Livet er godt og sårbart
Jeg fikk vel kanskje et lite sjokk da Tante Lillemor møtte meg i døren. Hun var blitt så tynn siden jeg så henne sist. Da var hun godt i stand.Men Tante Lillemor og Onkel Erling har en tung sorg å bære. Tormod, nest eldste sønnen døde uventet en måned før julaften.
Han ble bare 50 år, var aktiv i menighetsliv og arbeidsliv, Leder for en stor bedrift og godt likt av alle.
Helt uventet ble han dårlig og innlagt på Haukeland Sykehus. Hovedpulsåren var sprukket, og livet stod ikke til å redde.
Min onkel som er godt over 80 år, måtte igjen overta den store bedriften han hadde grunnlagt og overlatt til sønnen.
Det var godt å være sammen med disse to menneskene i ettermiddag, to som har betydd mye for meg i oppveksten. Denne gangen var også eldste sønn, Øyvind og hans kone Dorothee hjemme. Gode venner av oss. Resten av "klanen" var på sommerferie eller hadde sommerjobb.
På vei hjem stoppet vi på gravplassen, slik at jeg kunne besøke gravene til mine foreldre. Det var godt. Mamma og Pappa viste meg veien til Jesus og gav meg et livsgrunnlag som holder også i vanskelige situasjoner.
Så ble denne dagen en dag til ettertanke og fylt av takknemlighet for liv som er levd i overbevisning om en større tilhørighet.
2 kommentarer
Anbefalte kommentarer