Mislike noen

[Bolla Piggsvin]

Er det noen her som sliter med at de misliker en person veldig sterkt som man må omgås daglig?

Både når man er hjemme og når man driver med hobbyen sin som man liker veldig godt?

Denne personen har nå gjort meg til et deppa vrak... Liker heller å være inne enn ute.. Når jeg er ute liker jeg meg ikke i nærmiljøet her.. Det er ikke bare pga denne personen men også pga at jeg hele tiden får høre ting pga av min overvekt.

Har en hobby som jeg forguder, men nå gruer jeg meg til å dra til den hobbyen. Har også mistet nesten all interessen rundt den. Dette var noe som gjorde meg glad når jeg hadde en dårlig dag før. Nå er det bare sånn at det er et evig ork å være der. Kommer denne personen er det sånn at jeg (når jeg er på det værste) gjemmer meg eller går hjem.

Eneste jeg gjør om dagen er å drømme. Drømmer om å flytte her i fra, men så holder pengene meg igjen her jeg er.

Til og meg fundert på å ta livet mitt for å få slippe dette.

Noen fler som har det sånn? Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Ja.. jeg kjenner følelsen. På min forrige jobb var det en dame som jeg absolutt ikke kunne/kan utstå, og jeg ble sint ved tanken på henne, grudde meg til å gå på jobb, etc. Var mange som hadde problemer med henne, så jeg kan godt trøste meg med at det ikke var "bare meg", likevel så må man jo lære å takle ulike mennesker. Hvordan forholde meg til folk og personlighetstyper man bare ikke TAKLER.. Noen som har råd til hvordan man gjør dette? Sikkert lurt å prøve å finne ut hva det er i en selv som gjør det vanskelig å omgås visse folk. (Selv om det aldri så mye er den andre som er idiot, men det får man jo ei gjort noe med..)

Hadde jo vært ideelt om man klarte å snu på ting inne i hodet sitt, slik at man ikke gadd å kaste bort tid og energi på å bli plaget av en som bare gjør ting vanskelig uansett.. Men det er lettere sagt enn gjort.

[Bolla Piggsvin]

Urettferdig at noen skal ødelegge så mye for andre!!

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har det sånn med en kollega. Han er bare helt gruuuuusom, men snillere med meg enn med de andre, fordi han liker meg.

Så må jeg holde ut med at han slenger seg ned ved pulten min flere ganger om dagen og lirer av seg de mest hårreisende resonnementer. Vet ikke hva som er verst, av det og å være utsatt for spydighetene hans (som de andre er).

Han er så forferdelig fæl og idiot at jeg drømmer om at han blir alvorlig syk eller dømt for en kriminell handling eller noe slikt, bare slik at han blir borte. Han skaper enormt dårlig stemning på jobben, også.

Blææææ!

[Gjest jaaa!]

Jeg har det også sånn med en kollega. Det ble etterhvert uutholdelig på jobb pga henne og jeg ble sykemeldt... hun fikk en annen stilling etter en stund og hele arbeidsdagen min forandret seg. Det ble gøy og inspirerende å gå på jobb og jeg gledet meg til hver arbeidsdag. Nå viser det seg at hun ikke likte seg i den nye stillingen og kommer tilbake her.. Jeg kan ikke engang sette ord på hvor mye jeg gruer meg!!

[Ciara]

Hva er det vedkommende gjør? Dersom h*n gjør noe som er frekt eller uhøflig, ville jeg sagt fra til henne. Jeg er en person som vanligvis synes det er ubehagelig å si fra, men det hjelper på selvrespekten å si fra når noen behandler en dårlig. Jeg håper det ordner seg

[Gjest gjest1]

Jeg bor på samme tettsted med folk jeg misliker sterkt. Det er ekstra idiotisk siden vi var venner før, men men. Føler ikke for å møte på dem på f.eks bussen, for jeg ville blitt usikker på om jeg skulle gitt dem et guffent "hei" eller gått rett forbi.

[Gjest Gjest]

Kanskje det hadde vært en ide og prøvd å ta dette opp med vedkommende eller de andre personene? Da mener jeg ikke sånn direkte med en gang, men prøve å snakke litt med de, se hvordan de reagerer, finne ut hvor de står i forhold til deg. Kanskje ikke de missliker deg?

Du skriver at dere pleide å være venner før, er det en hendelse som har ødelagt vennskapet? Da kan det være lurt å ta tak i den, men som sagt tidligere, begynne i det små. Prøve å bringe det på banen på en hyggelig og rolig måte. Det kan jo virke fryktelig skummelt, men kanskje du kan øve deg litt hjemme? Se for deg den eller de andre personene, snakke med de, la de reagere forskjellig og finne ut hvordan du vil takle de forskjellige situasjonene. Et rollespill rett og slett.

Du nevner også at du ønsker å reise bort men at penger hindrer deg. Du kan jo begynne å spare litt, hvis du har såpass mye så du kan legge av litt hver måned. Kanskje du får råd til en ferie etter hvert, det kan sikkert være godt å komme seg litt ut fra en liten bygd. Oppleve annerledes steder og mennesker. Du sier ikke noe om du har jobb eller ikke, hvis ikke og du er tilknyttet et sosialkontor, så kanskje du kan legge fram din historie for saksbehandleren din og si at du kunne trenge en ferie fordi du er redd for å bli deprimert, det er i hvert fall vert et forsøk. Det kan jo hende at saksbehandler legger fram forslag som du kan like, så hverdagen kan bli enklere.

Du skriver at du ikke er så aktiv i din hobby lenger, og det må jeg si er veldig synd! Du må ikke la deg knekke av folk du ikke liker, hvis du gjør det så vil de vinne (hvis de ikke liker deg). Jeg syns du skal fortsette med hobbyen din, kjempe deg gjennom den og kanskje du tilslutt vil synes at det ikke er så ille å se de du ikke liker så godt. Du må i hvert fall ikke gi opp det du liker!

Jeg håper du klarer deg og lykke til!