Mange i samme situasjon
I løpet av den tiden vi har vært prøvere, så har jeg egentlig følt meg veldig aleine. All motgang har jeg måttet takle på egenhånd, da jeg hele tiden har følt at sambo tok så lett på det (noe han egentlig ikke gjorde), og denne misforståelsen oppstod fordi vi ikke skjønnte alvoret med å kunne snakke sammen i en sånn vanskelig tid..
Etterhvert så lærte vi å leve med den tanken om at vi kanskje aldri kom til å bli foreldre (ja man kan faktisk venne seg til tanken, men ikke godta den). Så fikk vi snakket ut om problemene (som vi hadde hatt hver for oss, uten å fortelle den andre om det).
Da lettet det meste for oss, og vi bestemte oss for å søke om prøverørsbehandling.
I løpet av denne tiden lærte vi at vi må være åpne om det som skjer rund oss, ikke det at vi ønsker sympati eller at folk skal tenke "stakkars dem", men vi ønsker støtte og lykkeønskninger på den lage veien. Derfor har det vært til god hjelp å dele det med familie (den nærmeste selvfølgelig), venner, arbeidsgiver og de nærmeste kollegaene. 
Og bare på min arbeidsplass så er det 4 andre som er i samme situasjon (!?!), trodde nesten ikke det var mulig! Men det støtter meg i en ellers grei med alikevel litt tung hverdag
Jeg er ikke aleine om dette! Det er mange i samme båt/situasjon og jeg ønsker alle masse masse lykke til!!
Kjenner at jeg til tider ønsker de som sliter mer lykke enn andre, men det er vel bare sånn det er når men selv står i den situasjonen.
*lilles*
1 kommentar
Anbefalte kommentarer