Tja hva skal man si da.Så alene man kan føle seg. Selv blandt venner.Jeg har det litt sånn for tiden. Hjernen er alene på en måte. Bare jeg vet hva som skjuler seg bak smilet og det blide ansiktet. Jeg liker det ikke. Jeg er en sånn som har alle følelser uttapåskjorta og da er det ganske kjipt å ikke klare å vise menneskene rundt meg hvordan jeg har det. JEg vil fortelle dem at jeg sørger. Men kanskje en dag vil jeg klare det. Nå smiler jeg bare. Og klarer jeg ikke det, så blir jeg hjemme. Og sånn orker jeg ikke å ha det rett og slett. Å være hjemme hos mamma og pappa er luksus!Lage middag sammen, shoppe litt, gå på beøsk til mammas venninner og mine venninner. Være lita jente igjen på en måte. Ikke ha noe annet ansvar enn å rydde av bordet og sveive støvsugeren.- Børste hunden kanskje og sørge for litt påfyll på dieseltanken.Mammer skjønner alt de. Og pappaer er best i verden.