Tannlegen min er en artig fyr.

Ikke bare det er han er superduper snill, og tar noen fine "omveier" for og ikke betale i dyre dommer for en tannbehandling, men jeg tror jammen meg han er beriket med sterke intuitive evner.

Sånn som sist...

Jeg hadde avlyst noen timer hos han pga bihulebetennelse.

I tillegg til det fikk jeg en lei urinveisinfeksjon, som aldri så ut til å gi seg.

Jeg ble mest slapp av urinveisinfeksjonen, og lå og sov i flere dager i mens det verket litt i underlivet.

Når jeg så endelig kom til han, gikk han over alle tennene mine.

Alt var fint og flott, men jeg klaget nå litt over denne bihulebetennelsen.

Urinveisinfeksjonen fikk han ikke høre om. Jeg tenkte å spare han for den historien, så om det, var det tyst.

Han spør så om bihulebetennelsen min, og jeg sier som det er at den ikke har blitt så mye bedre etter at jeg fikk to antibiotikakurer.

- "Vel, da skriver jeg ut en ny kur", sier han. "Det burde ta knekken på det".

Jeg bare nikker og står og venter på resepten.

- "Og jo, jeg skriver ut en annen antibiotikakur til deg også. Slik at du slipper å ta så mange kurer til."

Ingenting er bedre, tenker jeg, og får respekten og drar hjemover

Jeg titter ned på resepten og ser at dette navnet på denne andre antibiotikakursen var nå litt spesielt.

Noe i meg bare visste at dette var mot urinveisinfeksjon! Hadde som sagt aldri hørt om den, men jeg hadde en sterk følelse på det.

Så kommer dagen hvor jeg endelig får somlet meg til å hente den.

Jeg får da streng beskjed om og ikke drikke alkohol i forbindelse med denne andre kuren, men som om ikke det var nok. Damen bak skranken sier at dette, dette tar virkelig knekken på urinveisinfeksjoner, og legger ut i det vide og det brede om hvor mye hun hadde slitt med dette før.

Jøsses, tenker jeg bare... En smule sjokkert, ja.

Jeg drar så hjem og søker den opp i felleskatalogen. Joda, den er for urinveisinfeksjon, og ikke noe annet heller.

Dette forklarer vel den flammen jeg en gang så ved siden av han.

I begynnelsen når jeg staret å gå til han så reiste han seg opp av stolen, og jeg ble sittendes å måpe fordi det kom en flamme opp fra stolen hvor han hadde sittet.

Jeg husker faktisk at jeg til og med følte varmen av denne flammen.

Lurte nå alltid på hva dette betø, men vet jo godt nå hva dette betyr!

Noen vil vel kalle dette en tilfeldighet, men jeg tror ikke det.

Jeg tror og er rimelig sikker på at denne tannlegen vet litt mer om ting han "burde vite", enn hva man kan tro.

Og han var vel den eneste som visste hva som skulle til for å ta knekken på denne urinveisinfeksjonen også, for ingen annen lege hadde gitt meg akkurat denne type antibiotika.

Lege og tannlege på en gang, eller nei... lege, tannlege og klarsynt (sterkt intuitiv i hvertfall). Finnes vel ingen bedre kombinasjon?

Nei nå er det kaffe på meg, og litt regnskap. Så skal jeg møte "frøken klarsyntmedium" senere i kveld! Det blir kjempe messig!