Våknet til ei lita jente som bestemte seg for å være skikkelig sur. Helt siden klokka 8 i dag tidlig har alt vært galt.

Hun sitter og roter med veska mi nå, så da er det rolig en liten stund og hu' mor sitt hode får en ørliten pause

Som om ikke det var nok så våknet gutten vår med sterke magesmerter, og endte opp med å ta blodprøver for både laktoseintoleranse og cøliaki på legekontoret. Svaret får vi om en uke omtrent. Akkurat nå så er det bedre, så det var jo heldigvis ikke blindtarmbetennelse denne gangen heller, slik som legene trodde for 3 uker siden!

Og nå rett etter middagen var spist satte gutten på 5 seg i fanget mitt, og sa dette til meg:

"Mamma? Nå når hun er så sint og sur, så skal jeg være snill nok for oss begge to!"

Og så gav han meg en "superkos" som han kaller det. Mosekos passer vel litt bedre å beskrive det som

Hva gjør vel litt forbigående magesmerter og surskap når de kan være så sjarmerende?