Frisk fra depresjon, men regerer sånn på stress

[Gjest Svarttrost]

Hei alle sammen!

Jeg har vært gjennom en moderat/alvorlig depresjon, men har nå blitt frisk og begynt med studiene igjen. Vært sykemeldt lenge(ca ett år) og får for tiden yrkesrettet attføring. Alt ser ut til å gå rette veien med meg nå, men jeg har bare ett problem, nemlig at jeg reagerer ganske mye på stress. Det kan være alt fra at jeg må springe til bussen fordi jeg har det travelt om morgenen til at jeg blir stresset av telefoner og en del "fram og tilbake" på jobb(helsesektoren). Er det noen som har blitt frisk fra depresjon/utbrenthet som har det litt som meg, altså reagerer ganske mye på stress? Hvordan takler dere jobb/studier og det som må gjøres i hverdagen?

[Gjest trille]

Hei!

Jeg har det akkurat på samme måte som deg! Jeg har også vært veldig deprimert og langtidssykemeldt, men er nå på yrkesrettet attføring og skal begynne å studere om ikke altfor lenge.

Jeg reagerer mye og fort på stress, og blir fort satt ut om ikke dagen blir som jeg har planlagt. F.eks om det dukker opp forespørsler fra venner, om jeg plutselig må løpe til trikken, e.l.

Jeg har ikke så gode råd på hva vi kan gjøre for å takle det bedre, men har litt troen på at om man øver seg på å stå i det så går det sakte men sikkert fremover for oss Det er ikke lett å takle plutselige omveltninger synes jeg. Får fort hetta! :-O

Noen dager takler jeg alt det som må gjøres i hverdagen, andre ganger streiker kroppen helt... slitsomt og frustrerende når man vil så gjerne.

Kanskje ikke så mye til hjelp, men hjelper litt å vite at man er fler som har det på samme måte!?

Gratulerer så mye med at du er kommet så langt som du har gjort i alle fall

[Gjest Svarttrost]

Hei!

Jeg har det akkurat på samme måte som deg! Jeg har også vært veldig deprimert og langtidssykemeldt, men er nå på yrkesrettet attføring og skal begynne å studere om ikke altfor lenge.

Jeg reagerer mye og fort på stress, og blir fort satt ut om ikke dagen blir som jeg har planlagt. F.eks om det dukker opp forespørsler fra venner, om jeg plutselig må løpe til trikken, e.l.

Jeg har ikke så gode råd på hva vi kan gjøre for å takle det bedre, men har litt troen på at om man øver seg på å stå i det så går det sakte men sikkert fremover for oss Det er ikke lett å takle plutselige omveltninger synes jeg. Får fort hetta! :-O

Noen dager takler jeg alt det som må gjøres i hverdagen, andre ganger streiker kroppen helt... slitsomt og frustrerende når man vil så gjerne.

Kanskje ikke så mye til hjelp, men hjelper litt å vite at man er fler som har det på samme måte!?

Gratulerer så mye med at du er kommet så langt som du har gjort i alle fall

Hei igjen og takk for svar

Det er litt "godt" å høre at vi er flere ja(missforstå meg rett he he...) Ja jeg har også troen på at man må "stå i det" som du sier. Jeg er åpen om problemene der jeg studerer/jobber nå og det er veldig godt! Så jeg kan ta en pause om det skulle bli for mye. Blir helt svimmel og uvel av stress jeg, tror jeg må bygge meg opp sakte men sikkert, men tviler litt på at jeg vil tåle like mye stress som før jeg ble syk. Er redd for å få en ny depresjon hvis jeg går på en smell igjen. Tenker mye på om jeg vil klare arbeidslivet(som jeg ser på som ganske tøft) igjen. Men skal begynne med deltid og sakte prøve å komme opp til 80%. Ser faktisk ikke for meg at jeg skal klare 100% i helsevesenet.

Jeg har jo i denne perioden vært litt lite aktiv, så jeg har begynt så smått å gå turer og det håper jeg hjelper. Dessuten har jeg skaffet meg en bok som heter "mindfulness" eller noe sånt. Den skal hjelpe mot stress

Har du vært sykemeldt lenge da? Ja, håper det går bra med studiene dine

[Becka]

Godt å høre du er i gang igjen.

Dette høres ganske kjent ut egentlig. Tror det er viktig at du prøver å ikke stresse så mye. Stress er en uting, syntes jeg. Jeg kjenner at om jeg har stresset mye en dag, så blir jeg fyktelig sliten, og er jeg sliten kan jeg fort bli deprimert og få angst. Så forsøk å gjøre ting sakte! Ting som kan gjøres sakte, i allefall.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner godt igjen det du besrkiver.

Har vært kraftig utbrent, vert deprimert og slitt med angst\ panikkangst pga. jobb og elending helsenorge(tregt system)

Har vært rimelig bra oppegående på det psykiske plan i over 1 år nå. Men merker fort at jeg ikke tåler så mye stress og mas. Blir rett og slett uvel og svimmel jeg og da.

Hva som fungerer best på meg er å planlegge godt slik at det ikke blir så stressete. Gjør klart ting i god tid. Har jeg time noe sted beregner jeg god tid, helst så jeg er der en stund før. Og ikke stresser meg opp om jeg kanskje kommer litt forsinket til ting også.

Prøver å ikke lage stressede situasjoner. Det hjelper på meg.

Er ettervært blidt en kløpper til å tenke fremmover å planlegge ting på forhånd. Går det litt på skjeive en dag så ja ja,,, kom litt forsinket, men tenker som så at det ikke var såå farlig alikevel.

Rekker en ikke en buss, så går det sikkert flere senere.

Nå jobber ikke jeg ennå siden jeg er i rehab pga en skade. Så vet ikke hvordan det blir ennå den dag jeg skal i skole\jobb. Men har en god dialog med lærer\ arb.giver kan en forklare litt situasjonen slik at de ikke "går i taket" om en av og til kommer 5 min forsinket om det skulle skje en dag. Så slipper en å stresse om ting går litt på tverke.

Det går bedre og beder ettervært, men slike ting som dette tar tydelibvis lang tid.

[Gjest Gjest_Jente30_*]

Jeg har det på akkurat samme måte. Får ofte høre av folk at jeg er en person som ser ut til å stresse mye, og det er nok sant. Blir uvel av stress. Kanskje trikset er å tvinge seg selv til å beregne bedre tid, gå sakte i stedet for å småløpe, etc.

[Gjest trille]

Hei igjen og takk for svar

Det er litt "godt" å høre at vi er flere ja(missforstå meg rett he he...) Ja jeg har også troen på at man må "stå i det" som du sier. Jeg er åpen om problemene der jeg studerer/jobber nå og det er veldig godt! Så jeg kan ta en pause om det skulle bli for mye. Blir helt svimmel og uvel av stress jeg, tror jeg må bygge meg opp sakte men sikkert, men tviler litt på at jeg vil tåle like mye stress som før jeg ble syk. Er redd for å få en ny depresjon hvis jeg går på en smell igjen. Tenker mye på om jeg vil klare arbeidslivet(som jeg ser på som ganske tøft) igjen. Men skal begynne med deltid og sakte prøve å komme opp til 80%. Ser faktisk ikke for meg at jeg skal klare 100% i helsevesenet.

Jeg har jo i denne perioden vært litt lite aktiv, så jeg har begynt så smått å gå turer og det håper jeg hjelper. Dessuten har jeg skaffet meg en bok som heter "mindfulness" eller noe sånt. Den skal hjelpe mot stress

Har du vært sykemeldt lenge da? Ja, håper det går bra med studiene dine

Hehe, skjønner hva du mener, det ER godt å vite at andre forstår og vet hvordan man har det

Jeg har vært sykemeldt i halvannet år, så det skal bli litt av en overgang å komme ut i livet igjen. Kjempefint at du er åpen ovenfor skole og arbeid om din situasjon, det har man bare ting å vinne på! Og som du ser, det er ikke bare jeg som har svart på dette innlegget, det er tydelig at dette er noe som folk kjenner seg igjen i. Selv om det er slitsomt, er det i allefall en trøst Jeg håper også at jeg greier å være åpen for skolen om min situasjon, da vet jeg at jeg kommer til å bli møtt på en mye bedre måte, håper jeg i allefall. Og du, det er flotte mål du har satt deg for fremtiden. Det er faktisk ikke slik at alle MÅ jobbe 100%, bedre å jobbe deltid å fungere som best, fremfor å jobbe fulltid og bare orke å fullføre jobben sånn halveis...

Håper vi snakkes igjen, klem!

[Gjest stress her og]

Jeg opplever også at min stressterskel er lav, og blir det for mye mas får jeg lyst til å trekke meg tilbake. Det er mas om utdanning, hvordan det går med depresjonen min, hva jeg gjør i fritiden... lista er lang. Alle spør men alle er utvitende om at andre spør og jeg blir sliten når både venner og familie spør - det blir mas for meg. Ofte får jeg lyst til å stenge av mobilen og dra dyna over hodet, og noen ganger gjør jeg det. Jeg tror terskelen for stress er lav fordi man under en depresjon har en lav terskel og har depresjonen vart lenge, har man lært seg at sånn er det...og man må på en måte omprogrammere seg selv, men det tar tid.

Men kanskje jeg tar feil. I alle fall tar det tid å lære seg å takle stress igjen og å lære seg å si nei, og noen har lavere terskel enn andre.

[Gjest haren]

nå har ikke jeg hatt det akkurat som deg, men jeg reagerer av andre fysiske og "psykiske" grunner ganske negativt på stress. hadde en veldig belastende oppvekst som var fylt med mye bekymring og stress, samt fått lavt stoffskifte - og derav lav stresstoleranse.

for meg gir det både utslag fysisk og psykisk, og det kan også komme av "positivt" stress, altså selv om det er ting jeg liker å drive med.

først har jeg prøvd å forstå hvordan kroppen min gir signaler, og det tok ganske lang tind å skjønne.....har vel ikke skjønt det helt enda, for i perioder kan det føles som om kroppen hele tiden er på "kanten".

samtidig med at jeg har innøvd endel rutiner for å slappe mer av og ta ting mer med ro, har jeg også merket at jeg ikke har det bra heller når jeg tar "for mye" hensyn.

så jeg forsøker å veie opp situasjoner og spør hva jeg vil få ut av å gå hjem for å hvile kontra å eks delta i sosiale aktiviteter/jobb.

mine "faste" rutiner som jeg tror kan være lurt å innføre generelt for de fleste uansett i større eller mindre grad er:

- skriv lister ved mange gjøremål(eks jobb), og selekter ut det som MÅ bli gjort av en selv. er det mange ting, velg ut noen få i løpet av dagen.

- senk standarden på hva som må bli gjort hjemme, vurder å leie inn hjelp til vask e.l dersom dette er en stressfaktor

- forsøk å få nok søvn, helst rundt 8 timer. dersom jeg sliter med å sovne pleier jeg å tenke på at det også hjelper å hvile i sengen.

- meditasjon/avslapningsteknikker

- trening (alfa og omega, hjelper på søvnkvalitet og reduserer stress)

- etter aktivitet kommer hvile. (hvis jeg har har vært i byen en lørdags formiddag. så hviler jeg alltid på ettermiddagen dersom jeg skal noe på kvelden. derso man har barn kan man bruke kvelden etter de har lagt seg til hvile.

anbefaler også å lese enten om mindfullness eller the power of now, som handler om å leve i nået. har mange fine teknikker på å fokusere her og nå istedetfor fremtid elelr fortid som jo er det som utløser stress.

[Gjest Gjest]

Avspenningsteknikker, meditasjon, yoga, arbeid med pusten og meditasjon er de beste rådene jeg kan gi. Her er noe jeg skrev i en annen tråd som illustrer noe av hva det gjør:

Meditasjon, pusteøvelser, yoga og qigong er suverene virkemiddler for å bli kvitt alle typer psykiske problemer, kanskje spesielt angst. Disse tingene gjøre at alt i kroppen og psyken fungerer så nært opptimalt som mulig og gir i tillegg en avspenning som etter hvert blir helt ekstrem i forhold til hva folk flest opplever som avspenning at angst mer eller mindre ikke kan eksistere paralelt med den graden av avspenning. Bare det å korrigere pusten har en revlusjonerende effekt på angst. Jeg annbefaller deg at du googler litt om angst og pust så vil du forstå hva jeg mener. Du puster anntageligvis høyt oppe i brystet, kort og raskt og i et "omvendt" mønster av hva du skal hvor diafragma går den opp på innpust når den skal gå ned og ned på utpust når det skal gå opp. Dette mønsteret er omvendt av hvordan et nyfødt barn og en dypt avspent person puster og er bare ment å være et pustemønster som skal aktiveres i krisesituasjoner. Det aktiverer adrenalkjertlenes fight or flight respons o holder deg i en kontinuerlig tilstand av stress og angst og blokkering fra hva som foregår i kroppen din. Dette mønsteret kan snus med avspenning, øvelser for å fri opp pusten og for å perfeksjonere pusten (full yogic breath, belly breathing). Når man snut pusten tilbake så snur man også den fysiologiske responsen som holder deg i et angstmønster. Når du i tillegg lærer deg å puste ekstra dyyypt, jevnt og laaaangt og saaaaakte og ikke minst FRITT, så er det mer eller mindre fysiologisk umulig å samtidig ha angst. Med trening blir man i stand til å holde et korrekt pustemønster også i utfordrende situasjoner og dermed bli kvitt angsten så godt som fullstendig gjennom dette alene.

Et annet aspekt ved yoga og qigong er at det korrigerer og perfeksjonerer den fysiske kroppstrukturen på en måte som gjør at også psyken fungerer langt bedre. Om du er litt innsunket i korrsryggen ligger adrenalkjertlene og nyrene kontinuerlig i en klem og fungerer derfor ikke opptimalt og gir ditto problemer. Det samme gjelder alle de andre kjertlene og organene og nervebundtene som er det som skaper og styrer følelselivet. Videre er øvelsene i disse tradisjonene i stand til å manipulere mekanismer i kroppen til å produsere sinnsyke mengder endrofiner, oxcytocin og andre gunstige happystoffer etc. Etter litt trening gir nå 4 minutter med pusteøvelsen bastrika meg samme endorfinkick som en joggetur på godt over en time. Etter hvert som man kommer dypere og dypere i meditasjon og spenninger i kroppen oppløses så forløses også traumene og de vonde føelsene man har med seg fra tidligere i livet gradvis fordi disse har satt seg som som subtile speningsmønstre i kroppen. alle som mediterer opplever fra tid til annen at noe plutselig løsner etterfulgt av en strøm av gamle følelser og tanker og minner som så på et hvis helbredes av seg selv og etterpå føler man seg sinnsykt mye bedre. Videre lærer meditasjon deg å forholde deg til følelser og kroppslige fornemmelser på en måte som minimerer ubehag og psykiske problemer og som også gjør at det vonde man føler faktisk ikke gjør så mye selv når det er der. Dette er blitt studert mye i de senere årene og har gitt opphavet til to nye terapiformer, mindfulness based cognitive therapy og acceptance and commitment therapy som er de to "hotteste" og raskest voksende terapiformene i USA. Disse har vist langt bedre resulateter enn noen andre terapiformer men er enda ikke studert grundig nok til at man kan gi et definitift svar på akkuarat hvor effektive de er. Men tar man en titt på studiene som er gjort er det ingen tvil hos meg om at de er ekstremt effektive. Det finnes også seks studier som viser at pusteøvelsen sudarshan kriya kurerer deprsjon på 3 måneder hos ca. 80% av de som lærer den. Videre finnes det et stort materiale som viser en meget kraftig økning av selvrapportert lykke og reduskjon i psykiske plager etter en 2 mpneders periode med meditasjonskurs noe som også bekreftes av scanning av hjernen til de samme menneskene hvor man ser at de har betydelig økt aktivitet i hjernens lykkesntre og reduksjon i de sentrene forbundet med negative følelser. Studier av hjernen til folk som har meditert i mange år viser at de har en enorm aktivitet i sentrene forbundet med positive følelser, faktisk 7-800% høyere enn hos noen andre som noensinne er målt. I tillegg demonstrerer de en virtuos evne til å kontrolere sine egne følelsesmessige og fysiologiske tilstander. Les Daniel Golemans bøker healing emotions og destructive emotions how to overcome them for å lære mere om vitenskapen rundt.