Ta kontakt med det motsatte (eller samme?) kjønn i hverdagen

[AnonymBruker]

Det er jo en kjent sak at nordmenn flest ikke har så lett for å snakke med fremmede. Dette er for mange ofte vanskeligere når det er noen av det motsatte kjønn, og enda vanskeligere blir det hvis det er noen man har et godt øye til eller synes er attraktive. Ville ikke verden vært en koseligere sted hvis folk begynte å ta kontakt med hverandre? Og hvem vet, kanskje flere hadde funnet hverandre som et resultat? Vet ikke helt hva jeg vil med tråden, men tenkte det kunne være en tråd for å pushe hverandre til å ta litt mer kontakt med fremmede.

Så er det noen du gjerne vil ha kontakt med, men du tør ikke å ta kontakt? Eller har du kanskje tatt kontakt med noen idag? Eller kanskje du rett og slett har gledet noen? Hva som helst!

Jeg kan starte. Idag tok jeg kontakt med ei søt jente på trening. Gikk bare bort til henne, rekte ut hånda og sa "Hei, jeg synes bare du så så hyggelig ut så jeg tenkte at jeg skulle si hei" . Skal si hun lyste opp, som om det var dagens høydepunkt. Et ordentlig fast og godt håndtrykk ble det også. Hun svarte noe som "Hei! Så hyggelig da! Dette gjør folk altfor sjeldent", så smilte hun og klappet meg på skulderen. Skjedde ikke så mye mer for jeg var på farta, men hadde absolutt vært morsomt å møte henne igjen. Virket som ei veldig hyggelig jente.

Anonymous poster hash: 9cad2...6bf

[Gjest Leo Nardo]

Kult gjort! Jeg har også snakket med en del jenter på treningssenteret, men har hittil ikke invitert med noen ut. Og ja, de aller fleste synes det er hyggelig å bli kontaktet og kan til og med lyse opp som du beskriver det.

Har også fått en del bekjentskaper, både kvinner og menn, rett og slett bare ved å smile og si hei. Ofte går det av seg selv etter det. Faktisk vil jeg si at du gjør det mye lettere for deg selv om du snakker med 'alle' og ikke bare de du er tiltrukket av.

De tre siste jentene jeg 'datet' tok jeg kontakt med i hverdagen. Har en jente fra universitetet i kikkerten nå som jeg tenker å ta kontakt med når jeg ser henne igjen. Kan rapportere tilbake når jeg har gjort det, skjønt jeg er så begeistret for henne at det kanskje fortjener en egen tråd. Lol.

[sunflower]

Jeg synes absolutt det burde bli mer akseptert og slik også "enklere" å ta kontakt med fremmede i hverdagen. I Norge skal vi være så private og inneslutta, og alle fremmede skal bare plage oss, liksom

I dag har jeg vært på jobb i klesbutikken min, og mens fruen kikket på klær slo jeg av en prat med hennes mann om været, turveier i byen vår, og hvorvidt det er ok å gå med sokker i sandaler eller ei (vi var enige om at det ikke var ok). Jeg synes det er så utrolig hyggelig å dele en liten del av livet med en fremmed, slik at vi alle kan lære litt mer om de vi deler jorden med!

[Gjest brutal_mann]

Gjør det med meg og jeg vil bli stående å lure på om du burde blitt sendt på avrusning eller fått hjelp for andre problemer...

[Gjest Nordavind]

Jeg skulle gjerne gjort sånt men tør ikke.

[Gjest Leo Nardo]

Jeg skulle gjerne gjort sånt men tør ikke.

Hvorfor ikke?

Jeg ble veldig nervøs første gangen jeg stoppet en jente på Blindern og introduserte meg selv. Strekte til og med ut feil hånd. Haha! Hun var forlovet, men tror hun var smigret. Og jeg følte meg helt fantastisk fordi jeg hadde gjort det jeg egentlig ønsket.

Med den første av de tre jentene jeg nevnte lenger oppe kjentes det ut som om beina mine skulle svikte når jeg innså at jeg faktisk kom til å invitere henne med ut, men jeg hadde bestemt meg og gjorde det uansett. Hun ble rød som en tomat, men sa ja.

Den siste av de tre var jeg ikke nervøs i det hele tatt. Kanskje et lite sug, men ikke noe mer. Så det går over.

Hun jeg har i kikkerten nå gir meg et lite angstanfall hver gang jeg ser henne. Trolig fordi jeg liker henne så godt.

Uansett, den eneste forskjellen på meg og deg er at jeg gjør det selv om det kan oppfattes som ubehagelig og skummelt. Synes følelsen av å ikke ta kontakt og å angre etterpå er langt, langt verre.

Endret 19. august 2014 av Leo Nardo

[Gjest Leo Nardo]

Jeg synes absolutt det burde bli mer akseptert og slik også "enklere" å ta kontakt med fremmede i hverdagen. I Norge skal vi være så private og inneslutta, og alle fremmede skal bare plage oss, liksom

I dag har jeg vært på jobb i klesbutikken min, og mens fruen kikket på klær slo jeg av en prat med hennes mann om været, turveier i byen vår, og hvorvidt det er ok å gå med sokker i sandaler eller ei (vi var enige om at det ikke var ok). Jeg synes det er så utrolig hyggelig å dele en liten del av livet med en fremmed, slik at vi alle kan lære litt mer om de vi deler jorden med!

Enig!

Men jeg må samtidig si at det faktisk ER akseptert å ta kontakt med fremmede i hverdagen. Har hittil aldri opplevd noe negativt, men man opplever kanskje at noen blir overrasket og til og med satt ut ettersom det ikke er så vanlig her til lands.

[Gjest Nordavind]

Hvorfor ikke?

Fordi jeg vet ikke engang hva man skal si når man stopper noen på den måten

[Gjest Leo Nardo]

Fordi jeg vet ikke engang hva man skal si når man stopper noen på den måten

Start med å holde blikkontakt når du går på gaten og smil til folk. Legg merke til menneskene rundt deg og vis at du ser de, bryr deg og anerkjenner deres eksistens.

Neste steg er å si hei.

Med fare for å skryte av meg selv så har jeg fått tre lapper på lesesalen i løpet av ett år og det eneste jeg har gjort er å smile og gi god øyekontakt. Ok. Kanskje et litt lurt smil.

[draug 75]

Jeg har hatt noen turer ut med ei jeg traff på bussen. :-)

Det å møte fremmede i hverdagen har nok litt med å være dagligdags. Noen gang sittet på "samvirkelagskafeteriaen" og plutselig befunnet deg i samtale med en pensjonist?

[AnonymBruker]

Kult gjort! Jeg har også snakket med en del jenter på treningssenteret, men har hittil ikke invitert med noen ut. Og ja, de aller fleste synes det er hyggelig å bli kontaktet og kan til og med lyse opp som du beskriver det.

Har også fått en del bekjentskaper, både kvinner og menn, rett og slett bare ved å smile og si hei. Ofte går det av seg selv etter det. Faktisk vil jeg si at du gjør det mye lettere for deg selv om du snakker med 'alle' og ikke bare de du er tiltrukket av.

De tre siste jentene jeg 'datet' tok jeg kontakt med i hverdagen. Har en jente fra universitetet i kikkerten nå som jeg tenker å ta kontakt med når jeg ser henne igjen. Kan rapportere tilbake når jeg har gjort det, skjønt jeg er så begeistret for henne at det kanskje fortjener en egen tråd. Lol.

Ja, var fornøyd med det! Du er nok mer befart enn meg når det gjelder dette området. Jeg har hatt ganske kraftig sosial angst i lang tid, men jeg har endelig klart å gi litt mer slipp på den. Av en eller annen grunn så synes jeg det er enklere å gå bort til ei jente jeg er tiltrukket av enn ei jeg ikke er det, så da blir det ofte dem jeg går bort til. Når det er sagt så er det jo flere folk jeg er på hils med som jeg egentlig ikke kjenner.

Anonymous poster hash: 9cad2...6bf

[AnonymBruker]

Har ikke helt vært i "ta kontakt"-humør idag, så mens jeg tuslet litt rundt i byen så fant jeg egentlig ikke ingen spesielle jeg ville gå bort til. Klarte likevel å være litt flink på trening om ikke annet. Var ei jente der som så veldig rart på et apparat, så jeg viste henne like greit hvordan det funket. Alltid hyggelig å hjelpe til. Også småpratet jeg med en fyr som jobber der som jeg tilfeldigvis traff når jeg var på sommerferie i hjembyen min.

Noen andre som har tatt kontakt med fremmede idag?

Anonymous poster hash: 9cad2...6bf

[AnonymBruker]

Jeg prøvde på Kiwi i dag… Døra ut ville ikke åpne seg så jeg sa til mannen ved siden av meg "ser ut som vi får bli her i kveld" med et lite smil.. Han bare så på meg.. Etter mye om å men når døra endelig kom opp sa jeg "nei, se der.. vi får visst komme hjem likevel"… Han så på meg.. sa ikkeno…

Jaaahh.. vellykka.

Anonymous poster hash: b39b5...106

[AnonymBruker]

Jeg har hatt noen turer ut med ei jeg traff på bussen. :-)

Det å møte fremmede i hverdagen har nok litt med å være dagligdags. Noen gang sittet på "samvirkelagskafeteriaen" og plutselig befunnet deg i samtale med en pensjonist?

Det er jo bra! Nei, jeg er nok egentlig en helt vanlig nordmann på dette punktet gitt. Er bare nå i senere tid jeg virkelig har gått inn for å ta kontakt med folk i det daglige, men bedre sent enn aldri er det ikke sånn man sier?

Anonymous poster hash: 9cad2...6bf

[AnonymBruker]

Jeg prøvde på Kiwi i dag… Døra ut ville ikke åpne seg så jeg sa til mannen ved siden av meg "ser ut som vi får bli her i kveld" med et lite smil.. Han bare så på meg.. Etter mye om å men når døra endelig kom opp sa jeg "nei, se der.. vi får visst komme hjem likevel"… Han så på meg.. sa ikkeno…

Jaaahh.. vellykka.

Anonymous poster hash: b39b5...106

Hehe, han var vel sikkert helt sjokkert over at noen tok kontakt med han. Eller kanskje han faktisk ikke var norsk? Men det der var i alle fall et bra initiativ du. Fortsett med det!

Anonymous poster hash: 9cad2...6bf

[AnonymBruker]

Start med å holde blikkontakt når du går på gaten og smil til folk. Legg merke til menneskene rundt deg og vis at du ser de, bryr deg og anerkjenner deres eksistens.

Neste steg er å si hei.

Med fare for å skryte av meg selv så har jeg fått tre lapper på lesesalen i løpet av ett år og det eneste jeg har gjort er å smile og gi god øyekontakt. Ok. Kanskje et litt lurt smil.

Ja, det er nå jeg skulle vært student gitt! Der møter man jo fremmede mennesker hele tiden og mange av dem ser man jo igjen ganske ofte. Joda, man møter akkurat like mange fremmede når man går nedover gata, men terskelen for å stoppe noen der er vel litt større enn inne på campus kan jeg tenke meg. Drev ikke med sånne ting som det her da jeg studerte selv dessverre.

Anonymous poster hash: 9cad2...6bf

[Gjest Leo Nardo]

Ja, var fornøyd med det! Du er nok mer befart enn meg når det gjelder dette området. Jeg har hatt ganske kraftig sosial angst i lang tid, men jeg har endelig klart å gi litt mer slipp på den. Av en eller annen grunn så synes jeg det er enklere å gå bort til ei jente jeg er tiltrukket av enn ei jeg ikke er det, så da blir det ofte dem jeg går bort til. Når det er sagt så er det jo flere folk jeg er på hils med som jeg egentlig ikke kjenner.

Anonymous poster hash: 9cad2...6bf

Jeg er ikke så veldig befart, men det kommer seg. Kult at du utfordrer angsten din i hvert fall. Det er ofte det som må til. I ettertid ser man gjerne at det ikke var noe å være redd for i det hele tatt.

Ja, det er nå jeg skulle vært student gitt! Der møter man jo fremmede mennesker hele tiden og mange av dem ser man jo igjen ganske ofte. Joda, man møter akkurat like mange fremmede når man går nedover gata, men terskelen for å stoppe noen der er vel litt større enn inne på campus kan jeg tenke meg. Drev ikke med sånne ting som det her da jeg studerte selv dessverre.

Anonymous poster hash: 9cad2...6bf

Ja, universitetet er en gullgruve, men det skjer ikke av seg selv der heller. Allikevel er det nok enklere enn på åpen gate. Særlig om man får muligheten til å sende noen blikk og noen smil først.

[AnonymBruker]

Tror det er litt forskjell på by og bygd også her da.. Jeg er fra bygda og der var det helt naturlig å slå av en prat med noen hvis anledningen bød seg.

Når jeg flyttet til oslo og sa "hei" til bussjåføren når jeg gikk på bussen så han rart på meg. Når jeg spurte om setet var ledig ved siden av noen så det ut som de hadde sett et spøkelse osv.

Jeg har tilpasset meg bylivet og er ikke unødig hyggelig lenger

Anonymous poster hash: b39b5...106

[AnonymBruker]

Er ikke så lett da, jeg er sjenert, klart jeg kan si hei til en jente, men jeg aner ikke hva jeg skal si etter det. Må som oftest kjenne perosnen for at samtalene skal flyte.

Anonymous poster hash: 393c0...f19

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så veldig befart, men det kommer seg. Kult at du utfordrer angsten din i hvert fall. Det er ofte det som må til. I ettertid ser man gjerne at det ikke var noe å være redd for i det hele tatt.

Ja, universitetet er en gullgruve, men det skjer ikke av seg selv der heller. Allikevel er det nok enklere enn på åpen gate. Særlig om man får muligheten til å sende noen blikk og noen smil først.

Du virker nå ganske befart på måten du snakker på i alle fall. Ja, hvem skulle trodde at jeg drev med det her?! På ungdomsskolen så turte jeg ikke en gang å kjøpe en is på narvesen alene og har vel hatt problemer med sosial angst til langt oppe i 20-årene. Har gjort mye for å jobbe med meg selv, men det jeg tror har hjulpet mest er å gå på nattklubb alene helt edru. Har gjort det 10-15 ganger og nå begynner det å føles naturlig. Forrige lørdag følte jeg at jeg kunne gå bort til hvem som helst uten de store problemene, selv om jeg helt sikkert nølte litt av og til. Selvfølgelig er det NOE nerver ute og går fortsatt, men det har forbedret seg mye. Siden jeg gjør det edru så føler jeg også at det har hjulpet meg til å ta kontakt med folk i hverdagen.

Anonymous poster hash: 9cad2...6bf