Velkommen
Jeg giftet meg med min bestevenn A i 2011. Vi var unge, forelsket og håpfulle. Vi var kjærester siden 2006 før vi giftet oss.
Barn ville vi prøve å lage etter vi var gift. Vi begynte med samleie uten beskyttelse, skjedde det så skjedde det, vi ville ikke bruke eggløsningstester, måling av temperatur o.l. Vi tok det rolig og uten stress. Månedene gikk og testene negative. Vi hadde hørt at de fleste blir gravide etter ett år som prøvere, så vi fortsatte slik vi hadde gjort til nå.
Jeg oppsøkte en privat gynekolog for å ta noen tester og se om alt var bra hos meg. Det ble tatt blodprøver og innvendig ultralyd, alt så bra ut.
Når vi var prøvere i ett år uten å lykkes, tok vi en pause, jeg skulle gå på noen medisiner for acne. Ett helt år varte denne pausen.
Vi begynte smått å prøve igjen når jeg var ferdig med kuren, denne gangen brukte jeg eggløsningstest for å se om jeg i det hele tatt har eggløsning. Det dukka opp en smiley hver måned. Fortsatt ingen graviditet. Vi nærma oss enda ett år som prøvere og forstod at det var noe som hindra oss i å lykkes så vi tok kontakt med legen for utredning. A leverte sædprøve, resultatet var nedsatt sædkvalitet. Det ble funnet veldig få levende sædceller. Vi ble utrolig lei oss, vi ble usikre på om vi noen gang kommer til å få barn. Hvorfor oss? Tenkte vi. Denne dagen husker jeg veldig godt, vi satt begge på sofaen, holdt rundt hverandre og gråt litt i stillhet. Eneste måten vi kunne få biologiske barn var via assistert befruktning, og hvem vet om vi vil lykkes der.
1 kommentar
Anbefalte kommentarer