Mindre enn to uker igjen og smørmangel skaper skjelvende husmødre med kjevlen klar. Det blir vel ikke jul før kakene fyller boksene? Mindre enn to uker igjen, det er tiden der alt skal skje: Avslutninger på skoler, fritidsaktiviteter og eksamener. Julegaver skal handles inn til flere enn lommeboken tillater. Forskjellen mellom dem som har nok og litt til, og dem som knapt nok har til det daglige øker for hver julegave som blir kjøpt inn. Er det rettferdighet i sånt?

Hva kan vi gjøre for at færre skal føle seg utenfor, fordi de ikke har økonomi til å følge opp materialistiske forventninger?

Er det synd på dem fordi de selv har sørget for å havne i den situasjonen de er i, eller kan de takke seg selv uten sympati fra deg?