Å være syk i velferdsnorge.
I disse valgtider er det mye snakk om trygdede og om fordelig av goder. Jeg legger merke til, også her på kg, at noen mener mennesker som ikke klarer å jobbe også skal klare seg med lite penger. Hvorfor skal vi straffes med dårlig økonomi? For min del er det ille nok å være syk om jeg ikke skal slite økonomisk i tillegg. Sponheim sa at det var riktig med høye egnendaler fordi vi må dele på utgiftene til å være syke. Men det er jo funksjonshemmede og de som er mye syke som betaler den regningen. Samtidig som de er de med minst penger. Hvor er logikken?Jeg ser brukere her på forumet som mener at syke ikke skal få noe hjelp fra det offentlige, maks støtte til en liten hybel. Men hvorfor skal ikke vi også ha mulighet for et godt liv? Som sagt så synes jeg det er ille nok å være syk. Noen mener det er for lett å bli uføretrygdet. Det kan jeg banne på at det ikke er. Mamma er blitt tvunget til å prøve å jobbe på tross av sykdom. Nå er hun blitt 10 ganger verre. Faktisk er hun blitt så ille at hun kanskje havner i rullestol. Jeg for min del tyna meg selv så hard at jeg ble liggende en uke på sykehus. Er det sånn vi vil ha det? Jeg har nå søkt uføretrygd. Alle sier det er så vanskelig å få. Tror politkerne jeg får det bedre om jeg skal få angst i tillegg til fysiske sykdommer? Her har jeg gått i over et halvt år uten inntekkt og uten å vite om jeg noensinne får det. Og folk sier det er folk enkelt? Dere kunne prøvd selv å sett hvordan det er. Å være syk, ha dårlig økonomi og i tillegg leve et liv i uvitenhet om fremtiden.
8 kommentarer
Anbefalte kommentarer