en av de særdeles sterke:

http://www.hadetpappa.info/

[Far til 2]

a)

Det er riktig at det finnes menn som har tatt sitt eget liv fordi de er blitt nektet å treffe barnet selv om de er fullt oppegående. Jeg har selv opplevd et slik dødsfall i min nærmeste omgangskrets.

b)

Det er riktig at det finnes de som uoffisielt oppfordrer mødre til samværstrenering. Jeg har selv opplevd at barnet og jeg er blitt forsøkt fratatt enhver mulighet til samvær av uegnede meklere.

Det er også riktig at mødre har klart å gjennomføre samværstrenering så lenge at barn i ettertid har mistet enhver kontakt med faren, og at myndighetene har støttet slik samværstrenering. Dette tiltross for at domstolene offisielt har erklært far for fullt oppegående og egnet til en slik rolle. Et annet eksempel er at en fullt oppegående far ble fratatt foreldreansvaret fordi mor ønsket å flytte til Sverige med ny kjæreste, noe faren i utgangspunktet kunne nekte så lenge han hadde foreldreansvar.

c)

Det er riktig at om du ønsker å sikre barnet samvær vil full rettsak sansynligvis koste langt over 100.000,-. Men basert på den nye praksis om rettsmekling er det stor sansynlighet for at du og mor kan komme til enighet om samvær uten at det behøver å koste mer enn 10.000,- ?.

d)

Om saken kommer til domstolene ble det i fjor sommer ? avsagt en dom hvor mor trenerte samværet og ikke ønsket at far skulle være tilstede i barnets liv. Denne moren mistet omsorgen til faren, selv om barnet var 12 år og fikk si sin mening som var preget av hjernevasking fra tidligere bostedsforelder.

e)

Du kan utvilsomt vinne frem om du kan bevise hva som har skjedd. Men du trenger "hard facts". Etter mange år, hvor jeg bl.a. har flyttet etter moren, har jeg blitt bostedsforelder. Men dette har skjedd ene og alene fordi jeg har kunnet legge frem bevis som ikke har vært mulig å avvise. Men det er utvilsomt en VELDIG lang vei å gå. Vær forberedt på en laaaaang kamp for å ivareta barnets behov.

f)

Fra 1.April 2003 ble fedre tilkjent retten til DNA test for å avklare om barnet var deres. Frem til da kunne mor nekte en slik test. Om du tar testen gjennom Rettsmedisinsk Institutt vil du få avklart om du er far til barnet eller ikke. Om du er far til barnet vil du etter all sansynlighet bli tilkjent foreldreansvar og sansynligheten er stor for at du blir tilkjent samvær.

Du kan lese litt mer om loven her: http://odin.dep.no/bld/norsk/dok/hoeringer.../ram003-bn.html

det står mer om dette i denne linken: http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-003.html#5

g)

Din sterkeste motstander for å tilby barnet samvær er og blir staten. Deretter kommer de organisasjonene som arbeider for at barn ikke skal ha rett til slikt samvær med far.

Men du KAN IKKE gi opp uten videre, - for barnets skyld. Barnet bør ha et minimum av mulighet for samvær med en oppegående biologisk far. Ta det hele systematisk. Gjør aldri noe du kan angre på mht å sikre barnet samvær. Vær forberedt på en lang og hard kamp i noen tilfeller. Men det er muligheter. Jeg kjenner til flere eksempler utover mitt eget, hvor barna - på tross av et uegnet lovverk, har blitt ivaretatt med det samværet de har ønsket.

[Gjest Gjest - TRÅDSTARTER]

[

Loven sier i sin § 1. om fødselsmelding at når eit barn er født, skal legen eller jordmor gi fødselsmelding til folkeregisteret og at det i denne meldingen skal opplysest hvem som er far til barnet i samsvar med § 3 eller § 4, (som sier at som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen.)

- videre står det i første paragraf: eller den som mor har gitt opp som far til barnet i tilfelle der farskapet ennå ikke er fastsett..

I meldinga skal også opplysest om foreldra lever sammen.

Slik jeg lærte i mitt juridiske studium på universitetet skal loven etter presedens tolkes slik at dersom mor er gift er det automatisk ektemannen som registeres som barnets far - eller ektemannen må gå til sak mot sin kone og kreve dna test dersom annen far skal inn i bildet - barents biologiske far - her trådstarter - har ingen rett ut over dette i utgangspunktet.

Det han kan komme noen vei med er om kvinnens ektemann krever dna test fordi de ønsker bidrag - i så fall vil han automatisk få alle rettigheter en biologisk far har til sitt barn - men han må nok regne med å kjempe en lang kamp vil jeg tro dersom kvinnen og hennes mann ikke ønsker at han skal ta del i dette barnets oppdragelse.

C.

Lagt til;

det er ingen tilleggslov nyere enn den man finner på lovdata -og så vidt jeg kan se etter å ha skumlest den finner jeg ingenting som henviser til det  far til 2 henviser til....

videre tviler jeg på om ekteparet inngår en slik avtale om registrering som far når de blir kjent med lovteksten - noe de etterhvert nok vil bli.. Beklageligvis...

←

Så du mener at selv om moren oppgir meg som far, så har jeg likevel ikke rett på noe? Og at hennes mann(selv om jeg står som far) må kreve DNA test for at jeg skal betale bidrag?

Det er en stor sjanse for at dette eksteparet kjente loven før hun ble gravid. Altså at du er donor. De kan ytterligere berike seg på deg ved å la deg betale barnebidrag i minst 18 år fremover. De kan også hindre deg å se barnet like lenge. Ser du, i Norge kan du faktisk etter mye strev og mange penger, få en dom på at du har en eller annen begrenset samværsrett. Det kan se flott ut på papiret, men du kan bruke dommen til toiilettpapir. Dersom moren vil sabotere denne samværsretten, så kan hun helt uten videre gjøre det. Det står henne fritt. Der er faktisk dommere som forteller mødre dette; at de bare skal godta dommen og gi blaffen etterpå.

←

Her er du og Carrot uenig ser jeg, du mener de kan nekte meg å møte barnet, men samtidig ha meg oppført som far og kreve bidrag?

Jeg bor forresten i Norge og har nå fått norsk tastatur oppsett

Jeg takker for alle svar, dere hjelper meg å se litt klarere i dette virr-varret av lover og regler!

[Carrot]

Så du mener at selv om moren oppgir meg som far, så har jeg likevel ikke rett på noe? Og at hennes mann(selv om jeg står som far) må kreve DNA test for  at jeg skal betale bidrag?

I følge loven er det vel tvil om de i det hele tatt kan føre deg opp som far uten at det kreves en dna test av barnet fra ektemannens side - og dersom du blir oppført som far etter en slik test har du alle rettigheter innenfor loven med tanke på samvær - og ja, jeg leser rettstiende og loven slik at du ikke kan føres opp som far eller bli frakrevd bidrag uten at dette med farskap er avklart i henhold til lovens rettningslinjer.

http://lovdata.no har all den informasjon du trenger - det er bare å søke på det du ønsker finne..

Lykke til.