Overalt er dem....og jeg er sjalu...
Etter en veldig aktiv periode på SG, har jeg nå begynt å fått alt som har med gravidstoff i halsen. Jeg var en ivrig bruker av forumet, særlig da jeg brukte ladycompen flittig.
Jeg skyr alt som har med graviditet og gravide. Det er nemlig blitt et veldig sårt tema i og med jeg har hatt ønske om barn i noen år, men fordi omstendighetene har gjort at det er best å vente. Depresjon og liten baby henger ikke sammen i det hele tatt. På grunn depresjon har jeg jo heller ikke vært i arbeidslivet, og da lønner det seg heller ikke å få noe smått. I tillegg har jeg en mann som er klar på det at det blir ikke tale om å få noe baby før jeg har fått meg jobb, eller som han sier; da først kan vi begynne å snakke skikkelig om det.
Så når "alle" jeg kjenner blir gravide eller har unger, kjenner jeg at jeg blir sjalu, irritert og frustrert på samme tid. Jeg prøver jo å unngå temaet så godt som mulig, men det er ikke lett. I høst sprakk bobla, og et nylig bekjentskap som begynte å bli et godt vennskap, gikk til heden fordi jeg ikke greide å formulere meg skikkelig på grunn av sjalusi. Vet egentlig ikke om jeg angrer på det eller ikke, men til tider er det godt å vite at jeg slipper den belastningen med å høre på alt i forhold til svangerskapet.
Jeg høres kanskje bitter ut, og er det vel også. Jeg fikk til stadighet høre at du må gjøre sånn og sånn for å komme deg i arbeidslivet, så skal du se at det blir din tur snart også. JA! greit nok, men jeg har vært syk, og det er først NÅ jeg er frisk nok til å starte/bli ferdig med utdanningen som jeg ikke fikk fullført pga depresjon. Til tider skulle jeg heller ha ønska at jeg hadde vært en prøver i noen år. Da hadde jeg kanskje hatt rett til å være bitter, for sånn som det er nå er det kun de som har rett til det.
Inntil videre skal jeg loffe videre i livet og se hva som skjer. Stadig vekk opplever jeg noen som kommer glad og lykkelig, og sier de venter barn. Og jeg smiler pent tilbake og sier: Sååå koselig da....!
1 kommentar
Anbefalte kommentarer