Jeg har en tilståelse
Slik er det for meg: Mat = Følelser Følelser=Mat
Når jeg spiser, så spiser jeg følelsene. Når jeg kvitter meg med maten, så kvitter jeg meg med følelsene. Tror jeg.
Jeg prøver å oppnå noe: I de fleste tilfeller: regulere/dempe negative følelser, slik som: angst, stress, usikkerhet, dårlig selvtillit, sliten og lei.
I mindre tilfeller: forsterke positive følelser.
I sjeldne tilfeller oppnår jeg bonusfølelsen: eufori. («Det er noe asketisk over det.»)
Men i de fleste tilfeller: skam, ekstrem negativ selvfølelse og selvforakt, noe som forsterker sirkelen og ritualet dermed vedvarer.
Skam/negativt selvbilde = destruktivt handlingsmønster.
Destruktivt handlingsmønster = skam/negativt selvbilde
Det er et men. Mitt men, er: overspising for deretter å kvitte meg med maten, er min eneste nåværende kjente måte å ta en pause fra livet på. Jeg trenger en pause, som bare er min egen, hvor jeg kan være i min egen boble og rømme fra verden, meg selv og følelsene mine.
«min måte å rømme fra meg selv og følelsene mine på.»
Dette er min rus. Mitt dop. Og jeg er avhengig.
1 kommentar
Anbefalte kommentarer