En artig opplevelse
Når jeg reiser med toget mellom Brig og Visp (10 minutt), bruker jeg å strikke. Jeg får da unna noen omganger på den tiden, alt etter hvor omfangsrikt strikketøyet er. Folk ser på meg og tenker vel sitt. Men det gjør ikke noe. Jeg har glede av arbeidet mitt, og selv om jeg er den eneste som strikker, gjør ikke det noe.
Da jeg kom fra konfirmantundervisning i Visp i går, måtte jeg vente noen minutter på toget. Mens jeg stod på plattformen, kom et tog som skulle til Romanshorn, helt på andre kanten av landet. Da det stoppet, så jeg at ved viduet satt det 4 damer OG STRIKKET!
Etter en stund fikk vi øyekontakt. Jeg holdt tommelen opp og smilte til dem og viste med tegnspråk at jeg også strikket. De strålte, viste fram strikketøyet sitt og vinket da toget kjørte av gårde. Det var som om vi kjente hverandre, selv om vi aldri før har sett hverandre.
Joda. Jeg er altså ikke den eneste togstrikkeren i Sveits. 
Ha en flott dag, jenter!
11 kommentarer
Anbefalte kommentarer