Denne uka har jeg hatt vinterferie. Jeg skal ærlig innrømme at det har vært en av de lengste ukene jeg har opplevd på lenge.

Velger å kalle gutten min Ch, fordi da får jeg litt anonymitet.

Ch har vært opptatt med jobb hele uka. Jeg har ikke sett han i det heletatt, og nå begynner jeg å savne han veldig. Kan liksom ikke helt slutte å glede meg til å begynne på skolen igjen på mandag. Det virker litt feil, å glede seg til skolen, men jeg kan ikke noe for det!

Det som frustrerer meg mest er at han nesten aldri forsikrer meg om at jeg er jenta hans. Jeg var bortreist deler av denna uka, og var ikke tilgjengelig på annet enn telefon. Før jeg dro, sendte jeg han en lang melding der jeg fortalte han at jeg gleda meg veldig og at han måtte kose seg masse mens jeg var borte. Jeg fikk ikke svar før to dager etterpå, og der sto det at han var lei seg for at han ikke hadde svart og han skulle prøve å være mer tilgjengelig. Men hei mann! Er du ikke forelska du da? Tenker du ikke på meg?

Det er mulig at gutter og jenter reagerer forskjellig når de er borte fra hverandre. Jeg personlig går rundt å tenker på Ch hele tiden, og vil gjerne at han skal vite det. Jeg liker også å minne han på at jeg er veldig glad i han, noe jeg egentlig ikke får tilbake så ofte. I sta for eksempel snakket vi på msn. Han måtte plutselig gå, ingen hastverk, men han måtte gå. Det eneste jeg fikk som hade var "vi snakkes ". Hvor deprimerende er ikke det? Kunne jeg ikke fått et lite hjerte engang?

Noe av detta, pluss andre ting som jeg sikkert kommer til å nevne ved en seinere anledning, får meg bare til å tenke: er han forelska?

Det er følelser på spill!

Meg..