Jeg møtte henne på match.no, hun var fin, men jeg var skeptisk. Vi hadde pratet sammen lenge, sendt flørtete meldinger og hadde en god tone. Hun jobbet som ornitolog, fugleforsker, og hun hadde foreslått at vi skulle treffes. Hun ville ha meg med på fugletitting. Fugletitting var ikke helt på topp listen min over dating aktiviteter. Mer enn en gang på den lange kjøreturen tenkte jeg at dette var ett nytt lavmål, hele veien til Løten for å se på fugler med en eller annen dame fra nettet. Bilen min stoppet ved enden av en jordvei, hun hadde beskrevet det nøye og jeg hadde lite vansker med å finne frem. Det sto en Fiat Multipla der, "Faen!" ropte jeg høyt i bilen, jeg burde ha snudd. Om noen kjøpte en bil som så ut som en Smart bil hadde blitt voldtatt av en Lada, ja da måtte det være noe galt. Dyr var den også, sånn sett til hva du fikk for pengene. i det minste så det ut til at hun var alene, marerittet måtte være å dra på fugletitting med en hel gjeng ornitologer. Det var blitt høst og løvet hadde stort sett falt fra trærne, hvilke fugler var det egentlig som var igjen i Norge på denne tiden? Personlig hadde jeg liten erfaring med dyret, jeg hadde hatt en undulat når jeg var liten, men den hadde sultet i hjel da vi var på ferie og vi hadde begravd den i hagen. Mamma hadde holdt en tale og vi satt opp en grav stein, jeg husker at jeg tenkte jeg var for gammel for dette, men holdt kjeft. Mødre var rare når ungene kom begynte å bli voksne. Uansett, dette var en historie jeg trodde egnet seg dårlig som ice breaker for en som åpenbart likte fugler. Til og med navnet hennes hadde fugleklang, Jenny Trosterud. Jeg åpnet bagasjerommet, tok frem tur jakken min, la merke til at prislappen fortsatt hang på, rev den av, sjekket resten av klærne. Fy faen jeg var desperat, jeg hadde kjørt hele veien til XXL klokken åtte på kvelden og kjøpt tur klær, jeg hadde rettferdiggjort det med å si til meg selv at det var noe jeg trengte uansett. Skal jeg være helt ærlig kan jeg ikke huske sist gang jeg brukte en kikkert. Folk pleide synes det var perverst om man sto i vinduet i St. Olavs Gate med kikkert, dyr var den forresten også.

Jenny var ingen sted å se, det var en del løv på bilen hennes, noe som tydet på at hun hadde vært her en stund. "Jenny?" spurte jeg ut i skogen. Ikke noe svar. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg røyket, så hadde jeg hatt noe å gjøre isteden for å bare stå der med hendene i lommen. Det raslet brått i løvet, og en slank figur kom ut av ett kratt. Hun hadde roser i kinnene, og det hadde festet seg noen greiner og blader i den strikkede luen hennes. "Du må være Knut?" hun smilte med perlehvite tenner, det blonde bølgete håret ga henne ett døds søtt naturlig utseende. Som en uskylds ren bondepike. Vi ga hverandre en klein, "vi møtes for første gang og er nervøse" klem. Hun luktet godt, friskluft og en svak lukt av parfyme. "Du fant frem?" spurte hun. "Nei." svarte jeg. Hun så dumt på meg. "Jeg prøvde å være morsom." påpekte jeg. Hun så ut som hun tenkte, så smilte hun plutselig. "Haha, ja selvfølgelig. Om ikke hadde du ikke vært her." Jeg lurte på om det var sant det de sa om blondiner. "Det var en spøk." sa hun og smilte lurt. Etter det fant vi tonen. Jeg gikk bak henne, hun skulle vise meg ett bra sted å se grønnsisik. Humøret mitt steg umiddelbart ved muligheten til å nyte utsikten, buksene hennes var en smule stramme, noe som gjorde det åpenbart at hun hadde en velformet rumpe. Hun plystret ut fuglelyder mens vi gikk, noen ganger fikk vi svar, andre ikke. Den kalde friske luften, og følelsen av å være helt alene var magisk, kanskje det ikke var så dumt å kjøpe tur klær likevel. Her ute kunne alt skje. Tanken på at vi skulle ligge tett inntil hverandre her ute i ingensteds var pirrende. Omsider kom vi til en post, hun hadde lagt frem liggeunderlag og en termos, hun hadde vært her å gjort klar i forveien. Det stakk i samvittigheten at jeg på ett punkt hadde vurdert å snu, særlig når hun hadde strukket seg så langt for å gjøre dette hyggelig. Men jeg rettet meg selv, jeg hadde tross alt kjørt hele veien til Sandvika i går for å handle tur tøy.

Vi la oss ned på madrassen, vi lå på en liten forhøyning i terrenget. Hun helte opp en kopp kaffe og vi pratet om alt mulig rart en liten stund. "Skremmer vi ikke bort fuglene når vi prater?" sa jeg for å virke engasjert. Hun smilte lurt igjen, det slo meg at øynene hennes var smaragdgrønne, uskyldige på overflaten, men det virket som de skjulte noe. "Jeg har en overraskelse til deg." sa hun og reiste seg. "Ok?" sa jeg nysgjerrig. "Lukk øynene til jeg roper på deg. Ok?" hun så strengt på meg. "Ok?" jeg så spørrende på henne. "Lover du?" "Ja jeg lover." Jeg lukket øynene og jeg hørte henne forsvinne ned skråningen. Det varte og rakk, og jeg begynte å bli bekymret for at hun hadde stukket av. Kanskje som en ondsinnet spøk. Jeg ble liggende i mine egne tanker og drømte meg bort. Man la bedre merke til alle lydene i skogen når man lå med øynene lukket, rasling i løvet, svak fuglesang, og plutselig en kvinnestemme. "Nå kan du se." hørte jeg i det fjerne, tok kikkerten til øynene og så mot der lyden kom fra. "Hei din lille kikker?" kvitret hun til meg, med hva jeg bare kan anta var en forførende fuglestemme. Etter min beste gjetning var hun kledd ut som en grønnsisik, men skal jeg være helt ærlig er jeg ganske dårlig i ornitologi. Men i det minste var hun en sexy grønnsisik, fjærdrakten hennes var velpleid, og satt tett inntil de fine formene hennes. Skepsisen min kjempet en brutal kamp mot nysgjerrighet og kåthet, men kåthet vant. Jeg hadde ikke kjørt hele veien ut til Løten for å snu når sjansen bydde seg, om ikke annet ville det jo bli en god historie. Hun strøk vingene langs siden og ristet på fjærene, jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre. "Kom og ta meg." kvitret hun igjen. Hun skulle ha for at hun var rett på sak, og sykt nok, så merket jeg at jeg likte dette mer og mer.

Når jeg nærmet meg begynte hun å løpe fra meg. Ikke veldig fort, men jeg måtte øke tempoet for å holde tritt. Hun hvinte lekent når jeg halte innpå, og jo nærmere jeg kom, jo mer la jeg merke til at fjærdrakten hadde en forlokkende åpning i bunn. Ekstatisk økte jeg tempoet, det var ingen tvil nå, denne lille fuglen skulle knulles. Jeg halte innpå og tilslutt klarte jeg å få tak i henne og slo armene rundt henne. "Har deg." "Å nei!" lo hun med trillende latter, "Nå blir jeg vel bare nødt til å sette meg på grenen din!" De smaragdgrønne øynene var ikke lengre uskyldige, men sultne og kåte, hun strøk vingen sin oppover låret mitt, jeg hadde ikke lagt merke til det, men jakten hadde gitt meg en massiv ereksjon. Med overaskende eleganse klarte hun å dra av meg buksen, og gikk ned på kne. Brått ble jeg redd for at hun kom til å hakke på tissen min, men til min store lettelse hun fjernet nebbet og erstattet det med en våt varm munn. Munnen hennes jobbet med dype rolige tak, jeg følte jeg måtte gripe i noe, men jeg var redd for å ødelegge fjærstasen hennes. Hun sugde utrettelig, men jeg ville ha musa hennes, jeg tok henne forsiktig rundt haken og så henne dypt inn i øynene. "Nå er det min tur." Jeg prøvde å legge henne bakover, men hun protestere. "Forsiktig." sa hun, og førte meg ned på ryggen , satte seg over ansiktet mitt og gned musen sin rytmisk mot ansiktet mitt. Jeg prøvde å ignorere kilingen fra fjærene hennes, men de fikk meg til å skjære grimaser og le halvkvalt inn i musen hennes. Dette gjorde henne bare villere og hun kvitret høyt mens hun økte tempoet. Sivil økonomen i meg begynte å tenke at dette burde være for rart, jeg gjorde vanligvis aldri noe spesielt, og dette var mer spesielt en de fleste gjør i hele sitt liv. Historien lå så langt over grensen at det ikke engang ville være en historie jeg kunne fortelle til gutta, hva ville de si? Ville de tro meg? Alle disse tankene fylte innsiden av hodet mitt, mens resten ble gnidd inn med fittesaft og fjær.

Omsider reiste hun seg, gikk noen skritt bakover og satte seg på meg. Hun red meg intenst, med en varm trang mus som ga meg følelsen av at dette ikke var noe hun gjorde alt for ofte. Vingene hennes flakset mens hun tredde seg opp og ned på den stive pikken min, men jeg brød meg ikke lengre om at det var rart, jeg var for dypt inne i det nå. Kvitringen hennes ble til dype hese stønn, hun begynte nærme seg klimaks, så formelig brølte hun av nytelse, og falt ned på brystet mitt. Det ble for mye for meg, jeg tømte meg inni henne, ropte ut av full hals, kjente varmen og væsken fylle henne. Og så var det over. Jeg ble liggende der under henne, kjente noe av sæden renne ut og ned på meg. Vingene hennes strøk meg ømt, og jeg koste henne forsiktig tilbake, fjærene var glatte og var behagelig mot fingrene der de lå velstelt bakover. "Det er første gang jeg har knullet en grønnsisik." innrømmet jeg for å bryte stillheten. "Du har ett godt håndlag med fugler." påpekte hun, og jeg kom med ett til å tenke på undulaten min Lynet, og at det garantert var en historie hun aldri skulle få høre. Vi reiste oss, hun gikk bak ett tre og skiftet. Sammen pakket vi tingene og gikk hånd i hånd tilbake til bilen med smil om munnen. Noe i meg håpet at dette var en innimellom ting, og ikke en hver gang ting, i så fall kunne dette bli noe. Vi utvekslet numre, og jeg gledet med til å ringe henne i morgen.

Link til fler av Kontorians innlegg:

http://kontorianserotikk.blogspot.no/

OBS Ekstern lenke