Hvorfor fordommer?
Kjære alle sammen. Jeg føler at jeg som kvinne MÅ skrive om dette emnet - fordommer. Jeg føler det er på høy tid, at vi som er kvinner står sammen og gjør noe med fordommer til kvinner, menn, barn og ungdom med ADHD syndrom f.eks. og ellers fordommer omkring alle med en psykisk lidelse. Alle er vi mennesker og alle har vi en verdi. Vi trenger alle positive oppmuntringer i hverdagen og vi trenger at andre forteller oss at vi betyr noe. Vi er alle avhengige av en erkjennelse fra de rundt oss - som forteller oss det når vi gjør noe bra. Den historien jeg skal fortelle nå er 100% åpen og ærlig, det er sannheten og den er tøff! Jeg er snart 30 år og har levd i psykiatrien fra jeg var 8 år til jeg var 25 år. Jeg fikk rett diagnose i 2003. ADHD. Først da fikk jeg medisinene jeg hadde "krav på". MEN - jeg måtte i privat praksis for å få hjelp. Det kostet 30.000 kr fordi jeg var voksen og fordi ingen på BUP hadde giddi å løfte en finger da jeg var barn. Da jeg skulle søke videregående med gjenstående skoleår, fikk jeg følgende svar fra PPT og OT; Du er for syk til å bli tatt inn på ordinært inntak og for frisk til å bli vurdert som særskilt elev, så beklager. Du kan ikke få skoleplass nå som du går på Ritalin. Jeg var sønderknust. Uføretrygda og hadde så lyst til å jobbe. Jeg ville vise hva jeg kunne med rett behandling, men ble aldri gitt sjansen. Tror dere jeg ga opp? NEI! Jeg gikk en dag på trykk i avisen med ansiktet på trykk i Romerike Blad og fortalte alle om hvordan det var da å leve med ADHD. Ville fortelle andre at de ikke var alene og at det å ha ADHD ikke er bare dritt. Jeg begynte så på skole for å utdanne meg privat til Tarotist. I 2007 bestod jeg eksamen med glans og var en av de beste. Jeg fikk jobb med det samme og gjorde suksess. Jeg ble i 2007 gravid og sluttet i jobben, la vekk medisiner, slutta og røyke og alt som betydde noe var mitt ufødte barn. Jeg fikk en sønn i mai 2008 og han var velskapt, frisk og fin. Jeg var rolig, og ble friskmeldt fra ADHD - da hormoner under svangerskapet hadde gjort meg frisk faktisk. Jeg er elsker å være mamma og det går som en drøm. Alt jeg ikke fiksa før, det fikser jeg i dag - uten medisiner! Utrolig? JEPP! 
Før var jeg en hissig og spinnvill jente, men nå... 
Full av liv, latter og livsglede. OG - jeg har startet eget firma! Jeg jobber hjemme og kombinerer jobb og mammarollen helt supert. Bortsett fra at noen henger seg opp i at jeg som Tarotist jobber med folk og har/har hatt ADHD - de ser på mennesker med ADHD som ustabile. Myter har ødelagt for oss ADHD pasienter, noe som er kjempe trist! Vi er ikke så gale som mange av dere tror. Bli kjent med oss, lær dere hva diagnosen er og ikke tro alt dere leser, men opplev en med ADHD og husk at ADHD er en av mange individuelle diagnoser - ingen ADHD pasienter er like. De dere opplever med ADHD i negativ forstand, er den gruppen av oss som ikke fikk nok eller riktig hjelp. Så husk, ikke døm alle fordi om du opplevde en eller to tilfeller negativt. Jeg gjør i følge mine klienter en super jobb. Fikk senest i dag en rørende epost fra en klient som skrøt meg opp i skyene! 
Vi med ADHD er kreative og virkelig sterke ressurs mennesker, men får ikke alltid vist hva vi kan. Jeg har takket være min hyperaktivitet også en karriere som proff danser i Norgestoppen på 80 og 90 tallet i Freestyle Disco Jazz. Jeg ble aldri sett ned på der, fordi hyperaktiviteten min var gull verdt i forhold til utholdenhet. Jeg kan mye jeg og er stolt av å ha ADHD, ser det som et pluss og ikke som noe negativt! 
Men vær så snill alle sammen - jeg ber dere, ikke snakk nedlatende om eller til oss med ADHD, vi er mennesker vi også, har følelser og forsøk og se for deg situasjonen motsatt! Hvordan ville du følt deg om noen rakket ned på deg fordi du hadde f.eks ADHD? Hadde du likt å bli mobbet, pekt på, ledd av og fornærmet? Neppe.... Så husk at alle mennesker har en verdi - med eller uten ADHD. Jeg vet at mange med ADHD kan irritere med sin selvmedlidenhet, men husk: Alle blir det de får høre hele livet igjennom om igjen og om igjen. De mangler selvfølelse, selvrespekt og selvtillit! Vis dem omsorg, forståelse og respekt, så vil du bli overrasket over responsen du får igjen. Gi oss en klem og ikke en finger, så skal di få mange klemmer og smil tilbake! Beklager eventuelle skrivefeil, men jeg tror de fleste er rettet opp. ADHD vet du, da blir det litt krøll i skrivinga med så små bokstaver
4 kommentarer
Anbefalte kommentarer