Da er det slått fast. Det er ingen grunn til panikk selv om man oppdager sitt lille sjarmtroll på under året med munnen full av opptenningsbriketter. Det er ingen grunn til å se for seg røde firkanter med dødningehoder og etsemerker, og springe halvhysterisk rundt hjemme før man ringer giftinformasjonens døgnåpne telefon. Det er ingen grunn til det fordi noen allerede har gjort det for deg. I dette tilfellet er det meg det er snakk om. Og slik har jeg funnet ut at tennbriketter ikke er farlige. Om man greier å spise mye av det vil man nok oppleve at det har en viss smørende effekt på tarmen, ettersom det inneholder parafin. Men rent bortsett fra det...Ufarlig.Naturligvis er det facinerende i seg selv, ettersom dette er et barn som snur seg i vemmelse når du byr henne perfekt temperert hvetegrøt med frukt, og som stadig synes brødskive med syltetøy (f.eks) er så vemmelig å ha i munnen at hun bare lener seg fremover og lar den halvtygde klissete smørja forsvinne fra munnhulen ved hjelp av tyngdekraften. Men opptenningsbriketter altså... det rangeres tydeligvis høyt der oppe på favorittmatlista sammen med tørrfor til katt, og andre lekkerheter. Og det på tross av at det faktisk meget sannsynlig "smaker parrafin... "jajaLivbet er forunderlig