Kjæresten min er inne i en dyp depresjon

[Gjest Luleå]

Kjæresten min er dypt deprimert. Han har vært det i tre uker nå. Han har det så vondt inni seg og jeg får like vondt inni meg når han har det sånn.

Han føler at han ikke duger til noe, at han ikke er noe verdt, at han bare lager rot av livet sitt, mitt og sine barns. Han forstår ikke hvorfor jeg kan være glad i han og tror at han gjør livet surt for alle.

Ingen av hans vanlige interesser ser ut til å bry han, han orker ikke noe, vil ikke noe, klarer ikke noenting. Han vil ikke ha sex, ikke ha kos, ikke ha nærhet, ikke ha oppmuntring, ingenting hjelper.

Prøver å gjøre alt for at han skal komme ut av depresjonen, men ingenting ser ut til å hjelpe.

Jeg har tigget på mine knær om han kan være snill å gå til legen og få hjelp, men han blånekter og sier at de ikke kan hjelpe han med sånne ting.

Er det noen som har erfaringer om dette? Hva kan jeg gjøre for at han skal komme seg ut av depresjonen?

[Nabodama]

Kjøp Johannesurt på apoteket, det hjelper på depresjoner

Fysisk aktivitet utløser "gledeshormoner", og hjelper ham til å føle at han "har gjort noe bra".

Menns depresjoner er ofte annerledes enn hos kvinner, vi snakker mer om det, de lukker seg mer.

Her står det om johannesurt:

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=321975

Her står det litt generelt om depresjoner:

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322389

Her forteller en mann om møtet med lege og lykkepiller

http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=26782

http://www.helsenytt.no/artikler/depresjon.htm

Jeg vil råde deg til å søke på ordet depresjon, da finner du mye du kan lese om emnet, og hva du kan gjøre for å hjelpe ham.

[lillesky]

Han må komme seg til legen. Første steg er å dra til legen, og deretter bli henvist til psykolog.

Det er svært vanskelig (om umulig?) å komme seg ut av en depresjon selv. Jeg tror ikke det er så mye du kan gjøre for å få han frisk (så fremt du ikke er psykolog/psykiater/psykiatrisk sykepleier), han vil dessverre slite deg ut.

Kan du få han til å lese denne artikkelen?

Lykke til!

[Gjest Cipralexia]

Den beskrivelsen du gir av kjæresten din, kunne passet like godt på meg for noen mnd. siden. Jeg trodde ikke noe kunne hjelpe, og at lykkepillen bare ville være en tynn hjelp. Der tok jeg skammelig feil! Jeg begynner nå å se lyset i enden av tunnellen, at det er en vits å leve videre og at jeg ikke er født hit utelukkende for å plage mine medmennesker, noe jeg faktisk trodde lenge. Jeg ser at du har fått gode svar på hvordan gå videre nå, jeg vil også råde deg til å motivere kjæresten din til et besøk hos fastlege og få resept på lykkepille. Min heter Cipralex. Noen her mener at kvinner kan ha lettere for å prate seg ut av depresjonen, det er jeg ikke enig i. Jeg er kvinne og har stengt meg fullstendig inne hittil, og vil hevde at påstanden er generaliserende. All forskning tilsier at det er fler forskjeller innad i kjønnene enn kjønnene imellom. Søk og lær!

[Gjest Luleå]

Tusen takk for raske svar!

Sitter her og gråter nå, er så redd for kjæresten min. Vet ikke hva jeg skal gjøre, føler meg veldig hjelpeløs. Når liksom ikke inn til han.

Synes spesielt den artikelen til Lommelegen som heter Fargeløse dager var fin. Skal vise han noen av disse her, og håper at han kan se det og skjønne litt og se et håp han også.

Jeg tror ikke han innser selv at han er deprimert heller. Han tror bare at alt er hans feil. Kommer aldri til å få han til å gå til legen, så det kan jeg bare glemme.

Hjelp, tenk om dette kommer til å vare i månedsvis og kanskje et år?

[Merneith]

Hjelp, tenk om dette kommer til å vare i månedsvis og kanskje et år?

En ubehandlet depresjon varer som regel i 6-8 måneder. Med behandling vil det antagelig gå over fortere, samt at sjansen for tilbakefall minker.

Med tanke på at dere har barn, så ville jeg virkelig satt hardt mot hardt her. Han MÅ komme seg til legen. Antakelig trenger han en henvisning til psykolog. Jeg forstår av innlegget ditt at han ikke vil dette, men hans depresjon går ikke bare utover han selv! Og du skal ikke bli hans sjelesørger, det hjelper ingen av dere.

Johannesurt har forresten dokumentert virkning mot milde depresjoner, mot dype depresjoner er det bortimot ubrukelig. Det virker på omtrent samme måte som antidepressiva, men i mye mye svakere grad (pluss at du aldri kan vite hva slags andre virkestoffer/avfallsstoffer som finnes i johannesurt-pillene..)

[Nabodama]

Min mann var også vanskelig å få til legen da han var deprimert, derfor nevnte jeg ting du kan lese selv, evt få ham til å lese. Johannesurt hjalp på mannen min, og jeg mener det er grunn til å prøve det først, i stedet for antidepressiva man får hos legen, ettersom disse ofte har tunge bivirkninger.

Jeg tror forresten at årsaken til at mannen min ble deprimert, var langvarig stress.

Jeg mener ikke at kvinner snakker seg ut av depresjonen, men at de kanskje sier i fra/forteller hvordan de har det på et tidligere tidspunkt enn mange menn gjør. Jeg har lest en artikkel om det, men fant den ikke igjen.

Håper det går bra med dere, og at han innser at han må gjøe noe med situasjonen. Det er nemlig første skritt, det å innse at her må det gjøres noe for å komme ut av det, og at dere snakker sammen om dette, og om hva som kan gjøres.

Psykolog hadde sikkert vært fint, men han vil jo ikke heller til lege. Mange har vanskelig for å godta at de er deprimerte, har det vanskelig psykisk osv, kanskje spesielt menn.....jeg vet ikke.

[Gjest Luleå]

Med tanke på at dere har barn, så ville jeg virkelig satt hardt mot hardt her. Han MÅ komme seg til legen. Antakelig trenger han en henvisning til psykolog. Jeg forstår av innlegget ditt at han ikke vil dette, men hans depresjon går ikke bare utover han selv! Og du skal ikke bli hans sjelesørger, det hjelper ingen av dere.

Vi har ikke barn sammen, han har barn fra et tidligere forhold.

Han tror at han løser alle problemene for meg om han ikke er i livet mitt. Jeg takler fint å være hans sjelesørger om han bare vil snakke med meg. Men han vil ikke snakke med noen og lukker seg helt inne.

Har jo sett på noen av artiklene dere har funnet fram at det gir bare grobunn for depresjonene og at det å snakke om det vil hjelpe. Jeg MÅ bare finne en måte å nå inn til han på. Han får ikke lov til å ødelegge seg selv sånn som dette

[Merneith]

Vi har ikke barn sammen, han har barn fra et tidligere forhold.

Han tror at han løser alle problemene for meg om han ikke er i livet mitt. Jeg takler fint å være hans sjelesørger om han bare vil snakke med meg. Men han vil ikke snakke med noen og lukker seg helt inne.

Har jo sett på noen av artiklene dere har funnet fram at det gir bare grobunn for depresjonene og at det å snakke om det vil hjelpe. Jeg MÅ bare finne en måte å nå inn til han på. Han får ikke lov til å ødelegge seg selv sånn som dette

Isolering er ofte et fremtredende trekk ved depresjon ja. Men jeg tror at du også undervurderer situasjonen hvis du tror at depresjonen vil lette om bare du når inn til han..

Har du kontakt med noen i familien hans? Jeg ville kontaktet dem hvis han ikke vil innse at han trenger hjelp. Kanskje det er det lille sparket som skal til.

[Grønn]

Du alene kan ikke nå inn til han og trekke han ut av depresjonen. Men du kan gjøre det du kan for å støtte han, og kanskje prate med familien hans eller venner, som sammen kan slå ring rundt han. Et godt nettverk kan bety veldig mye. Han må på et tidspunkt komme seg til en lege og få henvisning til psykolog.Det er også mulig å oppsøke en privatpraktiserende psykolog. Det er dyrt, men da slipper en den lange ventelista.

Jeg skjønner at dette er tøft for deg, og jeg vet hvor umulig det er å nå inn til noen som er dypt deprimert. Jeg vet også hvor umulig det er for andre å nå inn til meg når jeg har vært det.La han lese om depresjon, sånn at han forstår at det er det han har. Veldig ofte aner man ikke at man er deprimert, man tror bare man er håpløs og at alt er ens egen feil. Men det finnes veldig mye bra informasjon om depresjon på nettet, og han vil helt sikkert kjenne seg igjen.

Foreslå at du kan ringe og bestille time til legen for han, og at dette er den eneste måten han kan få hjelp på. Og JO, de kan hjelpe han med sånne ting, det er vanligere enn man tror.Legen SKAL ta psykiske problemer på alvor, på lik linje med fysiske.

Lykke til. Husk å ta vare på deg selv oppi dette, ikke la han slite deg ut.

[Gjest Gjest]

Nei, har dessverre ikke noen kontakt med noen i familien hans. Jeg har prøvd å oppmuntre han til å snakke med noen av de også, og han skulle prøve sa han. Jeg vet ikke om han har gjort det, og om det evnt kom noe ut av det.

Bør jeg få han med meg ut på masse turer (vi pleier å gå tur), kjøreturer (vi liker å kjøre), gjøre ting og tang hele tiden så han ikke trenger å tenke så mye, eller bør jeg la han være i fred?

[Nabodama]

Prøv å få ham med på ting han likte å gjøre før.

[Gjest lazuli]

Høres ut som en veldig vanskelig situasjon du i. Hvor godt kjenner du denne mannen, har du vært sammen med han lenge?

De fleste av oss opplever depresjon, men som regel er det bare tid og medmenneskelighet som skal til for at går over av seg selv. I noen tilfeller kan man reagere unormalt lenge og kraftig i forhold til det situasjonen tilsier. Ofte er det da snakk om en dypereliggende problematikk som krever behandling.

Som det er sagt over her, vil du komme til å slite deg ut om du tenker at du skal nå inn til han. Det er ikke gunstig å være "terapeuten" i forholdet....til og med psykologer/psykiatere og andre profesjoner med kompetanse må ha hjelp utenifra når sånt rammer de. Det eneste du kan gjøre er å overlate ansvaret for å søke hjelp til han...og så da selvfølgelig være et medmenneske.

[Gjest Luleå]

Jeg skal til legen selv i morgen for noe helt annet. Kan jeg snakke med han om dette og spørre han om råd?

Skjønner at han må til legen og få behandling, men jeg vet at uansett hva jeg sier, eller hva andre sier så kommer han ikke til å gå til legen. Hadde han gjort det ville alt dette vært mye enklere.

Føler meg fryktelig alene nå.

Kjenner han veldig godt, noen ganger tror jeg at jeg kjenner han bedre enn han gjør selv. Jeg ser ting veldig godt og veldig lenge før han, som omhandler han selv.

Tusen, tusen takk for svar!

[lillesky]

Jeg skal til legen selv i morgen for noe helt annet. Kan jeg snakke med han om dette og spørre han om råd?

Selvsagt kan du det. Og han har helt sikkert opplevd at flere før deg har spurt om det samme.

Jeg tror det vil være veldig lurt av deg å spørre legen din, slik at du får profesjonelle svar.

[Gjest lazuli]

Selvsagt kan du det. Og han har helt sikkert opplevd at flere før deg har spurt om det samme.

Jeg tror det vil være veldig lurt av deg å spørre legen din, slik at du får profesjonelle svar.

Signerer denne

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar. Skal snakke med legen i morgen.

Han har vært deprimert før, men ikke så ille som dette.

Vet noen av dere forresten om hvordan det er om han nå får hjelp. Kommer depresjoner tilbake uansett, eller blir man "frisk" en gang for alle? Dårlig formulert, jeg vet. Håper dere forstår hva jeg mener

[Solskinn]

Tusen takk for svar. Skal snakke med legen i morgen.

Han har vært deprimert før, men ikke så ille som dette.

Vet noen av dere forresten om hvordan det er om han nå får hjelp. Kommer depresjoner tilbake uansett, eller blir man "frisk" en gang for alle? Dårlig formulert, jeg vet. Håper dere forstår hva jeg mener

Han kan bli frisk, og han kan bli frisk for en periode. Generellt sett vil 50% av dem som har hatt en depresjon få flere i gjennom livet, men det kan gå lang tid mellom dem. Det er nok også lettere å komme seg gjennom de senere depresjonene dersom man sammem med en psykolog har kommet seg gjennom en, for da vet man kjennetegnene og vet hva som må til og da kan man lettere sette i gang prosessen. Dersdom man får medisiner for en depresjon vet man jo også til senere om dette fungerer og hv som fungerte, slik at man lettere kan starte medisinering om man skulle få flere. Siden han allerede har hatt flere depresjoner er det enda viktigere at han søker hjelp for dette for det viser at han er en person som har tendenser til å reagere negativt, og selvbebreidende på problemer, og det er nok sannsynlig at han vil få flere om han ikke får hjelp nå.

Men som sakt det er 50/50 så han kan like godt ikke få en ny depresjon.

Dersom han ikke tror at å snakke med noen kan hjelpe, så skader det jo ikke å prøve likevel? Det kan jo ikke komme noe vondt ut av det. Og det er viktig å si til legen at dette ikke er første gang han har vært deprimert. Om du vinkler det slik at du spør ham om han ikke ønsker å bli kvitt følelsene, og at alt kan være verdt et forsøk om ikke annet så er det kanskje lettere. Dersom man vinkler det til at han ikke MÅ få hjelp men at det kan være lurt å teste om ikke annet så er det kanskje lettere å akseptere?

Du bør absoludt forsøke å få ham med deg ut, bare en kort tur hjelper mye, lag små mål som en tur til butikken eller noe har stor effekt.

Lykke til.

[Gjest]

Det beste du kan gjøre er og støtte han så mye som mulig. Jeg er dessverre i samme situasjon som deg, dog han er ikke så derpimert, men det varer gjerne i lange perioder. Og gå til lege hjelper ikke ettersom det bare er i perioder, han har gått til psykiater før og de hjalp lite.

Jeg har automatisk lært meg etter en stund nå hvordan jeg skal oppføre meg når han er sånn, merker nå ganske kjapt om han er slik at jeg skal være der for han å kose med han og "passe" på han, og de dagene jeg gjerne må være litt forsiktig og passe på hva jeg gjør for å ikke tråkke han på tærne.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar. Skal snakke med legen i morgen.

Han har vært deprimert før, men ikke så ille som dette.

Vet noen av dere forresten om hvordan det er om han nå får hjelp. Kommer depresjoner tilbake uansett, eller blir man "frisk" en gang for alle? Dårlig formulert, jeg vet. Håper dere forstår hva jeg mener

Jo oftere man har hatt depresjon, jo større er sjansen for at den vender tilbake. Særlig hvis de er ubehandlet..

Kjipe fakta, men sånn er det nå.

Ved behandling er utsiktene mer usikre (men bedre), da behandling kan elimere årsaken til depresjonen..

Summa sumarium, FÅ HAN TIL LEGEN! Hvor lenge orker du å vente på at det blir bra? Og hva hvis dette vil gjenta seg med ujevne mellomrom? Depresjoner kan (vil) ramme oss alle, men det er ikke alle som nekter å la seg behandle..