Kvinner er enda merkeligere...
Det er stille i dag. Nesten merkelig stille. Det kan jo hende det har med at man endelig har funnet roen. At usikkerheten er blåst bort. Men dette er kanskje å håpe på for mye. Det virker som om selv kundene har forstått at jeg har godt av litt ro i dag. Sånn sett er det godt med hjemmekontor. Ta seg en kopp te og røre litt inne på kvinneguiden. Se sine egne problemer bli til bagateller.
Denne vidunderlige kvinnen jeg hadde datet over en god tid, begynte å snakke om pusterom. Det fikk hun. Jeg dro på tur med en kompis, men så var det feil også. Det var ikke mye å bli klok på, og hun ville heller ikke snakke om det. Jeg skulle være der og ikke være der. Det var kortversjonen fra forrige innlegg.
Jeg dro på denne gutteturen med en kompis, og fikk virkelig roen. Jeg vet han helst vil jeg skal være singel så han får mer tid sammen med meg til slike ting, så jeg tok hans råd med en klype salt, og enda større klyper salt ettersom alkoholen gikk ned. Men han hadde noen gode og innsiktsfulle øyeblikk. Det er på grunn av mangelfull kommunikasjon de fleste av forholdene mine har røket. Han mente jeg måtte gjøre det klart. Enten så snakket vi ut, eller så gikk vi hver for oss. Allikevel ville jeg gjerne gi henne litt tid før jeg fremsatte dette alternativet. Ville hun snakke, fikk hun ta kontakt med meg. Jeg er ingen spiller, selvom jeg vet mange kvinner liker litt drama og slik. Jeg kom hjem og hørte ingenting før søndag. Da kom det en sms om at hun ville møte meg hjemme hos seg. Allerede to timer senere var jeg på vei inn inngangsdøra i blokka hennes, og hastet opp trappene. Lettere nervøs. Hun åpnet døra og hang i halsen min. Det ble noen hete øyeblikk, før jeg klarte å rive meg løs og ba henne komme til poenget. Hun smilte som en sol.
- "Jeg valgte deg, jeg!", sa hun mens øynene hennes lyste.
- "Jaha, hva mener du?". Jeg trodde hun ville si at hun valgte meg til fordel for pausen, men ville gjerne hun skulle utdype.
- "Følelsene mine har vinglet en stund nå som du kanskje har skjønt? Men jeg valgte til slutt deg".
- "Hva valgte du bort?"
-"Følelsene for en annen".
- "En annen mann?"
- "Ja...". Hun ble mer alvorlig nå, når hun så hvordan jeg reagerte.
- "Har du datet oss begge samtidig?". Nå begynte jeg å bli mektig irritert, og passelig sjokkert.
- "Det kommer et punkt i alles liv der man møter noen ny og er nødt til å ta nye valg. Jeg ville være sikker på at dette valget skulle være riktig".
- "Over hvor lang tid?"
- "Ikke lenge..."
- "Hvor langt gikk dere?"
- "Er vi nødt til å gå der? Holder det ikke at jeg valgte deg?"
- "Dette har med dine holdninger å gjøre, så det er klart det er viktig for meg". Nå var jeg grinete. Som skrevet her på KG - pussig nok i dag - så misliker jeg sterkt at noen dater opptil flere samtidig.
- "Jeg ville bare være sikker..."
- "Ikke noe er sikkert, men man må ta en sjanse i stedet for å vingle slik. Det er å leke med andres følelser!"
- "Jeg ser ikke noe galt i dette. Vi hadde ikke lovt hverandre noe".
- "Nei, men jeg trodde ikke det var grønt lys til å date andre samtidig av den grunn".
- "Hovedsaken er at jeg valgte deg, er det ikke?"
- "Nei, hovedsaken er at jeg ikke kan la slike holdninger som dette ligge".
- "Da beklager jeg". Nå så hun faktisk snurt ut.
- "Jeg trenger å tenke litt", sa jeg og gikk ut døra.
Jeg satte meg på en cafè. Tok en kopp kaffe og tankene gikk. Jeg har opplevd dette før, men ikke med noen jeg har kommet så langt med. Som jeg hadde begynt å tenke på en fremtid sammen med. Det gjorde vondt. Da tikket det en tekstmelding inn.
"Savner deg. Kan du ikke komme opp igjen? Så vi får pratet ut?". Jeg svarte ikke. Så en halvtime etterpå kom det en til. ":-(". Jeg svarte ikke nå heller. På kvelden ringte hun, men jeg svarte heller ikke da. Så ble det stille. Nå på tirsdag gjorde hun vel et siste forsøk. Da kom det noen nye tekstmeldinger. "Han betydde ingenting", "Det er deg jeg vil ha", og "Han hadde liten pikk", var noen reale høydare. Jeg sendte en melding om at vi kunne prates på fredag. I parken. Håper det ikke regner. Hun aner nok hva som kommer til å skje ettersom det hverken er hos henne eller hos meg. Det var en fin tid, men jeg klarer ikke dette. Vil gjerne ha noen med bedre holdninger enn som så. Kommunikasjonen må være der hele veien, mener nå jeg. Er man usikker, begynner man ikke å date en annen?? Kom gjerne med innspill, og si gjerne i fra om jeg overreagerer.
3 kommentarer
Anbefalte kommentarer