Jeg fikk snakket med typen i dag. Viser seg at han har vært utro! Kom som en total bombe på meg. Vi satt bare i soffaen etter jobb og jeg spurte han rett ut om hvorfor han har vært så merkelig i oppførselen de siste dagene. Han løy i starten, men jeg fikk sannheten ut av han til slutt. Hva skal jeg foreta meg, det vet jeg ikke ennå. Typen fikk i hvert fall enveis trikkebillet til mora på andre siden av byen, og der får han bli noen dager, til jeg finner ut av hvor jeg skal gjøre av meg. Tankene er bare totalt kaos, ønsker ikke legge ut om detaljene her men la oss bare si at jeg var i rommet ved siden av når dette her pågikk og så frekt.

Jeg visste det egentlig hele tiden, typen har aldri oppført seg slik før. Visste det var noe galt. Allikevel føler jeg meg ikke så deppa, mer pga. sviket egentlig, men jeg føler at dette har vært i planene ganske lenge, føles sånn i hvert fall. Som det var ment til å skje. Kanskje det er på tide med et brudd. Kanskje trenger jeg noe nytt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke føler noe lenger. For ham. For hele situasjonen. Kanskje det er sjokket. Dette må fordøyes.