Mitt første innlegg i 2014
Ja, jeg har altså ikke vært innom her siden jeg satt på rommet mitt hos min sønn på Kongsberg. Og det var i fjor! Godt nytt år, venner!
Det var kjekt å treffe familien igjen og å feire jul på norsk vis. Det er ikke så mye til det her. Men hos sønnen min var alle syke, så den som fikk seg en kraftig forkjølelse med bronkitt, var jeg.
Denne uken klarte jeg å gjennomføre to skoletimer på tirsdag, så måtte jeg melde pass og komme meg til lege. Sykemelding ut uken, og det gjorde godt. Heldigvis var bronkitten bakteriell, slik at jeg kunne få antibiotika. Nå har bjeffingen gitt seg, heldigvis.
Forrige søndag hadde vi en litt ekkel opplevelse, iallfall føler jeg det ekkelt i ettertid.
Vi var som vanlig på gudstjeneste. Vi bor jo vegg i vegg med kirken. Denne søndagen hadde vi kirkekaffe, og kirkekaffe hos oss betyr massevis av deilige smørbrød, kaker, kaffe, te, brus og vin. Det er mange som kommer til kirken denne ene søndagen for måneden.
Da mannen min og jeg kom inn til kirkekaffen etter at vi hadde vært innom leiligheten og lagt fra oss det vi hadde brukt på gudstjenesten, kom de to damene som hadde ansvar for maten, mot oss med oppspilte øyne.
"Har dere låst døren inn til leiligheten?" var det første de spurte om. Vi forsikret at det hadde vi. "Også under gudstjenesten?" spurte de. Vi nikket og lurte på hva som var så viktig.
De kunne fortelle at mens de var i sving på kjøkkenet, kom en mann inn i gangen. Det så ut som han leitet etter noe, "snuste" rundt alle steder. Våre venner gikk bort til ham og spurte om det var noe han ville. "Pater, pater" sa han og mumlet ett eller annet på italiensk.
Og så gikk han opp trappen til leiligheten vår. Han bar på en stor bag.
Da ble det liv i Marlis og Maja. De viste all sin autoritet og regelrett jagde mannen på dør.
Dersom han virkelig ville ha tak i mannen min, kunne han jo ha kommet inn i kirken. Men antagelig visste han at prestefolket var vekke mens det var gudstjeneste, og derfor kunne han gå inn og forsyne seg av det han fant verdifullt. Iallfall var det slik våre to venninner tolket. det.
Jeg er glad det finnes handlekraftige kvinner som viser mot og besluttsomhet.
Og jeg er innstilt på alltid å låse døren hereretter, også på dagtid.
Litt strikking har det blitt disse dagene. Jeg har ikke noe foto av det enda. Men noen av de siste kortene mine viser jeg her.
Ønsker dere en god uke!
Bursdagskort til gutt eller mann. Mannekort er ikke lett!
Dette har jeg tenkt som bryllupskort. Synes tandemen og kurven var så koselige.
4 kommentarer
Anbefalte kommentarer