panikkangst!

[Gjest rulla]

hva hjelper mot panikkangst?

jeg ORKER IKKE puste i en papirpose mer. det er slitsomt.

ut før jeg skal møte noen venner får jeg angst. før jeg skal ringe firmaer får jeg angst. får angst helt ut av det blå når jeg ser på tvn og må gå og legge meg ned.

hva hjelper ved panikkangst?

jeg reagerer ofte med agressjon, ellers går jeg inn i meg selv.

noen som kjenner seg igjen?

HVA HJELPER???

[Gjest Gjest]

For meg så hjalp det å trene. Jeg var plaget med hyperventilering og da er det for mye oksygen og for lite co2 i blodet etter hva jeg har hørt. Derfor ble dette balansert ved at jeg trente litt hardt. Dessuten anbefaler jeg en bok som heter "Tenk hvis...hva så..?" Den handler om panikkangst og er grei og lettfattelig!

Lykke til

[Midus]

Hva som hjelper? Valium. Eller annet beroligende.

Dette er imidlertid en dårlig løsning å lene seg på i lengden.

Går du til psykolog? Som regel har panikkanfall en årsak. Finner man årsaken og får bearbeidet den, kan anfallene slutte å komme eller gå raskere over når de kommer.

Jeg har også panikkangst, det er kjempeslitsomt. Jeg får magekramper, kaldsvette og besvimer nesten. Det kommer ofte når jeg er i situasjoner jeg ikke er 100% trygg på meg selv, eller før jeg vet jeg skal i slike situasjoner.

Et triks som hjelper litt hos meg er å "tegne" en form (en firkant feks) på innsiden av øyelokkene, lukke øynene og konse virkelig hardt på å følge den formen gang på gang på gang helt til anfallet går over.

[Gjest Gjest]

Flere ting har dokumentert effekt: Kognitiv terapi, fysisk aktivitet, avspenningstekniker, meditasjon, yoga, piller og hypnose.

Kognitiv terapi handler om å lære å se hvilke (ubeviste?) tanker som starter angsten og bytte dem ut med mer konstruktive tanker. Det kan du få hjelp til av en psykolog, men du kan også bruke boken "tenk deg glad", som tross sin teite tittel er en kvalitetsbok om kognitiv terapi, til å jobbe med det selv.

Å lære seg å puste dypt og rolig er helt avgjørende for å dempe angst. All form for avspenning hjelper her veldig bra, spesielt yoga og meditasjon. Søk på breath og anxiety og se hva du finner. Meld deg eventuelt på meditasjonskurs hos Acem.

Du kan også prøve å gjøre denne yogastillingen. Den hjelper også nåt angsten er der: http://www.yogakurs.no/artikler/haren.html

[aline]

For meg har akupunktur hjulpet veldig, selve akupunkturen i samspill med akupunktøren, begge passer utrolig godt til meg, slik at jeg blir trygg og kan få mest mulig utav helheten.

Slik jeg ser det, så fungerer forskjellige ting på forskjellige mennesker, dermed må man kanskje prøve litt forskjellige ting, for å finne sin greie. Men det gjelder bare å fortsette, for man KAN bli bedre.

Selv gikk jeg også fast i angstring en gang i uka, det hjalp også masse i en periode. Bare det å møte og prate med mennesker som skjønte hva jeg sa, forstod og kjente igjen følelsene og kunne si og mene noe om dem på en normal måte. Utrolig deilig, var vel i angstringen ett eller halvannet år tror jeg, da følte jeg at det hadde gitt meg hva jeg kunne få ut av det. Mange går kortere eller lengre, alt etter hva som passer for dem.

Psykolog har jeg også vært hos, det var der jeg fikk plassert angsten og fant ut hva jeg slet med og litt om opprinnelsen i den. Fikk tatt noen grep rundt det som var vanskeligst, jobbet med og prøvd å takle endel ting fra fortiden. Så jeg fikk det gjort og bak meg, nå prøver jeg å la fortid være fortid, den kan jeg ikke gjøre noe mer med nå, det er fremover jeg har muligheten til å gjøre noe.

Har også ei venninde som var sammen med meg en dag jeg slet litt, vi snakket mye om det, hun har hatt angst selv og kommet seg ut av det. Vi snakket litt om hvorfor jeg fikk angst, noe som ikke alltid kan forklares (har både panikkangst og agorafobi), og mest hva jeg var redd for, hva angsten dreide seg om. For meg har jeg en veldig konkret redsel, jeg er livredd for å bli dårlig blant folk. Kaste opp, svime av.... har ingen dårlige erfaringer innefor noe av dette, ingen av tingene har skjedd (vel, kastet opp i fylla en gang i tenåra, ute blant folk, men det er liksom det).

Hun så på meg rolig og sa: "Det hadde vel vært best om det skjedde en gang da, så du skjønte at det ikke var noen krise slik du føler det er!"

Tanken byr meg såklart imot, men hun sa også at det værste som kan skje er at jeg blir dårlig, og blir jeg det, ja, så blir jeg det da. Det endrer ikke noe i forhold til hvor glad folk er i meg, hvor velkommen jeg er der jeg vanker. Det betyr ikke at jeg kommer til å bli dårlig hver gang jeg er ute, dersom det hadde skjedd, hadde det rett og slett skjedd, ferdig med det.

Det er ikke enkelt uansett, men sakte men sikkert går det å bli bedre, når man finner sin/sine måte/måter.

lykke til, har vært der du er, og var så sliten av det.

[Gjest Gjest]

hva hjelper mot panikkangst?

jeg ORKER IKKE puste i en papirpose mer. det er slitsomt.

ut før jeg skal møte noen venner får jeg angst. før jeg skal ringe firmaer får jeg angst. får angst helt ut av det blå når jeg ser på tvn og må gå og legge meg ned.

hva hjelper ved panikkangst?

jeg reagerer ofte med agressjon, ellers går jeg inn i meg selv.

noen som kjenner seg igjen?

HVA HJELPER???

Du trenger trening i å kontrollere pusten uten pose, og å minne deg selv om at du kommer til å overleve selv om du får pustevansker!

Begynn på yogagruppe som fokuserer på pust (SATS har litt fokus på pust, men det finnes andre grupper som er bedre på akkurat det. Sjekk med LHL-kurs, dersom det finnes i ditt nærområde).

Hvis det ikke finnes noen yogagrupper i nærheten; kjøp en bok (igjen; sjekk at det er fokus på pust), og øv for deg selv.

og følg i tillegg legens anbefalinger, dersom de virker fornuftige.

[Gjest rulla]

Takk for alle innspill!

jeg hadde så angst når jeg skrev tråden at jeg nesten hadde glemt den.

noen dager er bedre.

den boka skal jeg ta en nærmere titt på, det samme med alt det andre dere forteller. kanskje yoga kan være noe for en gutt og.

det med kognitiv terapi det har jeg blitt obs på. skal begynne til behandling om 1 mnd. syns det er lenge å vente nå for tiden.

prøver og prøver. tar det lang tid? vanskelig spørsmål vet jeg, men øvelse gjør mester, sant?

er så sliten av meg selv.

sliten av tankene og angsten jeg vet er unødvendig.

jeg angrer på så mye. klarer ikke sitte stille. jeg trener hver dag. har fortsatt masse energi.

har tenk. har jeg adhd? eller noe annet? manisk depressiv? kan det ikke komme i alle former og varianter? tenker at kanskje det er noe mer enn angst?

siden jeg reagerer så mye med agressjon. Jeg konsentrerer meg nesten ikke heller. er så glemsk av denne angsten.

takk for gode råd!!

[umbra]

En teknikk som kan være til hjelp for noen er rett og slett å tenke: hva er det verste som kan skje..? Og er det virkelig (livs-)farlig..?

For eksempel: du kjenner panikken komme over deg når du skal over veien. Det er ingen overhengende fare for noe, men panikken kommer allikevel. Spør deg selv: Hva er det verste som kan skje..?

Poenget er at man jo ofte ikke vet helt hva man har panikk for. Hva er du redd for..? Å falle..? Å besvime..? Irrasjonelt: å gå i oppløsning, forsvinne osv...? Sett ord på det inni hodet ditt - spør deg selv: hva er det verste som kan skje nå..? Og er det egentlig så farlig..? Det verste som kan skje er kanskje at du da faller der du står - besvimer kanskje. Det er ikke sikker det er noen stor sak - og du dør i all fall ikke (viktig poeng).

Det kan hjelpe deg inn i en mer rasjonell tankebane.

Ellers er jo terapi med en god psykolog viktig for å løsne slike fastlåste reaksjoner.

Du spør om det kan være noe mer: angst er ofte et symptom på at noe er galt. Og dermed ikke noen "sykdom" i seg selv - selv om det er forferdelig ubehagelig og skremmende. Panikkangst er ofte sammenhengende med psykisk ubalanse - naturlig nok...

Håper du får en god terapeut - lykke til!

[Gjest Gjest]

Takk for alle innspill!

jeg hadde så angst når jeg skrev tråden at jeg nesten hadde glemt den.

noen dager er bedre.

den boka skal jeg ta en nærmere titt på, det samme med alt det andre dere forteller. kanskje yoga kan være noe for en gutt og.

det med kognitiv terapi det har jeg blitt obs på. skal begynne til behandling om 1 mnd. syns det er lenge å vente nå for tiden.

prøver og prøver. tar det lang tid? vanskelig spørsmål vet jeg, men øvelse gjør mester, sant?

er så sliten av meg selv.

sliten av tankene og angsten jeg vet er unødvendig.

jeg angrer på så mye. klarer ikke sitte stille. jeg trener hver dag. har fortsatt masse energi.

har tenk. har jeg adhd? eller noe annet? manisk depressiv? kan det ikke komme i alle former og varianter? tenker at kanskje det er noe mer enn angst?

siden jeg reagerer så mye med agressjon. Jeg konsentrerer meg nesten ikke heller. er så glemsk av denne angsten.

takk for gode råd!!

Yoga er definitivt noe for gutter også. Det er jo primært skapt av menn og nesten utelukkende praktisert av menn gjennom flere tusen år. Det er først i dag at kvinner har tatt over. Dessuten så trenger ikke yoga bare være forsiktig tøying. Mange yogatyper er beinhard trening og gir svært veltrent kropp.

Siden du også sliter med konsentrasjon og aggresjon er nok yoga, pustearbeid en god ide. Jeg ville også vurdert å prøve akkupunktur. Det vil kunne roe deg ned en god del og da blir det igjen lettere å jobbe med alt annet.

[me_too]

Puste i pose-trikset hjalp ikke på meg. Dessuten er det lett å få mer panikk fordi man ikke finner pose fort nok.

Sitt ned på rompa, slapp av i bena og bøy overkroppen helt ned i fanget. Så sitter du sånn til du har kontroll på pusten. Det eneste du skal tenke på er å puste, inn og ut, pust, pust. Når du føler du har kontroll kan du rette deg litt opp, og så venter du til har kontroll igjen, osv.

Jeg er dårlig på å forklare.

[Kayli]

Min svoger har hatt diagnosen panikkangst i 15 år. Han har i løpet av disse årene hatt både gode og svært dårlige perioder. Et par ganger har han blitt akutt innlagt. Nå har han hatt en lengre periode som har vært svært bra; den beste på mange år. Det som har hjulpet han mest de siste åra er:

- Å oppsøke hjelp! Det er viktig at du har tiltro til behandleren din. Hvis du føler at behandlingsopplegget ikke fungerer, så be om alternativer.

- Treningskontakt: Mange steder kan du få en treningskontakt; en som er kurset med tanke på å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å komme seg ut og trene. Har du en dårlig dag og ikke orker tanken på trening, vil denne personen dra deg med likevel.

- Å følge med på medisinene - min svoger var svært feilmedisinert fra et behandlingssted. Han hadde bl.a. gått på sovemedisiner, noe han overhode ikke trengte.

Håper noe av dette kan være til hjelp for deg, selv om behandlingsmetodene selvsagt ikke er like for alle.

Lykke til!

[Gjest Alexandra]

Det begynte en helt vanlig dag på skolen.. Det var time og plutselig fikk jeg en følelse av at jeg ikke fikk puste skikkelig. Jeg begynte å hyperventilere og det endte med at jeg måtte springe ut døren og vekk fra alle folkene. Prøvde å puste vanlig, men jeg ble bare mer og mer svimmel. Til slutt måtte jeg bare ringe mamma. Dagen etter skulle jeg prøve igjen men det samme skjedde. Dette endte med at jeg ikke turte å ta bussen, sitte i klasserommet, gå ut, gå i butikker og være hjemme med venner uten mamma. Det å ha med mamma overalt er ikke noe særlig når man er 11 år.. Mamma tok meg med til psykolog og jeg fikk hjelp. Vennene og lærere ble også informert om angsten min og jeg kom gradvis inn i det mer normale livet igjen. Takket være psykologen. En dag var alt over, jeg hadde et normalt tenåringsliv igjen. Nå har det da gått litt over 3 år, jeg fyller snart 15 år og alt har vært helt greit fram til nå, igjen! Jeg var nettopp på tannlegen hvor hun ordnet på reguleringen min, da fikk jeg anfallet tilbake. Det gikk ganske bra, jeg overlevde liksom, men nå er jeg redd for å få tilbake anfallene, redd for å ikke få leve et normalt liv som tenåring. Jeg har arvet angsten fra faren min, men det må være noe annet også. Nå når jeg er på denne alderen er det sosiale veldig viktig, jeg har mange venner og har et liv som ikke er så langt unna perfekt.. Så jeg skjønner det bare ikke. Jeg gidder seriøst ikke å begynne på nytt igjen!

Min historie fortalt.

- Hilsen ei jente som bare vil leve et normalt liv.

[AnonymBruker]

Puste-teknikker. Trening, kondisjon. Under kondisjonstrening kan pusten gå baluba, og da lærer man å puste roligere, langt inn i lungene og bruke magen godt.

Dessuten prøver jeg å tenke: hva er farlig? hvorfor skjer det nå? For meg så kan jeg få anfall når jeg får latterkrampe eller orgasme. Sannsynligvis fordi pusten går litt over stokk og stein. MEN jo mer jeg fokuserer på det og tenker "rolig, rolig" så går det bedre. Hvis jeg bare lar meg selv følge med kaoset så går det rett vest. Jeg prøver å hjelpe meg selv, ikke la det skje bare.

Jeg har også merket at det hjelper å se meg selv i speilet.. da ser jeg hva som skjer med meg selv og klarer å stoppe virker det som. Dessuten får jeg "øyekontakt" og det virker som det også hjelper. Prate med samboer hjelper også., Hvis jeg bare ligger og puster og hulker så er jo det det eneste man fokuserer på, men så fort jeg får noe som tar oppmerksomheten bort fra reaksjonen, så går det som regel bra.