Frokost - 08.15:

- 6 jordbær

- litt mindre enn et halvt eple

- ca. 3 dl frokostblanding (havregryn+soyaflak)

- lettmelk 2 dl

Mellommåltid - 11.00:

- resten av eplet

- kaffe

Lunsj - 12.00:

- 2 brødskiver m/makrell i tomat+brunost m litt smør

kaffe + te i mellomtiden.

Så drog jeg i butikken. Føler meg dritt i dag. Er deprimert, har ikke lyst på trening, har ikke lyst å være sosial. Har sittet i timen og lurt på hva jeg skal spise til middag. Skal jeg være sunn og flink, eller skal jeg forsette dagen og være usunn og dum? Valget falt på det siste, og jeg begynte først å trøste meg med en sjokohasselnøtt fra nøttefabrikken. Så noen andre i butikken som kjøpte seg sjokolade, og bestemte meg så for å gjøre det samme. Lette etter en normal str. på fruktnøtt sjokolade, men endte med å kjøpe med en heeeel stoooor plate.

Klarte såvidt å dy meg med å åpne den før jeg hadde komt ut av butikken, såå gira var jeg på å stappe i meg sjokoladen. Helt forferdelig. Jeg kjører meg selv ned i grøfta, og enda lenger ned i depresjonen. Jeg tenker, jeg har full kontroll, og kan la være visst jeg virkelig vil. Men så vil jeg ikke nok, eller det er et eller annet som mangler når det gjelder motivasjonen til å være sunn, så jeg begynte å spise på sjokoladen, før jeg skulle stappe i meg middag.

tok først 4 ruter.

Middag - 16.00:

Lagde middag - fjordlands kyllinggryte + karri.

Spiste hele dritten, og fortsatte med kaffe og halve sjokoladeplaten med fruktnøtt. Så sa det stopp. Da var jeg mett, og jeg ga meg. Lurer på hva som feiler meg egentlig, eller hva som får meg til å stoppe. Sikkert fordi jeg er mett, ja. Men kroppen sier i fra når den har fått nok sukker også, utrolig nok.

Nå skal jeg jobbe med oppgave, å prøve å være glad. Vanskelig å prøve å akseptere seg selv, og bli glad i seg selv, når man stadig gjør feil valg. Er så utrolig naivt. Jeg vet jo alt som er feil, og alt som er rett, men vil av en eller annen grunn ikke forandre vanene mine.

Er ikke motivert nok.

Kaloriinntak i dag: 1900 kcal, allerede. Og klokka er bare 18. Jeg burde vært på trening i dag, men jeg gidder rett og slett ikke. Helsike.

Alt er jo min egen feil. Jeg vet jo at jeg spiser ofte nok, slik at forbrenningen ikke går ned, og jeg vet at jeg får i meg nok mat, siden jeg aldri rekker å bli sulten. Og dess mer jeg går på skole, og ser flotte tynne folk, som spiser mer eller mindre usunt. Desto mer deprimert blir jeg, fordi jeg ikke klarer å følge samme eksempel, men fortsetter med overspisingen, som jeg tydeligvis er så glad i.

Jeg har jo ikke engang egentlig lyst på sjokolade når jeg spiser det. Jeg gjør det bare for å gjøre det. Fordi jeg "kan". For et sykt, sykt hode. Samtidig synes jeg fedme er fælt, og er selv livredd for å bli overvektig. Men tydeligvis ikke redd nok. Kanskje det er fordi jeg vet jeg kommer til å fortsette å trene, derfor vet jeg også at det er mulig å forbrenne det som blir inntatt..dog ikke alt, da. I og med jeg alltid ender med kalorioverskudd, slik jeg sakte men sikkert legger på meg.

Jeg lurer egentlig på når dette ble meg? Når ble det meg å trøstespise og fylle seg opp med drittmat? Jeg har jo aldri vært den jenta før. Og alltid vært motivert til å trene, og spise übersunt. Jeg tror kanskje jeg føler jeg har vært så flink så lenge, at det nå er på tide å trosse alt som heter sunn fornuft, og kaste meg uti det. Ved å stadig utfordre meg selv og angsten, ved å spise mer og mer. For å "se" hva som skjer..samtidig som jeg egentlig, innerst inne, er livredd for utviklingen.

Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Jeg har så og si sluttet å kjøpe frukt og grønt, bare fordi jeg selv vet jeg ikke har motivasjon til å holde meg til bare det sunne. Nå finnes det bare svart-hvitt tenking, altså, sunt eller usunt, alt eller intet. Jeg er så lei av dette matgreiene.